WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Nidaros (avis)

Fra WikiStrinda
Revisjon per 6. mar. 2018 kl. 14:20 av Jan H (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: Navigasjon, søk
Redaksjonen i Nidaros (1927)
Foto: Trondheim Byarkiv

Nidaros ble etablert i Trondheim i 1902 som Venstreavis og holdt det gående som dagsavis til 1957. Den byttet etter flere konkurser navn til Trondheimsavisa i 1989, før siste utgave kom ut i 1991. Nidaros ble startet ved at Dagspostens redaktør, Håkon Løken, tok med seg redaksjonen over til Nidaros. Han var blitt for radikal for Dagspostens eiere.

Nidaros ble raskt en dominerende og toneangivende avis i Trondheim og Sør-Trøndelag. Dagsposten og Adresseavisen var størst i Trondheim, mens Nidaros var størst utenfor byen, som tidlig på 1900-tallet var de mest folkerike delene i fylket.


Tapte navnestriden

Annonse fra "Julehilsen - Strinda 1933"

Trondheims berømte navnestrid i 1929, der striden stod om byen skulle hete «Trondhjem» eller «Nidaros» fikk også konsekvenser for byens aviser. De stod på hver sin side, men kampen var hardest mellom Nidaros og Adresseavisen (sistnevnte som het Trondhjems Adresseavis inntil 1927). Navnestriden endte forøvrig med kompromissforslaget «Trondheim».

Mens Nidaros ble den store taperen, vant nesten alle andre av byens aviser på striden, og særlig Adresseavisen. Nidaros ble utsatt for en total annonseboikott i 1929 som viste seg å bli ett av to nådestøt som skulle bety slutten for Nidaros. Nådestøt nummer to kom 13 år senere, da avisen ble stanset av den tyske okkupasjonsmyndigheten.


Stanset under krigen

Nidaros april 1944
Foto: Schrøderarkivet-Trøndelag Folkemuseum

Ved inngangen til andre verdenskrig hadde Trondheim fire aviser som var omtrent jevnstore, med Adresseavisen og Dagsposten som de to største, og Arbeider-Avisen og Nidaros som de to minste.

Dagsposten la helt om til en tyskvennlig linje og fikk fortsette å komme ut. Adresseavisen fikk innsatt den tyskvennlige redaktøren, Jacob Skylstad, som beholdt posisjon og kontroll over avisen så lenge krigen varte.

Både Nidaros og Arbeider-Avisa fortsatte å komme ut, men møtte snart på problemer. Arbeider-Avisa ble stanset for godt i januar 1941. Nidaros led samme skjebne 17. april. Årsaken til dette var en konkret hendelse der avisen ved en skjebnesvanger feil forbyttet navnene på Belfast og Dublin. Dermed slo avisen fast at tyskerne hadde bombet Dublin, hovedstaden i den nøytrale irske republikk. Denne feilen var uansett påskudd nok til å stanse avisen.

Da fredsdagen den 8. mai 1945 opprant, kom «Trondheims-Pressen» på gata, et fellesorgan laget av Adresseavisen, Arbeider-Avisa og Nidaros. Den ble produsert i Adresseavisen etter mildt press fra hjemmefronten som ville unngå for sterk konkurransevridning i forhold til de mange avisene som var blitt stanset. Mandag 14. mai var de ordinære avisene igjen på gata, med et opplag på rundt 30.000 for hver avis.

Dagsposten var ikke med på prosjektet, avisen hadde korrumpert seg selv ved frivillig å la seg nazifisere, og overlevde ikke freden. Den kristne «Dagsavisa» ble etablert på ruinene av Dagsposten, og fikk leve i ti år. I ly av kommunistenes nye popularitet så Ny Tid dagens lys i to år. Adresseavisen vokste voldsomt under krigen og overtok både abonnenter og annonsører som flyktet fra Dagsposten.

Mandag 14. mai var de ordinære Trondheimsavisene igjen på gata. Utgangspunktet var svært ulikt. Adresseavisen nøyde seg med å sparke den kommisarisk innsatte ledelsen. I Arbeider-Avisas var ingenting tilbake, men avisen kom likevel ut, takket være iherdig innsats fra tidligere medarbeidere og byens fagbevegelse.

Nidaros kunne starte avisproduksjonen med nesten intakt produksjonsutstyr som lojale medarbeidere hadde passet på som smeder under krigen.

I 1947 ble det daglig solgt vel 85.000 aviser i Trondheim. Adresseavisen (40.900), Arbeider-Avisen (21.800), Nidaros (13.200) og den nye Dagsavisa (vel 9.000) var tilbake etter at Ny Tid gikk inn.


Konkurs

Medarbeiderne i Nidaros forsøkte under ledelse av redaktør Gunnar Garbo å gi ut «Søndags-Ekspressen» som ukeavis i noen måneder. I 1959 var imidlertid Nidaros på gata igjen, først som ukeavis, fra 1980 to ganger i uka og fra 1987 med tre ukentlige utgaver.

Avisa var siden stiftelsen i 1902 eid av Nidaros og Trøndelagen A/S. Etter splittelsen av Venstre i 1972 (da Det Liberale Folkepartiets aksjonærer var i flertall) ble det stiftet et nytt aksjeselskap (Nidaros Avis A/S), og det gamle selskapet drev ren trykkerivirksomhet.

Avisen holdt hjulene i gang takket være innsatsvillige medarbeidere under Gerd Søraas ledelse, inntil Tove Fridén overtok som redaktør.

Mot slutten av 1987 var Nidaros på god vei til konkurs. Det åpnet seg en alternativ mulighet ved at det ble igangsatt forhandlinger med Dagbladet. Gerd Søraa, som nå var styreleder i Nidaros Avis A/S, øynet muligheter for en sterk samarbeidspartner. Dagbladet hadde blant annet blåst nytt liv i Nordmørsposten i Kristiansund. Det ble imidlertid ingen avtale, og Selskapet Nidaros Avis A/S gikk konkurs i 1987, og konkursboet ble overtatt av Sparebanken Midt-Norge og solgt til Ivar Koteng.

Med et opplag på vel 3.000, ble det igangsatt ny avis under samme navn. Den lokale eiendomsutvikler Ivar Koteng skjøt inn en million kroner, og ansatte bidro også med aksjekapital. Redaktør Tove Fridén og resten av staben fortsatte, nå med fullt fokus på Trondheim. Opplaget mer enn doblet seg, men selskapet tapte fremdeles penger. Etter en ny konkurs i 1989, ble navnet endret til «Trondheimsavisa» med første utgave 24. februar 1989. Navnestriden fra 1929 var for lengst blitt historie. Avisen levde videre i mindre enn to år under skiftende ledelse.


Søndagssatsing

Opplaget økte, annonsebudsjettet sprakk den rette veien og planene ble lagt for ny satsing. Avisen kom to ganger i uka, og nå ble planene lagt for avisnorges første søndagsavis på 70 år. Fra å komme ut to hverdager, kom avisen fra 26. august 1991 ut midt i uka og på søndag. Målet var å lage en søndagsavis som kunne selges i løssalg over hele landet. Prosjektet ble lansert i februar, så konkurrentene hadde god til til å planlegge mottrekk. Det kom fra et overraskende sted. Av alle valgte Dagbladet å lansere sin søndagsavis samme dag som Trondheimsavisa.

Trondheimsavisa var i salg to timer før Dagbladet, og suksessen uteble ikke. Ideen var å selge avisen over hele landet, og av den grunn fikk søndagsutgaven navnet Søndagsavisen. Hele opplaget på 12.000 ble solgt og opplaget økte fra søndag til søndag. For første gang på mange år tjente avisen penger. Søndagsavisen ble fort lagt merke til som en kvalitetsavis. Mens den første søndagsavisen til Dagbladet hadde førstesideoppslag om en lottomillionær, kunne Trondheimsavisa fortelle leserne hvordan Norge ble dratt inn i Gulfkrigen. Søndagsavisen hadde avtale med flere utenlandske aviser, og hadde flere sider utenriksdekning. Kvaliteten ble lagt merke til, og NRK kåret fort Trondheimsavisas søndagsutgave til den klart beste søndagsavisen i konkurranse med Dagbladet, VG og Adresseavisen.

I oktober hadde Adresseavisen lansert sin egen søndagsavis. Ledelsen i Adresseavisen, anført av administrerende direktør, hadde lenge ført hemmelige forhandlinger med ledelsen i Trondheimsavisa med det formål at lille Trondheimsavisa skulle lage deres søndagsutgave. Med andre ord ønsket Adressavisens ledelse å kjøpe Trondheimsavisa. [1]

Avisen slet med økonomiske problemer, og redaktør Christian Larssen gikk over i en stilling som ulønnet redaktør. Åge Winge - en av journalistene som var sentral i arbeidet med å lage den nye søndagsavisen - ble konstituert som ny redaktør. Journalist Eskil Engdal gikk inn som redaksjonsekretær.

Den 9. desember 1990 kom siste utgave av Trondheimsavisa og satte ett endelig punktum for en nesten 90-årig avistradisjon, som ble startet 16. juni 1902 i Trondheim med en annonse i Adresseavisen. Det var også Adresseavisen som kunne fortelle Trondheimsavisas lesere at styret i Trondheimsavisa hadde begjært konkurs. I tillegg sørget Adresseavisen for at Trondheimsavisas abonnenter fikk Søndags-Adressa så lenge abonnementet på Trondheimsavisa var betalt - men det varte ikke lenge: Tre måneder etter "Trondheimsavisa" gikk inn, ga Adresseavisen opp sin søndagsavis i mars 1991 - etter å ha tapt over 20 millioner kroner på prosjektet.


Gerd Søraa forteller til WikiStrinda

Jeg har en morsom historie om red. sekr. Eirik Sundvor fra et morgenmøte i redaksjonen jeg selv var med på. I forbindelse med frigjøringa av Finnmark i 1944 feiret Kompani Linge i Trondheim, med biskop Fjellbu som fremstående gjest - han var jo med da de første norske tropper satte foten på norsk jord. Som vanlig var det snakk om hvem som skulle dekke begivenheten, og så kom redaktør Einar Døhl (han brukte denne tittelen fordi han var redaktør i Godtemplarbladet), med følgende spørsmål: "Men du Sundvor, du var vel med den dagen? Stas, ros og fremhevelse av egen person var det verste strilen Sundvor visste, og han svarte kontant: "Eg? Nei, eg kom dagen føre eg!" At jubileet angikk ham var fjernt for ham, men svaret betyr jo at han kom før "de første".

Det var forøvrig Sundvor som tilbrakte netter i sin lille Austin utenfor Kristiansten festning for å bli først med nyheten om at Henry Oliver Rinnan var skutt. Nidaros var fortsatt byens fremste nyhetsavis -tross fattigdommen. Avisa var jo også først på gata med nyheten om at tyskerne hadde inntatt Trondheim i 1940. En typograf på heimveg fra nattskift ringte til Sundvor - gikk tilbake til jobben, og de satte i gang med å lage ekstraavis.



Redaktører

  • Håkon Løken 1902-1910
  • Atle Øgaard 1910-1911
  • Hans Jakob Godager 1911
  • Kr. Aug. Retvedt 1911-1917
  • Hjørvard Torsvik 1917-1930
  • Olav Røgeberg 1930-1937
  • Fredrik Lützow Holm 1937-1941 og 1945
  • Kåre Fasting 1945-1949
  • Henrik Mykkeltveit 1950-1954
  • Gunnar Garbo 1954-57
  • Einar Døhl 1959-65
  • Håkon Viggen 1965-68
  • Steinar Skjetne 1968
  • Magnhild Hole 1968-1973
  • Erling Schjølberg 1973-74
  • Gerd Søraa 1974-1984
  • Tove Fridén 1984-1989
  • Egil Hofsli 1989
  • Christian Larssen 1989-1991
  • Åge Winge (kst.) 1991

Referanser

  1. Frode S. Eriksen: Avisliv - og død i Trondheim: strategier for å lykkes i konkurransen mot en nummer-en avis, Oslo, 1995.


Kilde