WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ranheim Vestre

Fra WikiStrinda
Revisjon per 18. mai 2020 kl. 11:38 av Jan H (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ranheim vestre 2016
Foto: Jan Habberstad
Ranheim vestre
Widerøes luftfoto 1953

Ranheim Vestre, gnr 23 bnr 1, hørte gården Bakke kloster til inntil 1675. Den blev da tillikemed en hel del av klostrets øvrige jordeiendommer solgt til admiralitetsråd Johannes von Marcelius i Amsterdam.

Deretter var assessor Peter Høyer og efter ham hans sønn cancellieråd Markus Nissen Høyer eiere . Denne siste eide tillike østre og nedre Ranheim og begge gårdene Viken Nedre og Rønningen ved Ranheim. Iflg . Chr. Thaulow opførte Marcus N. Høyer en ny hovedbygning på vestre Ranheim, og den var svært stor og inneholdt en mengde rom, da han hadde det formål for øie at hans mange døtre kunde bo der efter hans død. Han hadde nemlig foruten 1 sønn, 7 døtre.

Ved en skjønnsforretning som en av de senere eiere, loitnant Hegermann lot avholde, var bygningen da 108 alen lang og taksertes for 800 riksdaler. Kun en del av værelsene var ordentlig innredet. Skjønnsmennene uttalte at det vilde være heldigst å fraskjære 34 alen på østre ende , hvilket Hegermann gjorde. Denne bygning nedbrente i 1895.

Den nuværende hovedbygning er oppført av Lauritz Jenssen den yngre. Hvorvidt nogen av Nissen døtre kom til å bli boende der, er ikke godt si. Somme av dem i alle fall blev gift og flyttet vel. Gården gikk forresten ganske snart ut av Høyerslektens eie. Etter Marcus N. Høyer blev hans sønn, løitnant Peter Høyer II eier i 1762. Til gården hørte da bl. a. 2 kvernemøller og 2 stampemøller samt flere husmannsplasser.

I 1793 blev Ranum vestre ved auksjon, forlangt av Peter Høyer, solgt til hoffagent Otto Sommer. Peter Høyer hadde tidligere solgt Vik-gårdene og Rønningen som hadde hørt hans far til. Den ene av gårdene nedre Viken og en del av Rønningen var kommet i Otto Sommers eie førenn han kjøpte Ranum vestre, og fra 1793 av blev nedre Viken matr.nr. 470 og en del av Rønningn matr.nr. 516 hørende under Ranum vestre og utgjør ett bruk sammen med denne gård, mens nedre Viken matr.nr , 469 og det øvrige av Rønningen kom på andre hender. Da den Nedre Viken-gård og den del av Rønningen som gikk inn i Ranum vestre , begge hadde grenset til Vikelven, fikk dermed Ranum vestre eiendomsretten på begge sider av elven.

Otto Sommers enke, Hanna, f. Meincke, solgte i 1796 Ranum vestre for 10000 riksdaler til løitnant Fredrik Christian Otto Hegermann, som i 1836 solgte til cand. theol. Lauritz Dorenfeldt Jenssen. Fra 1867 var dennes sønn ingeniør Lauritz Jenssen eier. Han var en meget driftig og dyktig jordbruker og meget benyttet i offentlige gjøremål. I 1880- 82 var han stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt. Da den store mølleindustri, som hørte gården til, ikke lenger viste sig lønnsom, nedla han denne og fikk omkring 1880 oprettet en cellulose- og papirfabrikk. I 1886 blev parsellen Ranheim Cellulosefabrikk særskilt skyldsatt og skjøte utstedt på denne parsell til fabrikken med en rekke forbehold og forpliktelser så vel for selger som kjøper.

Foruten kvernbruk og stampemøller fantes engang en kobbermølle ved Vikelven. I 1707 ses opprettet kontrakt mellem assessor Peter Høyer og kobberslagerne Peter Krap og Henrik Vessel angående denne kobbermølle. Den tilhørte i 1710 enkemadame Karen Tønder Hansen, som. var enke efter Jens Hansen Collin og nedbrente fullstendig i dette år. På hennes anmodning blev der i den anledning satt ekstrarett på Nedre Viken, hvor kobbermøllen hadde stått. En rekke vidner blev avhort for å få rede på hvordan brannen var opst3tt. Esten Viken som skulde ha hatt nattevakt i kobbermøllen, men hadde forlatt denne sin post om natten, blev dømt til å arbeide 2 måneder på Munkholmen festning samt til å betale til sognets fattige 4 riksdaler og i saksomkostningcr 2 riksdaler.

Ingeniør Lauritz Jenssen solgte i 1897 Ranheim Vestre til generalkonsul Christian Eilert Rask Christophersen for 200,000 kroner. I 1904 blev eiendommen kjøpt på auksjon i Christophersens konkursbo av A/S Ranheim Papirfabrikk.


Beskrivelse

Ranheim Vestre sett fra vest i januar 2010

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Gerd Søraa. Ranheim Papirfabrikk. Peterson Ranheim 2009