WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Forskjell mellom versjoner av «Lykkens Prøve»

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
m
m
Linje 1: Linje 1:
'''Lykkens Prøve''', gnr 9 bnr 32, lå like sør for [[Innherredsvegen]]. Før 1807 var stedet en [[Bygsling|bygselplass]] som ble brukt av oberst ''Herman Nicolai Scharffenberg''. Fra 1807 tilhørte det lensmann [[Ole A. Vold]]. Her ble den [[Første faste skoler i Strinda |første faste skolen i Strinda]] opprettet 1819 av [[Henrik August Angell]]. I 1825-1839 ble det drevet kommunal yrkesskole på eiendommen.  
+
'''Lykkens Prøve''', gnr 9 bnr 32, lå like sør for [[Innherredsvegen]], nærmere det store gatekrysset ved Lademoen kirke og der [[UFFA-huset]] ligger
 +
idag. Nær dette krysset lå også hovedbygningene på to andre gårder, nemlig [[Eliplass]] og [[Voldsminde]].
 +
 
 +
'Lykkens Prøve' som tidligere het' Scharffenbergplassen', spilte en viktig
 +
rolle i gamle [[Strinda]] [[Herred|herred]], i den tid dette strøket var det sentrale i Strinda
 +
kommune. Parsellen ble opprinnelig utskilt fra [[Rønningen]] gård. Det var en  
 +
[[Bygsling|bygselplass]] som ble bebodd og drevet av oberst Herman Nicolai Scharffenberg.  
 +
Han hadde eiendommen frem til 1807. Han eide husene på plassen, men i 1807  
 +
solgte han dem til lensmann [[Ole A. Vold]]. Vold fikk også jordveien fradelt og
 +
kjøpt. I 1819 ble den [[Første faste skoler i Strinda |første faste skolen i Strinda]] holdt her. Fastskole var
 +
motsetningen til 'omgangsskolen' som var den vanlige skoleformen den gangen.
 +
På fastskolen var det vanlig at læreren og hans familie bodde og dit kom elevene
 +
til skolen. Ved omgangsskolen dro læreren fra grend til grend og holdt skole i et
 +
mer eller mindre egnet rom på en av gårdene. I årene 1825-1839 ble det også
 +
drevet en kommunal yrkesskole på 'Lykkens Prøve'.  
  
 
Konstituerende møte i [[Strinda formannskap]] ble holdt der 8. november 1837.
 
Konstituerende møte i [[Strinda formannskap]] ble holdt der 8. november 1837.
  
Garver '''Nils Chr. Ebbesen''' opprettet et bevertningssted her i 1859 og eiendommen ble utparsellert fra 1874. Kommunen kjøpte i 1889 et område på 16 daa. av Lykkens prøve.
+
I 1839 kjøpte soknepresten til Strinda, [[Henrik August Angell]], 'Lykkens
 +
Prøve'. Han opprettet en ny almueskole på gården, altså en ny fastskole. Den ble
 +
året etter flyttet til nabogården Eli Plass gård. Den ble derfor senere kalt 'Eli
 +
plass skole' og ble sentrum i det store [[Lademoen]] skoledistrikt slik vi finner det
 +
for eksempel i folketellingen for 1865. H. A. Angell foreslo at Strinda kommune
 +
skulle kjøpe Lykkens Prøve for å begynne en høyere skole der, men det ble
 +
nedstemt
 +
 
 +
I 1859 ble 'Lykkens Prøve' kjøpt av garver Nils Chr. Ebbesen som drev et  
 +
stort bevertningssted der i noen år. Ved folketellingen i 1865 bodde det 14
 +
personer på gården som hadde to beboelseshus, Lykkens Prøve og Annalyst. I
 +
hovedhuset bodde Amt Pedersen Fosnæs med kone og fem ugifte barn. Den
 +
andre familien er tidligere sokneprest i Grytten i Romsdal, Nils Amoldus
 +
Carlsen med sin familie. Det var hans kone, Fru
 +
Anna Margrete, født Homemann, og deres fem ugifte barn med en tjenestepike
 +
fra Romsdal, 27 år gammel.  
  
== Kilde ==
+
Fra 1874 ble arealet utparsellert og Strinda kommune kjøpte i 1889 16
 +
dekar grunn "til tomt for kirke og arbeiderboliger".
  
  
* 1. Trondheim byleksikon
+
== Kilde ==
 +
* Per Øverland (red.)Historieglimt fra Lade og Lademoen. Første samling
  
  

Revisjonen fra 22. feb. 2011 kl. 18:53

Lykkens Prøve, gnr 9 bnr 32, lå like sør for Innherredsvegen, nærmere det store gatekrysset ved Lademoen kirke og der UFFA-huset ligger idag. Nær dette krysset lå også hovedbygningene på to andre gårder, nemlig Eliplass og Voldsminde.

'Lykkens Prøve' som tidligere het' Scharffenbergplassen', spilte en viktig rolle i gamle Strinda herred, i den tid dette strøket var det sentrale i Strinda kommune. Parsellen ble opprinnelig utskilt fra Rønningen gård. Det var en bygselplass som ble bebodd og drevet av oberst Herman Nicolai Scharffenberg. Han hadde eiendommen frem til 1807. Han eide husene på plassen, men i 1807 solgte han dem til lensmann Ole A. Vold. Vold fikk også jordveien fradelt og kjøpt. I 1819 ble den første faste skolen i Strinda holdt her. Fastskole var motsetningen til 'omgangsskolen' som var den vanlige skoleformen den gangen. På fastskolen var det vanlig at læreren og hans familie bodde og dit kom elevene til skolen. Ved omgangsskolen dro læreren fra grend til grend og holdt skole i et mer eller mindre egnet rom på en av gårdene. I årene 1825-1839 ble det også drevet en kommunal yrkesskole på 'Lykkens Prøve'.

Konstituerende møte i Strinda formannskap ble holdt der 8. november 1837.

I 1839 kjøpte soknepresten til Strinda, Henrik August Angell, 'Lykkens Prøve'. Han opprettet en ny almueskole på gården, altså en ny fastskole. Den ble året etter flyttet til nabogården Eli Plass gård. Den ble derfor senere kalt 'Eli plass skole' og ble sentrum i det store Lademoen skoledistrikt slik vi finner det for eksempel i folketellingen for 1865. H. A. Angell foreslo at Strinda kommune skulle kjøpe Lykkens Prøve for å begynne en høyere skole der, men det ble nedstemt

I 1859 ble 'Lykkens Prøve' kjøpt av garver Nils Chr. Ebbesen som drev et stort bevertningssted der i noen år. Ved folketellingen i 1865 bodde det 14 personer på gården som hadde to beboelseshus, Lykkens Prøve og Annalyst. I hovedhuset bodde Amt Pedersen Fosnæs med kone og fem ugifte barn. Den andre familien er tidligere sokneprest i Grytten i Romsdal, Nils Amoldus Carlsen med sin familie. Det var hans kone, Fru Anna Margrete, født Homemann, og deres fem ugifte barn med en tjenestepike fra Romsdal, 27 år gammel.

Fra 1874 ble arealet utparsellert og Strinda kommune kjøpte i 1889 16 dekar grunn "til tomt for kirke og arbeiderboliger".


Kilde

  • Per Øverland (red.)Historieglimt fra Lade og Lademoen. Første samling

Eksterne lenker