WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Munkvoll

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Munkvoll gård
Munkvoll rehabsenter
Foto Jan Habberstad 2009
Munkvoll utvikling.jpg
Munkvoll gård 2015. Foto: Jan Habberstad
Munkvoll gård ,gnr 97/1,løpenr. 280, tilhørte i eldre tid Holms (Nidarholms) munkekloster.

Derav har gården fått sitt navn. Dette skrives i 1590 Munckeuoldlt, i 1624 Munchuold, i 1667 Munchewold. Senere blev Munkvoll i likhet med meget annet kirke- og klostergods inndratt som statens, kongens eie. Som bruker (leilending) er i 1610- 1620 nevnt Oluff, i 1645 Peder Munckvold. Ved kvegskattemanntallet i 1657 nevnes som bruker Peder Matsen, Han var rådmann i Trondhjem, og det er vel rimelig å anta at han tillike var eier av gården. Men i jordboken fra 1661 opføres den som kongens eiendom,

I 1664 blev Munkvoll solgt til borgermester Anders Olsens enke i Fredriksstad. Senere hørte gården til Christopher Caspersen Schøller, og i jordboken for 1683 er hans enke opført som eier. Fra 1691 var president i Trondhjem Lars Brix eier og etter ham hans enke. I folketellingen for 1701 er om Munkvoll oplyst: "Ingen opsitter. Brukes av salig præsident Brix's enke til avlsgård". l husmann hørte da under gården. Senere skal gården ha tilhørt en kaptein Coldevin. Han nevnes som eier i 1723. I 1730 tilhørte den Rådstuskriver Fredr. Bech og efter ham hans enke Catharina Bech.

Hun solgte i 1133 den halve del av gården samt den halve del i husene til Jon Pedersen Storugla for 120 riksdaler, men med forbehold om forkjøpsrett forsåvidt han vilde selge sin del av gården igjen. Denne del må også senere være kommet i hennes eie igjen. Catharina Bech solgte nemlig i 1748 hele Munkvoll gård til sin bror rådmann Haas Hornemann for 400 riksdaler. Efter ham var hans enke eier. Ved auksjon i hennes stervbo blev gården i 1713 solgt til generalveimester Nicolai Frederik Krogh for 1420 riksdaler 2 ort. Han var fra 1778 også eier av Kystad. I 1797 blev oprettet en kontrakt mellem generalveinester Krohg som eier av Munkvoll og Kystad samt madame Heide som eier av Selsbakk Nordre og Mans Selsbakk som eier av Selsbakk Nedre angående grenselinjene mellem disse gårders utmark, og blev det heri bestemt at Krohg skulde la opsette et gjerde efter en i kontrakten nærmere bestemt grenselinje mellem hans eindommer på den ene side ogSelsbakkgårdene på den annen side.

Ved folketellingen i 1801 er om Munkvoll oplyst at den tilhørte oberst og generalveimester Krohg. 69 år gammel. Det samlede folketall på eiendommen var 41, hvorav 7 tjenestedrenger, 10 tjenestepiker og 2 husmenn med jord. Generalveimester Krohg opførte nye bygninger på Munkvoll hvis hus før var larvelige. Hans enke Anna. f. Meincke, beholdt gården til 1805 og overdrog den da til svigersønnen professor, senere statsråd Christian Krohg. Christian Krohg var født på øvre Romerike i 1777 og var sønn av Georg Anton Krohg, som var generalveimester sønnenfjells. Christian Krohg blev juridisk candidat i 1797. i 1800 adjunkt ved del juridiske fakultet i Kjøbenhavn og i 1803 professor i lovkyndighet. Fra 1804 var han assessor ved stiftsoverretten i Trondhjem og blev herfra i 1814 valgt til medlem av det overordentlige storting. Blev i november 1814 utnevnt til statsråd og opholdt sig som sådan i Stockholm i årene 1815 og 1816. Fra 1818 var han entlediget som statsråd for å overta, utarbeidelsen av forslag til en ny straffelov. Han døde i 1828 under sitt ophold i Kristiania som stortingsmann. Krohg var ansett som en av Norges største og beste menn i sin tid. Det norske folk reiste ham en minnestøtte (Krohgstøtten) i hovedstaden. Han blev også eier av den ene av Hoem-gårdene som efter hans forlangende av matrikkelkommisjonen i 1819 blev innlemmet i Munkvoll og nu utgjør ett bruk med Munkvoll. Lkeledes blev en mindre parsell av Kystad på 18 markl. innlemmet i Munkvoll.

Efter statsråd Krohgs død beholdt hans enke Stinchen, f. Meincke Krohg. Munkvoll til 1834 og overdrog da gården til sin sønn student Gabriel Hofgård Krohg for 9000 spesiedaler. Han solgte den i 1842 til gårdbruker Peder Anderssen Gravrok for 11000 spesiedaler. I følge beslutning av Søndre Trondhjems amtsformannskap i 1846 blev Munkvoll av amtet da innkjøpt for 13000 spesiedaler til landbruksskolegård og tilhørte som sådan amtet til 1860. Den første bestyrer av landbruksskolen på Munkvoll var Fredrik Solem. Det sies om ham at han var en overmåte flink teoretiker, hvis undervisning var klar og grei. Men med gårdsdriften gikk det ikke så godt som ønskelig. Solem fratrådte som bestyrer i 1858, og kandidat Johannes Midelfart ble ansatt etter ham. Imidlertid var man kommet til den anskuelse at Munkvoll var mindre skikket som landbruksskolegård, og så blev Rotvoll Øvre i 1859 innkjøpt til dette bruk, Munkvoll solgtes da til løitnant, senere kaptein, Hans Emil Stabell. Han var gift med en datter av Harald KroghSelsbakk Nordre.

Av Munkvoll er blitt frasolgt en parsell. Denne utskilte parsell er lagt til bruket Nydalens mølle.

Munkvoll blev i 1905 av Hans Emil Leonard Stabells enke solgt til sønnen Bjarne Stabell for 43000 kroner. Bjarne Stabell solgte i 1917 til A/S Gråkallbanen for 150000 kroner. I 1918 kjøpte arkitekt Gunnar Stabell hovedbølet, husene med ca. 100 mål jord.

I 1932 var det 169 bruk under det gamle Munkvoll. Det meste av disse villaer og hytter er bygget etter 1920.

Norges Handicapforbund fikk etablert Trøndelag Vanførehjem som ble åpnet på Munkvoll 28. mai 1960. Vanførehjemmet ble senere solgt til Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Munkvoll rehabiliteringssenter ble en del av Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs Hospital. Her ble drevet spesialisert rehabilitering til pasienter med ervervet hjerneskade, og pasientene var i hovedsak i yrkesaktiv alder (18-67 år.)

I 2008 ønsker St. Olafs hotell å selge Munkvoll gård, og eiendomsmeglere har under utvikling utbyggingsplaner for området. I 2015 er utbyggingen i gang og de første beboere er flyttet inn.

Se også

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Trondheim byleksikon