WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Leirelvvassdraget»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 11: Linje 11:
denne strekningen fungerer imidlertid som større eller mindre vandringhindre for fisk. Undersøkelser gjennom flere år har vist at det første store vanndringhinder for fisk ligger ved kulvert ca. 400 m ovenfor samløp med Leirelva. Leirelva har livskraftige bestander av ørret og laks, og er den klart viktigste sideelva til Nidelva. Aktuelle aldersklasser er representert, men tetthetene er variable. Leirelva synes å ha et godt potensiale som gyte og oppvekstområde for anadrom fisk,spesielt ørret, opptil vandringshinder ved foss, elvestrekning ca. 2 km.
denne strekningen fungerer imidlertid som større eller mindre vandringhindre for fisk. Undersøkelser gjennom flere år har vist at det første store vanndringhinder for fisk ligger ved kulvert ca. 400 m ovenfor samløp med Leirelva. Leirelva har livskraftige bestander av ørret og laks, og er den klart viktigste sideelva til Nidelva. Aktuelle aldersklasser er representert, men tetthetene er variable. Leirelva synes å ha et godt potensiale som gyte og oppvekstområde for anadrom fisk,spesielt ørret, opptil vandringshinder ved foss, elvestrekning ca. 2 km.


Uglabekken, Heimdalsbekken og nedre deler av Leirelva har i flere år vært karakterisert med periodevis høye innslag av fåbørstemark, som tyder på uregelmessige og plutselige
[[Uglabekken]], [[Heimdalbekken]] og nedre deler av Leirelva har i flere år vært karakterisert med periodevis høye innslag av fåbørstemark, som tyder på uregelmessige og plutselige
forurensningstilførsler. Kystadbekken hadde derimot et sterkt innslag av døgnfluer (> 50 %) og lite innslag av fåbørstemark (6 %), som indikerer en tilfredstillende
forurensningstilførsler. [[Kystadbekken]] hadde derimot et sterkt innslag av døgnfluer (> 50 %) og lite innslag av fåbørstemark (6 %), som indikerer en tilfredstillende
vannkvalitet.  Øvre deler av Leirelva(oppstrøms Leirbrua) har en relativt gunstig sammensetning av bunndyr som indikerer
vannkvalitet.  Øvre deler av Leirelva(oppstrøms Leirbrua) har en relativt gunstig sammensetning av bunndyr som indikerer
moderat grad av forurensning.
moderat grad av forurensning.

Revisjonen fra 8. des. 2009 kl. 08:19

Leireva
Foto: Jan Habberstad

Leirelva - Leirelvvassdraget, vannforekomst nr 123-14-R, areal 21,8 km2, ligger i Bymarka. Leirelva løper ut i Nidelva ved Sluppen.

I øvre deler av vassdraget er terrenget dominert av barskog og myr. Kun i de nedre deler finnes bebyggelse. Vassdraget inneholder en rekke større og mindre vann og tjern og er rikt forgreinet. Skjelbreia er den største innsjøen i nedslagsfeltet. Hovedvassdraget starter like vest for Kvistingen og går gjennom de sentrale innsjøene Kvistingen, Skjelbreia, Lille Leirsjø og Store Leirsjø. Leirsjøvassdraget er det største sidevassdraget til Nidelva i Trondheim kommune og har en lengde på vel 15,1 km. I nordre del av vassdraget ligger de bynære vannene Kyvatnet, Lianvatnet og Haukvatnet.

Leirsjøen var benyttet til ordinær drikkevannforsyning i perioden 1922-1993, og har i endel år siden vært reservevannkilde. Elva benyttes til padling.

Vassdraget har i tidligere tider vært benyttet til mølledrift og kraftproduksjon. Leirelva er rik på kulturminner knyttet til eldre industrivirksomhet, med bedrifter som Forsøgets papirmølle,Throndhjems Papir og Papfabrikk og andre pionerbedrifter. det har også vært kruttfabrikk på Selsbakk.

Leirelva har en lakseførende strekning på ca. 2 km opptil fossen ved Industriparken på Selsbakk. Heimdalsbekken har en potensiell lakseførende strekning på ca. 2 km. Flere kulverter på denne strekningen fungerer imidlertid som større eller mindre vandringhindre for fisk. Undersøkelser gjennom flere år har vist at det første store vanndringhinder for fisk ligger ved kulvert ca. 400 m ovenfor samløp med Leirelva. Leirelva har livskraftige bestander av ørret og laks, og er den klart viktigste sideelva til Nidelva. Aktuelle aldersklasser er representert, men tetthetene er variable. Leirelva synes å ha et godt potensiale som gyte og oppvekstområde for anadrom fisk,spesielt ørret, opptil vandringshinder ved foss, elvestrekning ca. 2 km.

Uglabekken, Heimdalbekken og nedre deler av Leirelva har i flere år vært karakterisert med periodevis høye innslag av fåbørstemark, som tyder på uregelmessige og plutselige forurensningstilførsler. Kystadbekken hadde derimot et sterkt innslag av døgnfluer (> 50 %) og lite innslag av fåbørstemark (6 %), som indikerer en tilfredstillende vannkvalitet. Øvre deler av Leirelva(oppstrøms Leirbrua) har en relativt gunstig sammensetning av bunndyr som indikerer moderat grad av forurensning.


Kilder

  • 1. Vann-Nett
  • 2. Tidsbilder fra Bymarka. Gaute Myhre.
  • 3. Miljøregistreringer av 28 vann og tjern TM 2003/01 Trondheim kommune
  • 4. Vannovervåking i Trondheim. Trondheim kommune - miljøenheten.

Eksterne lenker