WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Nidar»
m (Nidar Bergene flyttet til Nidar) |
|||
| (21 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Nidar | [[Bilde:Nidar i Ulstadløkkveien 15-17-UBT-TO-081179.jpg|thumb|Nidar i Ulstadløkkveien 15-17]][[Bilde:Nidar 1966.jpg|thumb|250px|Nidar 1966<br><small>Foto: [http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/3895890996/in/set-72157615072118673/ Trondheim Byarkiv]</small>]][[Bilde:Nidar.JPG|thumb|250px|Nidar november 2008<br /><small>Foto: Jan Habberstad</small>]] | ||
'''Nidar''', Bromstadvegen 2, ble grunnlagt i 1912, og flyttet i 1959 til sin beliggenhet ved [[Strindheim]]. | [[Fil:Nidarreklame 1929.JPG|miniatyr|Nidarreklame på en murgård på [[Reina]] 1929]] | ||
'''Nidar''', Bromstadvegen 2, ble grunnlagt i 1912. bedriften lå i den første tiden i [[Ulstadløkkveien]] 15-17 på [[Lademoen]], og flyttet i 1959 til sin beliggenhet ved [[Strindheim]].[[Kategori:1959]] | |||
Fire bedrifter i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri dannet opptakten til bedriften. Den eldste av de fire, '''Kielland fabrikker a/s''' ble etablert allerede i 1891 av Erling Kielland. Noen år senere, rundt 1899 valgte trondhjemmeren [[Lorentz Erbe]] å utvidesin forretningsvirksomhet. Først med etableringen av '''A/S Trondhjems Dropsfabrik''',et par år etter kom '''A/S Trondhjems Kjexfabrik'''. Skiensgutten Anders O. Bergene valgte tidlig å prøve lykken i hovedstaden Christiania | [[Kategori:1970]][[Kategori:1975]][[Kategori:1980]] | ||
Fire bedrifter i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri dannet opptakten til bedriften. Den eldste av de fire, '''Kielland fabrikker a/s''' ble etablert allerede i 1891 av Erling Kielland. Noen år senere, rundt 1899 valgte trondhjemmeren [[Lorentz Bertram Erbe]] å utvidesin forretningsvirksomhet. Først med etableringen av '''A/S Trondhjems Dropsfabrik''', et par år etter kom '''A/S Trondhjems Kjexfabrik'''. Skiensgutten Anders O. Bergene valgte tidlig å prøve lykken i hovedstaden Christiania | |||
hvor han etter kort tid var etablert med egen kolonialforretning. Samtidig produserte han drops i stor stil. I året 1906, ett år før han kunne markere sitt 25 årsjubileum som selvstendig næringsdrivende, kjøpte Bergene lokalene etter en fallert | hvor han etter kort tid var etablert med egen kolonialforretning. Samtidig produserte han drops i stor stil. I året 1906, ett år før han kunne markere sitt 25 årsjubileum som selvstendig næringsdrivende, kjøpte Bergene lokalene etter en fallert | ||
sjokoladefabrikk og etablerte '''A.Bergene Chokoladefabrik'''. | sjokoladefabrikk og etablerte '''A.Bergene Chokoladefabrik'''. | ||
[[Bilde:Annonse nidar.jpg|thumb|Annonse i Trondhjems Turistforening Årbok 1948]] | |||
Mest fascinerende er likevel historien om den kronglete etableringen av sjokoladefabrikken som var tiltenkt «Munken» som firmanavn. Da dette navnet allerede var registrert av andre valgte stifterne «Nidar» som navn på det nye firmaet. | Mest fascinerende er likevel historien om den kronglete etableringen av sjokoladefabrikken som var tiltenkt «Munken» som firmanavn. Da dette navnet allerede var registrert av andre valgte stifterne «Nidar» som navn på det nye firmaet. | ||
Det var den tidligere selgeren hos Freia i Oslo, [[Emil Nilsson]] som først lanserte | Det var den tidligere selgeren hos Freia i Oslo, [[Emil Nilsson]] som først lanserte den dristige planen om en sjokoladefabrikk for lokale forretningsmenn i Trondhjem. Etter flere års planlegging og stadig behov for utvidelser av aksjekapitalen kunne | ||
den nye fabrikken i Ulstadløkkvegen på [[Lademoen]] tas i bruk i året 1915. | den nye fabrikken i [[Ulstadløkken]] gård i Ulstadløkkvegen på [[Lademoen]] tas i bruk i året 1915. | ||
Nidar opplevde nærmest en «flying start» de første årene frem mot sammenbruddeti den internasjonale økonomien. Politisk uro med verdenskrig og totalt kaos i samfunnsøkonomien skapte turbulente tider. For Nidar og flere andre norske | Nidar opplevde nærmest en «flying start» de første årene frem mot sammenbruddeti den internasjonale økonomien. Politisk uro med verdenskrig og totalt kaos i samfunnsøkonomien skapte turbulente tider. For Nidar og flere andre norske | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
Etter siste verdenskrigen løsnet det igjen for Nidar, og i 1959 kunne bedriften flytte produksjon og kontorer til eget bygg på Leangen. Bedriften var bra gjennom nedgangstidene og alle prognoser pekte i riktig retning. På nyåret 1970 kom meldingen om at de to trondheimsbedriftene '''Erbe''' og '''Nidar''' hadde valgt å slå seg sammen. Få år senere tok de daværende eierne av '''Kielland Fabrikker A/S''' kontakt med Nidar-Erbe med tanke på en eventuell sammenslåing. I 1975 var også denne fusjonen et faktum. Nidar-Erbe kunne notere seg for produksjonsrekord på 6.400 tonn, og en omsetning som steg fra 80 til 127 millioner kroner. | Etter siste verdenskrigen løsnet det igjen for Nidar, og i 1959 kunne bedriften flytte produksjon og kontorer til eget bygg på Leangen. Bedriften var bra gjennom nedgangstidene og alle prognoser pekte i riktig retning. På nyåret 1970 kom meldingen om at de to trondheimsbedriftene '''Erbe''' og '''Nidar''' hadde valgt å slå seg sammen. Få år senere tok de daværende eierne av '''Kielland Fabrikker A/S''' kontakt med Nidar-Erbe med tanke på en eventuell sammenslåing. I 1975 var også denne fusjonen et faktum. Nidar-Erbe kunne notere seg for produksjonsrekord på 6.400 tonn, og en omsetning som steg fra 80 til 127 millioner kroner. | ||
I 1980 fusjonerte Nidar-Erbe i Trondheim med den tradisjonsrike sjokoladefabrikken Bergene i Oslo til A/S Nidar Bergene. Det fusjonerte selskapet ble overtatt av Nora Industrier under navnet Nidar AS i 1987. | I 1980 fusjonerte Nidar-Erbe i Trondheim med den tradisjonsrike sjokoladefabrikken Bergene i Oslo til A/S Nidar Bergene. Det fusjonerte selskapet ble overtatt av Nora Industrier under navnet Nidar AS i 1987. Siden 1991 er Nidar et heleid datterselskap av Orkla ASA og inngår i Orklakonsernets merkevaredivisjon Orkla Brands. | ||
En større trøndersk fusjon som omfattet ''' [[E.C.Dahls bryggeri]] ''', '''Gimsøy- Kloster''', '''Joker Is''' og hermetikkprodusenten '''Thermex''' i Namsos ble realisert under konsernnavnet '''Nidar a/s'''. Umiddelbart etter at denne etableringen var en realitet kom næringsmiddelgiganten '''Nora Industrier''' på banen. Gjennom oppkjøp av aksjer skaffet | En større trøndersk fusjon som omfattet ''' [[E.C.Dahls bryggeri]] ''', '''Gimsøy- Kloster''', '''Joker Is''' og hermetikkprodusenten '''Thermex''' i Namsos ble realisert under konsernnavnet '''Nidar a/s'''. Umiddelbart etter at denne etableringen var en realitet kom næringsmiddelgiganten '''Nora Industrier''' på banen. Gjennom oppkjøp av aksjer skaffet | ||
Nora seg kontroll over Nidar a/s og gjennomførte en omorganisering av bedriftene. Bryggerivirksomheten ble lagt inn under '''Ringnes''', iskremfabrikken ble solgt ut, mens sjokoladeproduksjonen ble egen divisjon i kjempekonsernet. | Nora seg kontroll over Nidar a/s og gjennomførte en omorganisering av bedriftene. Bryggerivirksomheten ble lagt inn under '''Ringnes''', iskremfabrikken ble solgt ut, mens sjokoladeproduksjonen ble egen divisjon i kjempekonsernet. | ||
I 1994 ble det besluttet at all distribusjon av Nidar Bergenes produkter skal skje via dagligvaregrossistene. Dette fører til store endringer i salgsorganisasjon som gjennom alle år har solgt og levert varene direkte til detaljistene over hele landet. | I 1994 ble det besluttet at all distribusjon av Nidar Bergenes produkter skal skje via dagligvaregrossistene. Dette fører til store endringer i salgsorganisasjon som gjennom alle år har solgt og levert varene direkte til detaljistene over hele landet. | ||
I 2012 fikk NIDAR prisen som årets matvareprodusent, der NHO stod for kåringen. | |||
------------------- | ------------------- | ||
Historien ovenfor ble gjengitt i 100 års jubileumsberetningen til Trondheim Kjøpmannsforening i 1994.<br /> | Historien ovenfor ble gjengitt i 100 års jubileumsberetningen til Trondheim Kjøpmannsforening i 1994.<br /><br /> | ||
Logoer gjennom tidene | |||
[[Bilde: | [[Bilde:Nidarlogo1.jpg|Logoer gjennom tidene]] | ||
[[Bilde:Nidarlogo2.jpg|350px|Logoer gjennom tidene]] | |||
| Linje 41: | Linje 46: | ||
* 1. Trondheim Kjøpmannsforening 1894-1994 | * 1. Trondheim Kjøpmannsforening 1894-1994 | ||
* 2. Trondheim Byleksikon | * 2. Trondheim Byleksikon | ||
* 3. Knut Krogshus. Nidar 100 år. Artikkel i Årbok 2012 Strinda den gang da. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http:// | *[http://www.nidar.no/ Nidar] | ||
[[Kategori:Bedrift]] | [[Kategori:Bedrift]] | ||
[[Kategori:Bromstadvegen]][[Kategori:Innherredsveien]][[Kategori:Historiske bygninger i Trondheim]] | |||
[[Kategori:1912]] | |||
[[Kategori:2012]][[Kategori:1915]][[Kategori:1959]][[Kategori:1970]][[Kategori:1975]][[Kategori:1980]] | |||
[[Kategori:Annonser]] | |||
Revisjonen fra 23. apr. 2017 kl. 12:25
Nidar, Bromstadvegen 2, ble grunnlagt i 1912. bedriften lå i den første tiden i Ulstadløkkveien 15-17 på Lademoen, og flyttet i 1959 til sin beliggenhet ved Strindheim. Fire bedrifter i norsk nærings- og nytelsesmiddelindustri dannet opptakten til bedriften. Den eldste av de fire, Kielland fabrikker a/s ble etablert allerede i 1891 av Erling Kielland. Noen år senere, rundt 1899 valgte trondhjemmeren Lorentz Bertram Erbe å utvidesin forretningsvirksomhet. Først med etableringen av A/S Trondhjems Dropsfabrik, et par år etter kom A/S Trondhjems Kjexfabrik. Skiensgutten Anders O. Bergene valgte tidlig å prøve lykken i hovedstaden Christiania hvor han etter kort tid var etablert med egen kolonialforretning. Samtidig produserte han drops i stor stil. I året 1906, ett år før han kunne markere sitt 25 årsjubileum som selvstendig næringsdrivende, kjøpte Bergene lokalene etter en fallert sjokoladefabrikk og etablerte A.Bergene Chokoladefabrik.
Mest fascinerende er likevel historien om den kronglete etableringen av sjokoladefabrikken som var tiltenkt «Munken» som firmanavn. Da dette navnet allerede var registrert av andre valgte stifterne «Nidar» som navn på det nye firmaet. Det var den tidligere selgeren hos Freia i Oslo, Emil Nilsson som først lanserte den dristige planen om en sjokoladefabrikk for lokale forretningsmenn i Trondhjem. Etter flere års planlegging og stadig behov for utvidelser av aksjekapitalen kunne den nye fabrikken i Ulstadløkken gård i Ulstadløkkvegen på Lademoen tas i bruk i året 1915.
Nidar opplevde nærmest en «flying start» de første årene frem mot sammenbruddeti den internasjonale økonomien. Politisk uro med verdenskrig og totalt kaos i samfunnsøkonomien skapte turbulente tider. For Nidar og flere andre norske bedrifter betydde det at en positiv salgsutvikling snudde katastrofalt. Gjennom syv magre år kjempet ledelsen og de ansatte ved Nidar for å overleve som bedrift. Direktør Karl Oluf Karlsen og styrets medlemmer reduserte sine lønninger og honorarer samtidig med at de ansatte måtte godta kutt i sine lønninger.
Under den tyske okkupasjonen fikk Nidar merke at også en lokal sjokoladeprodusent var interessant for herrefolket. Direktør Karlsens motstand mot NS-dominans blant de ansatte ved fabrikken førte til arrestasjon, og senere avskjedigelse. Underveis i eventyret om norske sukkervare- og sjokoladeprodusenter har det vært mange skjær i sjøen. Opphevingen av de strenge, nærmest proteksjonistiske importregler og urimelig høye sukkeravgifter gjorde sitt til å skape vanskelige konkurranseforhold for de norske fabrikkene.
Etter siste verdenskrigen løsnet det igjen for Nidar, og i 1959 kunne bedriften flytte produksjon og kontorer til eget bygg på Leangen. Bedriften var bra gjennom nedgangstidene og alle prognoser pekte i riktig retning. På nyåret 1970 kom meldingen om at de to trondheimsbedriftene Erbe og Nidar hadde valgt å slå seg sammen. Få år senere tok de daværende eierne av Kielland Fabrikker A/S kontakt med Nidar-Erbe med tanke på en eventuell sammenslåing. I 1975 var også denne fusjonen et faktum. Nidar-Erbe kunne notere seg for produksjonsrekord på 6.400 tonn, og en omsetning som steg fra 80 til 127 millioner kroner.
I 1980 fusjonerte Nidar-Erbe i Trondheim med den tradisjonsrike sjokoladefabrikken Bergene i Oslo til A/S Nidar Bergene. Det fusjonerte selskapet ble overtatt av Nora Industrier under navnet Nidar AS i 1987. Siden 1991 er Nidar et heleid datterselskap av Orkla ASA og inngår i Orklakonsernets merkevaredivisjon Orkla Brands.
En større trøndersk fusjon som omfattet E.C.Dahls bryggeri , Gimsøy- Kloster, Joker Is og hermetikkprodusenten Thermex i Namsos ble realisert under konsernnavnet Nidar a/s. Umiddelbart etter at denne etableringen var en realitet kom næringsmiddelgiganten Nora Industrier på banen. Gjennom oppkjøp av aksjer skaffet Nora seg kontroll over Nidar a/s og gjennomførte en omorganisering av bedriftene. Bryggerivirksomheten ble lagt inn under Ringnes, iskremfabrikken ble solgt ut, mens sjokoladeproduksjonen ble egen divisjon i kjempekonsernet.
I 1994 ble det besluttet at all distribusjon av Nidar Bergenes produkter skal skje via dagligvaregrossistene. Dette fører til store endringer i salgsorganisasjon som gjennom alle år har solgt og levert varene direkte til detaljistene over hele landet.
I 2012 fikk NIDAR prisen som årets matvareprodusent, der NHO stod for kåringen.
Historien ovenfor ble gjengitt i 100 års jubileumsberetningen til Trondheim Kjøpmannsforening i 1994.
Logoer gjennom tidene
Kilder
- 1. Trondheim Kjøpmannsforening 1894-1994
- 2. Trondheim Byleksikon
- 3. Knut Krogshus. Nidar 100 år. Artikkel i Årbok 2012 Strinda den gang da.