WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Mostadmark Jernverks Venner»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Navn|thumb|Ny dam Foldsjøen 1985. Foto: Jan Habberstad]] '''Mostadmark Jernverks Venner'''. Stiftet 1985.
[[Bilde:Dam Foldsjø 1986.jpg|thumb|Ny dam Foldsjøen 1986. Foto: Jan Habberstad]] '''Mostadmark Jernverks Venner'''. Stiftet 1985.


Lagets formål er å ta vare på restene etter jernverket som lå ved utløpet av Foldsjøen, og å stille dette på best mulig måte til disposisjon for friluftsliv og studieformål.
Lagets formål er å ta vare på restene etter jernverket som lå ved utløpet av Foldsjøen, og å stille dette på best mulig måte til disposisjon for friluftsliv og studieformål.

Revisjonen fra 7. jan. 2017 kl. 10:40

Ny dam Foldsjøen 1986. Foto: Jan Habberstad

Mostadmark Jernverks Venner. Stiftet 1985.

Lagets formål er å ta vare på restene etter jernverket som lå ved utløpet av Foldsjøen, og å stille dette på best mulig måte til disposisjon for friluftsliv og studieformål.

Laget har et museum i Contoir-bygningen som ligger på jernverkets område. Her holder man åpent museum og serverer vafler og kaffe alle søndager i juli og august. Fra tid til annen arrangeres "Åpen Dag" med “Historisk Skuespill” og aktiviteter for barn og voksne.

Mostadmark jernverk som ble drevet i tre perioder fra 1653 til 1880, var det eneste jernverk av betydning nord for Dovre.


Mostadmark jernverk regnes som det tredje mest bevaringsverdige jernverk i landet. På området finner vi bygninger på selve Verksgården, noen mindre hus og ruiner på verkstomta. I området er det en fin sti og det er satt opp informasjons-plakater.


Det første anlegget ble bygget i perioden 1655-57. I 1695 stanset driften etter at Verket hadde gått konkurs. Produksjonen av jern var i den første perioden sterkt knyttet opp til produksjon av krigsmateriell, kuler og granater og stangjern til festningsanlegg i Trondheimsområdet, blant annet til Munkholmen og Kristiansten.


I 1758 ble driften tatt opp på ny av etatsråd Mølmann og andre deleiere. I perioden fram til 1818 var det flere eiere. I denne perioden ble de kjente mostadmarkovnene med samemotiv laget.


I den siste perioden fra 1822-80 var det handelsfirmaet Jenssen & Co, senere Jens Nicolai Jenssen og hans etterkommere som eide Verket. I denne perioden ble det produsert mange ulike typer støpejerns- og stålprodukter. Smeltingen i masovnen ble stanset sommeren 1872. Ulønnsomme driftsmåter, dyrt trekull og billigere jernprodukter fra utlandet var hovedårsaken til at driften ble lagt ned. I tillegg var jernverket lite i europeisk sammenheng, råstoff-grunnlaget var begrenset, og transporten var dyr.


Gruver og skjerp

I Mostadmark finnes det mange gruver og skjerp som i sin tid leverte jernmalm til verket. Det er lett å se spor etter dem i terrenget. Noen gruver ligger fulle av vann omgitt av en trolsk stemning.


Eksterne lenker