WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Pavebesøket i Trondheim 1989

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Pavebesøket i Trondheim 1989

Da pave Johannes Paul II (født Karol Józef Wojtyła) kom som pilegrim til Nidarosdomen 2. juni 1989 var han den første og til nå (2016) den eneste paven som har besøkt Norge og vår nasjonalhelligdom.

1. etappe

Flyet med Paven og hans følge landet på Værnes kl. 10.45. Kortesjen kjørte E6 til Trondheim og inn på Innherredsveien. Kortesjen svingte over Nidelv bru og fortsatte til Jernbanebrua nederst i Søndre gate, deretter over Jernbanebrua, bortover Fjordgata til Ravnkloa. Opp hele Munkegata til Nidarosdomen. Pavens bil kjørte helt frem til inngangen til kirka.

Foto: Johannes Paul II i Norden. Katolsk informasjonstjäst, Helsinki 1989


Felleskirkelig gudstjeneste i Nidarosdomen

Paven og Bremer i Nidarosdomen.
Foto: Adresseavisen
Daværende biskop i Nidaros, Kristen Kyrre Bremer hadde invitert til felles forbønnsgudstjeneste i Nidarosdomen.

Et av de mange høydepunkter under gudstjenesten var da pave Johannes Paul II avsluttet forbønns-sekvensen av gudstjenesten ved selv å be på norsk. Også den avsluttende velsignelsen sa Paven på norsk.

Skriftlesningene og forbønnene under gudstjenesten ble fremført av representanter fra ti ulike kirkesamfunn. Flere av dem ganske små i Norge. Størst «oppmerksomhet» vakte kanskje Tadros Edward Azer fra Den koptisk-ortodokse kirke. Han løftet etter sin kirkes skikk bibelen over hodet og messet frem sin skriftlesning på både koptisk og arabisk. Den koptisk-ortodokse kirke hadde i 1989 bare 15 medlemmer i Norge.

Det var mange kvinner representert blant skriftlesere og forbedere. Kanskje noterte representantene fra Vatikanet seg særlig skriftlesningen ved Inger Degerstrøm Celius, kvinnelig prest i den norske kirke. De øvrige skriftlesere var Tor L Rønneberg fra Baptistkirken, Inger Borgen fra Metodistkirken og Johannes Johansen fra Den ortodokse kirke. Pater Georg Müller fra den katolske kirke i Trondheim leste prekenteksten. Han stanset foran Paven på vei frem til lesepulten og mottok med bøyd hode pavens velsignelse og korsets tegn.

De fem forbederne var daværende domprost Finn Wagle, Marit Kromberg fra Kvekersamfunnet, Marit Berre fra Frelsesarmeen, Brian W. Horlock fra den anglikanske kirke og Adelaide Lund fra den tyske evangeliske kirke.


Dårlig bispeinteresse for gudstjenesten

Disse biskopene hadde sagt nei til å delta i den felleskirkelige gudstjenesten i Nidarosdomen

Disse var til stede


Politi i korkapper

Politi som korgutt.
Foto: Adresseavisen
De to korkappe-kledde mennene som fulgte tett bak pave Johannes Paul II og biskop Kristen Kyrre Bremer under prosesjonen inn og ut av Nidarosdomen, var tungt bevæpnede politifolk. De var iført domkorets burgunderfarvede kapper, men selv de vide foldene klarte ikke å skjule konturene av skuddklare maskinpistoler.

Tallrike andre sivilkledde politifolk og sikkerhetsvakter satt også rundt om i kirken - alle ytterst på sine benkerader. Adresseavisen så i farten minst 15-20 stykker, trolig var det langt flere.


2. etappe

Etter gudstjenesten kjørte kortesjen den korte etappen til St. Olav katolske kirke ved Elgeseter bru. I den katolske kirka spiste Paven en lett lunch.


Kirkekaffen ville alle ha

Først da gudstjenesten i Nidarosdomen var over, ble den planlagte festen på Torvet en virkelig folkefest. Mens messen pågikk, og fjernsynets sending flimret over en ikke vellykket storskjerm, samlet ikke torgmøtet flere mennesker enn et ordinært 17. mai-arrangement.

Men kirkekaffe ville alle ha, og Forsvarets mannskaper fikk nok å gjøre med å servere kaffe og kaker, brus og is. Torvet i Trondheim var avsperret område i noen timer på formiddagen. Etter at Pavens følge var passert, kunne folk bevege seg fritt i gatene og rundkjøringen, og når skydekket slapp solen gjennom, var det riktig trivelig rundt Olav Tryggvason-statuen. Norske flagg, Vatikanets flagg og flagget med Trondheimsrosen prydet flaggstengene, og Munkegata var pyntet med fargerike blomsteroppheng. Mennesker fra mange nasjoner møtte opp til folkearrangementet.

I tillegg til servering av forfriskninger, ble de fremmøtte vartet opp med mange fine kulturinnslag fra kortribunen og det store podiet som var satt opp for anledningen. Vietnamesiske ungdommer opptrådte med nydelig sang og musikk, et stort og vakkert bunadskledd kor sang, og det var helnorsk folkedans. I gatene rundt Torvet hadde Forsvarets mannskaper rigget seg til med store kaffebeholdere og et rikt utvalg småkaker.


3. etappe

Etter et par timers opphold i St. Olav katolske kirke kjørte pavefølget til Idrettsbygget ved NTH.


Katolsk messe

Paven kommer til Idrettsbygget.
Foto: Johannes Paul II i Norden.
Katolsk messe.
Foto: Johannes Paul II i Norden.
Paven sammen med barn etter messen.
Foto: Johannes Paul II i Norden.
Møtet mellom pave Johannes Paul II og Midt-Norges katolikker, hvor 37 hvitkledte barn med blomsterkrans i håret spilte hovedrollen, ble en uforglemmelig opplevelse for alle som var til stede. Varme, glede og fellesskap fylte Idrettsbygget ved NTH. Rammen rundt katolikkenes messe kunne nok ikke måle seg med Nidaroskatedralen i middelaldersk prakt. En gymnastikksal er en gymnastikksal selv om basketballkurvene var kamuflert med blomster. Men selv om rammen var enkel, så var salen med 1500 katolikker og spesielle gjester sammen med pave Johannes Paul II fylt av en helt spesiell nærhet som vil sitte i minnet hos de som var til stede.

I protestantiske Norge er ikke prester vant til å bli mottatt med klappsalver i gudstjenesten. Men gleden hos norske og utenlandske katolikker over for første gang å se sin åndelige leder her i en gymnastikksal langt mot nord var så stor at alle helt spontant klappet da Paven kom inn i Idrettsbyggets sal. Her var det for denne helt spesielle historiske anledningen bygd opp et podium med et enkelt alter hvor et kors var eneste utsmykning. Bispestolen fra St. Olavs kirke var båret opp hit til Paven. En tallrik skare av kardinaler fra Vatikanet, biskoper - til og med fra Edinburgh - og Midt-Norges prester satt sammen med ham på podiet. En sølvblank lesepult, hvor skriftlesningen forgikk, var også hentet fra den katolske kirken. Blomster i gult og hvitt — Pavens farger - gjorde rommet og messen vakker.

Men det som gjorde mest inntrykk var pave Johannes Paul II selv som utstrålte enkelhet, ekte varme og godhet. Visst hadde han den imponerende høye bispelue i hvitt og gull på hodet, visst var han pavelig å se til i sine festklær. Men de som var til stede glemte dette. De opplevde ham som en ydmyk mann med stor godhet. Fordypet i bønn satt han i bispestolen. Ofte holdt han hendene foran ansiktet. Om paveembedet sa han engang at det var et tungt kors å bære. Nå bærer han det selv.

Det største øyeblikket var da 37 katolske barn gikk frem til nattverdsbordet for første gang for å motta nattverden, og det fra selveste Paven. I sin preken til både barna og de voksne snakket han særlig om forholdet mellom nordmenn og innvandrere. Han understreket hvor viktig det er for nordmenn å fatte at innvandrerne som kommer hit vil berike vår nasjon.

- Norge er et rikt land. Mange folk ser med beundring på deres demokratiske samfunn. Men dere må ikke glemme barna, de syke, de handikappede og de gamle. Den beste gaven dere kan gi til barna er et menneskekjærlig hjerte. Et hjerte som er følsomt for det gode og det onde. Den beste gave du kan gi de syke, handikappede og gamle er den respekt du skylder dem som sønner og døtre av den samme himmelske fader. De fortjener din tid, din oppmerksomhet og kjærlighet, sa Paven. - Jeg vet at mange av dere som er her i dag savner deres hjemland, deres kultur og deres kirker. Her bor mange av dere langt fra Kirken og dere opplever hvordan det er å være en minoritet. Men jeg vil si dere at Paven, Kirkens universelle prest, elsker dere. Den gode hyrden kommer i Jesu navn, og dere har alle en spesiell plass i hans hjerte, sa pave Johannes Paul II.

Paven imponerte stort med sin norsk, han prekte på engelsk, men store deler av messen forrettet han på norsk. Til og med på godt norsk. Det var ikke bare de 37 barna som gikk til sitt første nattverdsmåltid som følte at de fikk møte Paven personlig. 100 katolikker fra Midt-Norge - ordenssøstre, menighetsråd og en rekke andre fikk også nattverden fra Paven selv mens de prester som deltok i messen gikk rundt i salen og delte ut nattverdsbrødet til resten av forsamlingen.


Korpsmusikk

Paven hilser på Åsheim skolekorps.
Foto: Johannes Paul II i Norden.
Seks av Trondheims skolekorps spilte til ære for Paven langs siste del av ruten gjennom byen. Det ble den reneste korpsstafetten fra Ravnkloa til Nidarosdomen og senere til St. Olav kirke og Idrettsbygget ved NTH.

På Ravnklobakken spilte Hallset skolekorps. Den pavelige kortesjen passerte Torvet til tonene fra Bispehaugen skolekorps. Steindal Skolekorps overtok fra Rådhustrappen like ved Nidarosdomen. Disse korpsene spilte fra kl. 10.45 til 11.30.

Ved den katolske kirken spilte Rye skolekorps fra kl. 12.00. Åsheim skoles musikkorps avsluttet «stafetten»» ved å spille for Paven ved ankomsten til messen i Idrettsbygget ved NTH. De spilte fra kl. 14.30.


Siste etappe

Etter messen i Idrettsbygget ved NTH bar det raskeste vei over NTH-platået til Torbjørn Bratts vei og Omkjøringsvegen og ut til Værnes.


Supertrygg E6

Med bare noen hundre meters mellomrom sto vaktsomme politifolk oppstilt langs pave Johannes Paul IIs 35 kilometer lange reiserute. Dette var den desidert lengste bilturen Paven la ut på under besøket i Norge. I god tid før Pavens ankomst og avreise ble veien sperret for all annen trafikk enn gjestenes kortesje og bussene med det store oppbudet av presse- og fjernsynsfolk.

Hver enkelt tjenestemann fra de lokale politikamrene hadde ansvaret for kontrollen med sin egen sone langs E6. Kumlokk ble åpnet, gårdsplasser finkjemmet og nysgjerrige tilskuere kontrollert. Dagen før ankomsten holdt politiet vakt ved Væretunnelen like øst for Trondheim for å se til at potensielle attentatmenn ikke gikk inn i tunnelen med sprengladninger eller våpen.

Alle bruer over veibanen ble dessuten ryddet for tilskuere av frykt for at noen skulle slippe gjenstander ned på Pavens kortesje. Politiet erklærte en 40 meters sikkerhetssone langs hele paveruten. Alle biler som fredag morgen stod parkert innenfor denne sonen ble tauet vekk.


Prislapp

Pavebesøket hadde en total prislapp for Trondheim kommune på 150.000 kroner. Beløpet inkluderte flagging i Munkegata og over Elgeseter bro, åtte store blomsterurner på Torvet rundt Olavsstatuen, blomsterkurver i lysstolper og utarbeidelsen av fyldige flerspråklige pressemapper som skulle presentere byen.

Mange av tiltakene innebærte en forskjønnelse av byen som også skulle gi en glede for befolkningen også etter pavebesøket.


Falleferdig hjørne ble revet

Adresseavisen 3.6.1989

Pavebesøket fikk fortgang i en husrivningssak. I mange år hadde den gamle «kinokafeen», trehuset på det nord-østre hjørnet av Bispegata og Prinsens gate, stått til forfall og forargelse.

Byens myndigheter hadde tidligere ikke tillatt riving, ettersom det ikke forelå planer om nybygg. Nå ble det imidlertid gitt dispensasjon, og huset ble jevnet med jorden og plassen ryddet før Paven kom.

Årsaken var at kommunen ikke ønsket dette falleferdige huset som «kulisse» på TV og i avisbilder i forbindelse med pavebesøket. Huset lå langs ruten Paven kjørte fra Nidarosdomen til den katolske kirke etter den store felleskirkelige gudstjenesten.


Imponert over varm velkomst

Representanter fra Vatikanets radio var imponert over den varme velkomsten pave Johannes Paul II fikk av trønderne. I motsetning til hva tilfellet var i Oslo torsdag, hvor det knapt fantes tilskuere langs Pavens rute, sto det folk og vinket til Paven og hans følge nesten hele veien fra Værnes til Trondheim. Mange steder vaiet det flagg til ære for besøket.

Også den økumeniske gudstjenesten høster lovord fra representanter for Pavens følge. Enkelte mente at gudstjenesten i Nidarosdomen var den fineste økumeniske gudstjenesten de noensinne hadde vært til stede på.


Kilde

  • Adresseavisen 25.5.1989
  • Arbeider-Avisa 25.5.1989
  • Adresseavisen 30.5.1989
  • Adresseavisen 3.6.1989
  • VG 3.6.1989