WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Ole Sivert Bragstad
Professor Ole Sivert Bragstad , (4.9.1868 i Inderøy- 10.3.1927 i Trondhjem ) elektroingeniør, var sønn av gaardbrukerSivert Pedersen Bragstad (1815- 71) og Margrete Kristiansdatter Volan (1829 - 1909),Gift i Trondhjem 29.7.1914 med Helga Ebbel, f. der 16.2.1877, datter av arkitekt Ole Falck Ebbel og Anna Elisabeth Brun.
Bragstad tilhørte en bondeslekt fra Nord-Trøndelag. Han tok examen artium 1890 og drog deretter til Tyskland for å studere ingeniørfag. Ingeniøreksamen ble avlagt ved den tekniske høyskolen i Dresden 1894. Bragstad konsentrerte seg om elektrotekniske fag, selv om elektroteknikk på denne tid ennå ikke var etablert som et eget studium. Bragstad arbeidet først som ingeniør ved etableringen av den første elektriske sporvei i Kristiania og fikk så erfaring som ingeniør ved Königsberg elektrisitetsverk i Øst-Preussen. 1897 ble han kalt til den tekniske høyskolen i Karlsruhe av den kjente professor E. Arnold. 1901 ble han dosent og 1905 ble han utnevnt til professor.
1908 drog Bragstad til USA og tok arbeid ved Westinghouse som i sin pionervirksomhet med å introdusere vekselstrømsystemer nok hadde glede av nordmannens teoretiske og tekniske innsikt. Oppholdet ble av relativ kort varighet. Norges tekniske høgskole (NTH) startet opp sin undervisning 1910 etter flere års forberedelse.
Bragstad ble som en av de fire første utnevnt til professor ved høyskolen i 1909 og ble også valgt som formann i høyskolens professorråd, i realiteten den første rektor ved NTH, selv om tittelen først ble brukt for etterfølgeren professor Sem Sæland. Bragstad arbeidet som professor ved NTH til sin død 1927.
Bragstad hører til blant pionerene i norsk elektroteknikk. Da han drog til Tyskland for å studere ingeniørfag, var elektroteknikk et ungt og umodent fag i sterk utvikling. Dette var på en tid da Edison fremdeles kjempet for likestrøm som mest egnet for distribusjon av elektrisk energi, mens den nye vekselstrøm etter hvert fikk fullstendig overtaket. I Tyskland etablerte den unge Bragstad seg hurtig som en av de ledende teoretikere. Dette vises bl.a. ved at han ble kalt til Karlsruhe, som den gang hadde det ledende teoretiske miljø. Han publiserte i denne perioden en lang rekke avhandlinger i tyske, britiske og østerrikske tidskrifter. Arbeidene gjelder generell elektroteknikk, vekselstrømteknikk, elektriske maskiner og transformatorer, og elektriske baner. Bragstad var også vitenskapelig medarbeider i det store tyske elektrotekniske samleverk som ble gitt ut under ledelse av professor Arnold. I en tid da det ennå var mulig å utgi slike samleverk, var han sammen med J. L. la Cour forfatter av det første bind, Theorie der Wechselströme.
Da NTH startet opp sin virksomhet, ledet Bragstad i den første tiden hele den faglige og praktiske oppbygging av virksomheten. Uten noen administrasjon fungerte Professorrådet under Bragstads ledelse både som et arbeidsutvalg og som NTHs øverste ledelse. Bragstads hovedinnsats var likevel oppbyggingen av det elektrotekniske studiet og av de elektrotekniske laboratorier. I de første årene tok oppbyggingen og gjennomføringen av undervisningen og laboratoriene all hans tid. I de senere år av sitt virke kunne han igjen dele sin tid mellom undervisning og forskning. Bragstads undervisningsopplegg preget elektroteknisk utdanning ved NTH til inn i 1950-årene.
Da den tekniske høyskolen i Karlsruhe feiret sitt 100-års jubileum i 1925, ble Bragstad utnevnt til æresdoktor der for sine banebrytende arbeider innen elektroteknikken. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Bragstad var personlig en beskjeden person som aldri fremholdt egen innsats. Studentene var nok stort sett ukjent med at det var hans egne originalarbeider de fikk gjennomgått på forelesningene. Han var høyt verdsatt både for sine grundige og klare forelesninger og for sin hjelpsomhet og vennesælhet.
Kilde
- 1. Norsk biografisk leksikon, bind II, s 132
- 2. Inge Johansen. Store norske leksikon