WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Lauritz Jenssen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Lauritz Jenssen
Lauritz Jenssen (25.3.1837 i Trondhjem - 7.6.1899 på Ranheim) var en av de betydeligste menn i Strinda kommune. Lauritz Jenssen var født på Ranheim Vestre. .Han var sønn av Lauritz Dorenfeldt Jenssen og Karen Amalie Hagerup. Han ble gift 22.3.1862 i Strinda med Jørgine (Ida) Wilhelmine Darre (4.9.1842 i Klæbu - 22.2.1910 i Trondhjem), datter av biskop Hans Jørgen Darre og Ida Wilhelmine Dessen.Barn:

Lauritz Jenssen var både jordeier og industrimann og hadde en rekke politiske og kommunale tillitsverv. Han var medlem av mange tekniske og økonomiske kommisjoner, og hadde en stor litterær produksjon i dagspressen og fagskrifter - om landbruk, teknisk undervisning og jernbanespørsmål.

Faren Lauritz Dorenfeldt Jenssen var teolog, men levde som brukseier på Ranheim. Sin første skolegang fikk Lauritz Jenssen ved Trondhjems borgerlige Realskole. I 1860 var han ferdig utdannet maskiningeniør ved den polytekniske skolen i Karlsruhe i Tyskland. Han reiste da tilbake til Ranheim Vestre for å overta driften for moren som var blitt enke året før. Syv år senere overtok han gården for egen regning og skapte den etterhvert om til et mønsterbruk.

Lauritz Jenssen var blant amtets fremste jordbrukere og en foregangsmann når det gjaldt å ta i bruk nye driftsmåter og redskaper. Han eide mesteparten av fallrettighetene i Vikelva ved Ranheim og utnyttet kraften derfra til å utvide møllebruket, foruten at han også anla en stivelsesfabrikk. Mølledriften ble nedlagt 1897, etter at man hadde valgt å satse på treforedling.

Jenssen var den drivende kraft i opprettelsen av Ranheim Cellulosefabrik, som ble anlagt på hans eiendom og benyttet kraften fra vannfallene i Vikelva. Arbeidet ble påbegynt 1882, og fabrikken ble satt i drift 1884. Den var et hypermoderne anlegg, med ingeniør H. C. Fredrik Størmer som teknisk ekspert; Jenssen overtok selv den tekniske ledelsen av fabrikken. 1890 tok Jenssens sønn Lauritz Dorenfeldt initiativet til å opprette Ranheim Papirfabrikk, og papir er senere blitt bedriftens hovedprodukt. Fabrikken gikk med tap, og den største kreditoren, Christian Christophersen, overtok 1894 alle aksjene uten vederlag til de tidligere eierne, herunder Jenssen. Lauritz Jenssen beholdt imidlertid eiendomsretten til Ranheim gård, hvor han døde. Ranheim papirfabrikk eksisterer fortsatt, etter flere eierskifter, under navnet Peterson Ranheim A/S. I likhet med mange initiativtakere var det altså ikke Jenssen selv som fikk nyte fruktene av det arbeidet han la ned i bedriften.

Lauritz Jenssen var en flittig skribent i en rekke aviser og tidsskrifter. Han var ivrig jeger og den første formann i Trondhjems Jæger- og Fiskerforening og han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1869. Jenssen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1896, og han var ridder av den svenske Vasaorden.

De fleste avdøde ordførere i Strinda er blitt hedret ved at gater er oppkalt etter dem. Slik også med Lauritz Jenssen.[1] Lauritz Jenssen var ordfører fra 1888 til 1889, og satt lenge i formannskap og herredsstyre. Han var også stortingsmann i 1880-82.

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 3. bind.

  • 2. Terje Bratberg - Norsk biografisk leksikon
  • 3. Ø. Delphin Amundsen. Den kongelige Sankt Olavs orden 1847-1947.

Eksterne lenker

Ordførere i Strinda kommune

Henrik August Angell - Ole Soelberg - Lauritz Dorenfeldt Jenssen - Ole Soelberg - Lauritz Dorenfeldt Jenssen - Johan Richard Krognes - Ole Soelberg - Bernhard Ludvig Essendrop - Anton Getz - Bernhard Ludvig Essendrop - Nils Holtermann - Morten Lyng Lossius - Carl Adolf Brodtkorp - Lauritz Jenssen - Hans Wingaard Finne - Anton Sophus Backe - Anton Julius Sand - Paul Fjermstad - Hans Wingaard Finne - Bonsach Lund - Hans Wingaard Finne - Th Moshus - Harald Tessem - Th Moshus - Jonas Kaarbø -Jonas Kaarbø - L B Sivertsen - Anton Furuseth - Per Almaas - Anton Furuseth - C B Alfsen - Johan Karlsen - Per Almaas -Sverre Svendsen - Johan Dahle