WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Lille Harmonien»
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Lille Harmonien-.jpg|thumb|Lille Harmonien / Lille Stiftsgården. Foto: Olaf K. Engvig 1890]][[Bilde:Lille Harmonien.jpg|thumb|Anna Olsens Kolonialforretning og Lille Stiftsgården 1939]]'''Lille Harmonien''', '''Lille Stiftsgården''', Prinsens gate 49, bygård fra 1700-tallet. Navnet Lille Stiftsgården ble til fordi gården har like fasadetrekk med [[Stiftsgården]]. Tomten ble regulert, men lå ubebygd de første årene etter bybrannen i 1681. Det ble baker Christian Henriksen som bebygde eiendommen. Etter han overtok sønnen Jens Christiansen og deretter dennes pleiesønn, sogneprest i Skogn, Hans Dahl. | [[Bilde:Lille Harmonien-.jpg|thumb|Lille Harmonien / Lille Stiftsgården. Foto: Olaf K. Engvig 1890]][[Bilde:Lille Harmonien.jpg|thumb|Anna Olsens Kolonialforretning og Lille Stiftsgården 1939]]'''Lille Harmonien''', '''Lille Stiftsgården''', Prinsens gate 49, bygård fra 1700-tallet. Navnet Lille Stiftsgården ble til fordi gården har like fasadetrekk med [[Stiftsgården]]. Tomten ble regulert, men lå ubebygd de første årene etter bybrannen i 1681. Det ble baker Christian Henriksen som bebygde eiendommen. Etter han overtok sønnen Jens Christiansen og deretter dennes pleiesønn, sogneprest i Skogn, Hans Dahl. | ||
Kjøpmann | Kjøpmann [[Carsten Tostrup Wensell]] kjøpte gården i 1776. Han kjøpte også naboeiendommen i øst og reiste en ny gård i 1791, Wensellgården, på de 2 tomtene. Eiendommen ble i Wensells etterslekt til 1862 da den ble solgt til prost [[Aage Schavland]]. Provst Schavland solgte gården i 1871 til orgelbygger [[Claus Jensen]]. Dennes arvinger solgte gården i 1892 tilkjøpmann Anton Øyen som drev sin jernvarehandel her. Den het da Øyengården. Øyen drev jernvarehandel og hadde sin butikk på hjørnet i 1. etasje. | ||
Konsul [[Ivar Lykke]] kjøpte bygningen i 1910, og han solgte bygningen til [[Klubselskapet Harmonien]] i 1948. Selskapet pusset opp gården og hadde sin virksomhet der til bygningen brant 1. desember 1967 sammen med nabogården Café Regina i Dronningens gate 15. | Konsul [[Ivar Lykke]] kjøpte bygningen i 1910, og han solgte bygningen til [[Klubselskapet Harmonien]] i 1948. Selskapet pusset opp gården og hadde sin virksomhet der til bygningen brant 1. desember 1967 sammen med nabogården Café Regina i Dronningens gate 15. | ||
Nåværende revisjon fra 27. des. 2017 kl. 18:58
Lille Harmonien, Lille Stiftsgården, Prinsens gate 49, bygård fra 1700-tallet. Navnet Lille Stiftsgården ble til fordi gården har like fasadetrekk med Stiftsgården. Tomten ble regulert, men lå ubebygd de første årene etter bybrannen i 1681. Det ble baker Christian Henriksen som bebygde eiendommen. Etter han overtok sønnen Jens Christiansen og deretter dennes pleiesønn, sogneprest i Skogn, Hans Dahl.
Kjøpmann Carsten Tostrup Wensell kjøpte gården i 1776. Han kjøpte også naboeiendommen i øst og reiste en ny gård i 1791, Wensellgården, på de 2 tomtene. Eiendommen ble i Wensells etterslekt til 1862 da den ble solgt til prost Aage Schavland. Provst Schavland solgte gården i 1871 til orgelbygger Claus Jensen. Dennes arvinger solgte gården i 1892 tilkjøpmann Anton Øyen som drev sin jernvarehandel her. Den het da Øyengården. Øyen drev jernvarehandel og hadde sin butikk på hjørnet i 1. etasje.
Konsul Ivar Lykke kjøpte bygningen i 1910, og han solgte bygningen til Klubselskapet Harmonien i 1948. Selskapet pusset opp gården og hadde sin virksomhet der til bygningen brant 1. desember 1967 sammen med nabogården Café Regina i Dronningens gate 15.
Gården var fredet og de antikvariske myndigheter ville gjenreise den, men de kommunale myndigheter var ikke interessert i dette. I 1970 ble resten av bygningen revet og overlatt til Bøndernes Bank. Det ble imidlertid ikke bygget bankbygg her, arealet ble lenge benyttet som parkeringsplass. Senere ble tomten overtatt av Reitangruppen og bebygd med Reitanbygget.
Rema 1000 innredet butikk i lokalene i første etasje.
Kilde
- 1. Trondheim byleksikon
- 2. Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963.