WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ludvig Vilhelm Dahl

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Ludvig Vilhelm Dahl

Direktør Ludvig Vilhelm Dahl (18.10.1826 i Bergen -2.11.1890 ) var sønn av Niels Astrup Dahl og Cecelia Sophie Segelke. Far til maleren Cecilie Dahl.

Ludvig Wilhelm Dahl ble utdannet lege i 1851. I 1853 studerte han sinnssykeanstalter i Tyskland og Frankrike. Fra 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for Gaustad sykehus, fra 1855 til 1861 reservelege samme sted. Han var medlem av flere kontrollkommisjoner for sinnsykehus.

Han tok i 1862 initiativ til Eg og Rotvold sinnsykeasyler, før han i 1864 kom til Indredepartementets medicinalkontor som fullmektig.

I 1875 ble Ludvig Wilhelm Dahl utnevnt i det nye embetet som medisinaldirektør, som han satt i til sin død i 1890. I hans tid lå embetet i departementet – eget direktorat kom først i 1891. Dahl reiste mye i inn- og utland og skrev i fagtidsskrifter og populærtidsskrifter, blant annet «Folkevennen». Av større arbeider er «Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge» (1859) og «Den offentlige Sundhedspleie. Med hensyn til norske Forhold» (1879).

Dahl var æresdoktor ved Uppsala universitet og fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1878 for en grafisk fremstilling av sykdoms- og dødelighetsforholdene i Norge. I 1881-82 var han formann i Det medisinske selskap i Kristiania.

Dahl ble i 18. oktober 1877 av kongen utnevnt til ridder av St. Olavs orden «for Fortjeneste af Sindssygevæsenet». Han var også kommandør av Dannebrogordenen.

Han ble den første direktøren ved Rotvold asyl fra 1872. Han ble etterfulgt av Jens Andreas Selmer.

Kilde

  • 1. Helsedirektøren. Fortegnelse over leger, tannleger og veterinærer i Norge pr. 1. mars 1958
  • 2. Birger Kaada. Norges leger 1976
  • 3. Valborg Borgan og Gerd Søraa. Rotvoll 1872-1972

Eksterne lenker