WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Peter Schmidt

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Peter Schmidt

Kjøpmann og Eidsvollsmann Peter Schmidt (12.6.1782 i Trondhjem - 4.3.1845 sst) var sønn av kjøpmann Claus Christian Petersen Schmidt (1751–1831) og Johanne Christine Bech (1754–1840). Gift 25.7.1804 i Trondheim med Anna Sophie Grundt (23.4.1781–29.9.1866), datter av stadsmusikus i Trondheim Otto Jacob Grundt (død 1793) og hustru Anna Christina (død 1783). Bror av Olaus Michael Schmidt (1784–1851; se NBL1, bd. 12); farfar til Harald Hjalmar Schmidt (1853–93; se sst.).

Peter Schmidt var 2. representant for Trondheim ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 og en av byens ledende kjøpmenn fra 1803 og frem til forretningen gikk konkurs i 1820-årene.

Schmidts far var en av mange flensburgere som tok borgerskap i Trondheim på 1700-tallet. Både han og sønnen var såkalte «butikkjøpmenn», til forskjell fra de rike grossererne med brygger langs Søgaden. Men de var svært velstående. 1811 kunne Peter Schmidt donere 1000 riksdaler til det nye norske universitetet.

Under krigsårene 1807–14 vakte regjeringens politikk stadig misnøye blant Trondheims kjøpmenn. Borgerne utformet en skriftlig protest mot forordningen av 1812 om å tillate husundersøkelser for å stoppe omsetning av smuglervarer, og Schmidt og en annen kjøpmann ble sendt for å overbringe den til kongen. De kom så langt som til Christiania, der visestattholderen, prins Frederik av Hessen, måtte forsikre dem om at tiltakene ville bli begrensede.

De opposisjonelle tendensene i Trondheim kom på ny til syne under Christian Frederiks besøk i februar 1814. Schmidt medvirket nå til en adresse, ført i pennen av by- og rådstueskriver Carl Valentin Falsen, som uttrykte ønsket om at prinsen innkalte deputerte fra alle stender til «en Kongress» for å lage en konstitusjon for Norge. Adressen ble underskrevet av noen av de fremste borgere og embetsmenn, og biskop P. O. Bugge gav den sin moralske støtte. Så vidt vites, var dette første gang kravet om et konstitusjonelt styre ble reist på bredt grunnlag overfor Christian Frederik. Underskriverne våget riktignok ikke å overrekke adressen til prinsen direkte, men via stiftamtmann Trampe hadde han fått lese en avskrift, og hans overraskelse over det dristige utspillet la en klar demper på besøket.

Likevel kan adressen ha hatt avgjørende betydning for prinsens taktikk. Rett etter reisen til Trondheim innkalte han til notabelmøtet på Eidsvoll 16. februar, hvor han lot seg overbevise (av Georg Sverdrup) om å la seg velge til konge av folkets representanter fremfor å innta tronen i kraft av Kongelovens arverett.

Valget av deputerte til Riksforsamlingen fra Trondheim by ble komplisert. De som først ble valgt, nektet å motta valget, og også Schmidt, som var valgmann, motsatte seg å dra til Eidsvoll. Først etter overtalelse fra byens elite lyktes det å få Schmidt og justitiarius Rogert til å la seg velge. Uviljen er nok noe av forklaringen på den tilbakeholdenhet de to trønderne viste under selve Riksforsamlingen, enda Schmidt 18. april ble valgt inn i den viktige finanskomiteen. En tidligere antakelse om at han soknet til unionspartiet, synes imidlertid å være feil. Ved alle viktige avstemninger fulgte han selvstendighetspartiet.

Krisen etter Napoleonskrigene rammet trondheimskjøpmennene hardt. Schmidts far gikk konkurs 1817, selv var han plaget av kreditorer i mange år og måtte til slutt melde oppbud 1826. En periode prøvde han å starte en skole for handelsmenn i byen, og han utgav også et skrift i den anledning. Men han hadde en stor familie å forsørge, og redningen ble for ham som så mange andre å søke byens betalte administrative stillinger. Han var børskommissær 1833–42 og fra 1840 veier, måler og vraker samt konstituert inspektør ved Trondheims tukthus. Etter storbrannen 1841 ble han medlem av komiteen som skulle lage utkast til ny bygningslov for byen. Han var allment kjent som en raus person, en verdig representant for det gamle borgerskapets dyder og idealer.


Representanter fra Trøndelag til
Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814

Andreas Rogert - Peter Schmidt jr. - Lars Larsen Forsæth - Anders Rambech - Jacob Hersleb Darre - Hans Christian Midelfart - Hieronymus Heyerdahl - Sivert Paulsen Bratberg - Georg Ulrich Wasmuth - Daniel Larsen Schevig - Jacob Erik Lange - Helmer Andersen Gjedeboe - Frederik Hartvig Heidmann - Petter Jonsen Ertzgaard - Richard Floer


Se også

Kilde

  • 1. Halvdan Koht. Norsk biografisk leksikon, bind .., side 406
  • 2. Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963
  • 2. Wikipedia

Eksterne lenker