WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Luftvernet rundt Trondheim

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Tyske luftvernsinstallasjoner rundt Trondheim
Tyskerne hadde et omfattende luftvern rundt Trondheim under 2. verdenskrig. I Trondheim ble det tidlig bestemt at marinen skulle ha ansvaret for luftvernet. Allerede i juni 1940 ble to "Marine-Flak-Abteilungen ", eller Marineluftvernbataljoner, forlagt til Trondheim.

"Marineflakabteilung 701" kom fra Rendsburg og fikk ansvaret for vestsiden av Nidelven, mens "Marineflakabteilung 702" kom fra Swinemünde (Swinoujcie), og fikk ansvaret for østsiden av byen. Samtidig ble flymeldeposter etablert på strategisk viktige steder langs kysten.

Hovedkvarteret, "Flakgruppenkommando" ble etterhvert plassert på Kuhaugen, der Luftkrigsskolen i dag holder til. En undergruppekommando ble i tillegg etablert på Blyberget, Sverresborg. I løpet av det første året bygde marineluftvernct ut stillinger for sju tunge batterier på Munkholmen , Ladehammeren, Ormhaugen , Sundland Batteri, Leira, Dalhaugs plass og Batteriet på Fagerhaug ved Theisendammen. Batteriene ble oppsatt med 8,8 cm luftvernkanoner frem til 1942, da de ble omvæpnet til kraftigere 10,5 cm kanoner og tildels pansret med skjold.

8. og 9. batteri ble oppsatt med lett luftvern, 2 cm Flak, og plassert på strategiske steder rundt havna og ved fossene. 10. batteri med tunge 150 cm lyskaster ble plassert i skogsområdene rundt byen, og 11. batteri med sine lette 60 cm lyskastere ble etablert i en indre sirkel. Munkholmen ble etterhvert utvidet til seks kanoner og fungerte som havnesperrebatteri for Trondheim havn, i tillegg til luftvernrollen. Forøvrig var også alle de tunge batteriene plassert på steder der de hadde god utsikt over fjorden, og kunne inngå som artilleri mot sjømål om nødvendig. De fleste av de tunge batteriene ble etter hvert beskyttet av store minefelt mot infanterian grep.

Marineluftvernet ble kontinuerlig utbygd gjennom hele krigen. Antall tunge lyskastere for oppdagelse og opplysning av flyrmål, 150 cm og 200 cm, ble betydelig økt, og ble til en viss grad radarstyrt mot slutten av krigen . Til slutt var det utbygd stillinger for tunge lyskastere med lytteapparater og til dels radar på 22 steder rundt byen. I tillegg kom ti lette 60 cm lyskastere i en indre sirkel ved de lette luftvernstillingene, på havna og ved bruene. Det middelstunge og lette lufvernet ble etablert med kanoner kaliber 4 cm, 3,7 cm og 2 cm, og dels plassert i tilknytning til de tunge batteriene,dels i selvstendige luftvernstillinger. Antall luftvernstillinger utenfor de tunge batteriene var 29 mot slutten av krigen . Tyngdepunktet av disse var etablert i nærheten av marineinstallasjonene på havna, Østmarkneset , Persaunet leir og ved Leirfossene. I tillegg til kanonbatteriene, hadde avdelingen ansvaret for sperreballongene som svevde over Nyhavna til vern mot lavangrep, samt for radar stasjonene som etterhvert ble bygd vedLian gård og ved Granåsen Leir i Strinda. Det hele ble bundet sammen av en sambandskabel som gikk i en ring fra kommandobunkeren på Kuhaugen, ut til hvert batteri og tunge lyskastere, og tilbake igjen til Kuhaugen. Fra Voldsminde gikk det ut en avstikker til Munkholmen, Ladehammeren og Østmarkneset. Ved hjelp av denne ringen opprettholdt de kommandosambandet, selv om kabelen skulle bli kuttet et sted.

Kilde

  • 1. Knut Sivertsen. Trondheim i sjøkrigens tegn