WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Presthus gård»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(11 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Presthus_gaard.jpg|right|thumb|250px|Presthus gård 2006<br>Foto: Trondheim kommune]]
[[Bilde:Presthus sett fra Ranheim.JPG|right|thumb|250px|Presthus gård sett fra Ranheim<br>Foto: Jan Habberstad 2014]][[Bilde:Presthus_gaard.jpg|right|thumb|250px|Presthus gård 2006<br>Foto: Trondheim kommune]]
'''Presthus gård''' (gnr 21/1, Presthusvegen 31) er gammel, og det finnes mange fortidsminner på gårdsvaldet, bl.a. flere gravhauger, gamle veifar, to bautasteiner og en gammel mur. Det nåværende navnet er fra middelalderen, og kan komme av at gården har vært prestegård; mer sannsynlig er det kanskje at den har vært eid av en prest eller et presteembete.  
'''Presthus gård''' (gnr 21/1, Presthusvegen 31) er gammel, og det finnes mange fortidsminner på gårdsvaldet, bl.a. flere gravhauger, gamle veifar, to bautasteiner og en gammel mur. Det nåværende navnet er fra middelalderen, og kan komme av at gården har vært prestegård; mer sannsynlig er det kanskje at den har vært eid av en prest eller et presteembete.  


I senmiddelalderen tilhørte gården [[Bakke kloster]], som den forble under til den 1762 ble solgt til leilendingen Roald Andersen. (Det har vært 5 eiere etter Roald Andersen)
I senmiddelalderen tilhørte gården [[Bakke kloster]], som den forble under til den i 1762 ble solgt til leilendingen Roald Andersen. (Det har vært 5 eiere etter Roald Andersen)


1866 hadde gården 450 daa dyrket mark. Til Presthus hørte husmannsplassene Holberg, Presthusdalen, Presthushaugen, Presthusmarken og Vigeråsen.
1866 hadde gården 450 daa dyrket mark. Til Presthus hørte husmannsplassene Holberg, Presthusdalen, Presthushaugen, Presthusmarken og Vigeråsen.


[[Erik Solberg]] var eier fra 1866. Solberg var født i Soknedalen i 1808 og eide tidligere Ferstad, Ugla og Lien på Byåsen. Sønnen, [[Gårdbruker Lars Solberg]] (09.05.1844 - 13.03.1922) overtok gården i 1875.
[[Erik Soelberg]] var eier fra 1866. Soelberg var født i Soknedalen i 1808 og eide tidligere [[Ferstad]], [[Ugla gård]] og [[Lian gård]] på Byåsen. Sønnen, [[Gårdbruker Lars Solberg]] (9.5.1844 - 13.3.1922) overtok gården i 1875.


I 1917 solgte Lars Solberg gården til ''Nordenfjeldske Landhusholdningsselskapers Innkjøps – og Salgsforening'' hvis navn nå er forandret til ''Felleskjøpet Agri''. Felleskjøpet benyttet gården som stamsædgård og forsøksgård.
I 1917 solgte Lars Soelberg gården til ''Nordenfjeldske Landhusholdningsselskapers Innkjøps – og Salgsforening'' hvis navn nå er forandret til [[Felleskjøpet i Trondheim|Felleskjøpet Agri]]. Felleskjøpet benyttet gården som stamsædgård og forsøksgård.


P.M. Nøkleby var bestyrer på Presthus 1918-20, Johannes Simonsen fra 1920-53, og Bernt Sirum fra 1953-57.
P.M. Nøkleby var bestyrer på Presthus 1918-20, deretter Johannes Simonsen (1887-1973) fra 1920-53, og Bernt Sirum fra 1953-57.


Hovedbygningen på Presthus er en velbevart [[trønderlån]].
Hovedbygningen på Presthus er en velbevart [[trønderlån]].


August 2005 åpnet Presthus gård barnehage på gården slik vi kjenner den i dag.
August 2005 åpnet [[Presthus barnehage]] med beliggenhet på gården.




Linje 23: Linje 23:
* 3. Knut Solem. Årbok 2008 Ranheim bydels museums historielag
* 3. Knut Solem. Årbok 2008 Ranheim bydels museums historielag


[[Kategori:Gård]]
[[Kategori:Gård]] [[Kategori:Gårdene i Strinda]] [[Kategori:Felleskjøpet]]
[[Kategori:Ranheimsområdet]][[Kategori:2005]]

Nåværende revisjon fra 18. feb. 2021 kl. 16:58

Presthus gård sett fra Ranheim
Foto: Jan Habberstad 2014
Presthus gård 2006
Foto: Trondheim kommune

Presthus gård (gnr 21/1, Presthusvegen 31) er gammel, og det finnes mange fortidsminner på gårdsvaldet, bl.a. flere gravhauger, gamle veifar, to bautasteiner og en gammel mur. Det nåværende navnet er fra middelalderen, og kan komme av at gården har vært prestegård; mer sannsynlig er det kanskje at den har vært eid av en prest eller et presteembete.

I senmiddelalderen tilhørte gården Bakke kloster, som den forble under til den i 1762 ble solgt til leilendingen Roald Andersen. (Det har vært 5 eiere etter Roald Andersen)

1866 hadde gården 450 daa dyrket mark. Til Presthus hørte husmannsplassene Holberg, Presthusdalen, Presthushaugen, Presthusmarken og Vigeråsen.

Erik Soelberg var eier fra 1866. Soelberg var født i Soknedalen i 1808 og eide tidligere Ferstad, Ugla gård og Lian gård på Byåsen. Sønnen, Gårdbruker Lars Solberg (9.5.1844 - 13.3.1922) overtok gården i 1875.

I 1917 solgte Lars Soelberg gården til Nordenfjeldske Landhusholdningsselskapers Innkjøps – og Salgsforening hvis navn nå er forandret til Felleskjøpet Agri. Felleskjøpet benyttet gården som stamsædgård og forsøksgård.

P.M. Nøkleby var bestyrer på Presthus 1918-20, deretter Johannes Simonsen (1887-1973) fra 1920-53, og Bernt Sirum fra 1953-57.

Hovedbygningen på Presthus er en velbevart trønderlån.

August 2005 åpnet Presthus barnehage med beliggenhet på gården.


Kilde

  • 1. Trondheim kommune
  • 2. Strinda bygdebok bind 1
  • 3. Knut Solem. Årbok 2008 Ranheim bydels museums historielag