WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ladeparken

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
inngang til Ladeparken
Foto: Jan Habberstad
Ladeparken skilt
Foto: Jan Habberstad
Fra åpningen av Ladeparken
Foto: Torbjørn Rønning
Ladeparken 2015
Foto: Jan habberstad
Ladeparken ligger på historisk grunn på Lade. Parken ble offisielt åpnet 31. august 2011.

Tidligere var det et hov her, og Lade ble etablert som kirkested svært tidlig etter kristningen av landet. Lade gård, som ligger tett inntil tomta, var høvdingsete i vikingetiden og bolig for Harald Hårfagre og Olavs Tryggvason. Gården var et viktig handelssentrum og knutepunkt. I nyere tid, under 2. verdenskrig og frem til 1964, var det en flyplass her. Parktomta og omgivelsene var da fulle av splintvoller for beskyttelse av parkerte fly. Kun en av splintvollene er bevart, og ligger inne i parken. I de senere år har tomta vært byens tivoli- og sirkusarena. Stedet har dermed bidratt med røde klovneneser, trapeskunstnere, en dose sukkerspinn og halsbrekkende stunts i trønderhovedstaden. i de senere år var tomta, kalt Sirkustomta grunnet denne aktivitet i mange år, benyttet til parkering for tilreisende bobiler i sommerhalvåret.

Tomta er på ca. 16 dekar. Herfra går det siktlinjer inn mot Nidarosdomen som gir kontakt mot det urbane, samtidig som en har nærhet til fjorden og viktige utfartsområder som Ladestien og Korsvika. Tomta ligger som et knutepunkt mellom kjøpesentra og annen næringsvirksomhet, skoler, barnehager, boligområder, idrettsanlegg og det historiske Lade med Lade kirke og Lade gård.

Vann er et viktig element i parken. Det starter i sprutende kaskader, sildrer og renner nedover en vannrenne utformet i forskjellige høyder for å gi enkel tilgang til vannet for alle, før det ender opp i et stort vannspeil. Vannet gir liv og lyd til parken der det bobler, bruser og sildrer avgårde på sin ferd, og byr på ulike opplevelser underveis. Parkens beliggenhet byr på noen utfordringer. Det er til dels store veianlegg rundt hele tomta, noe som gir støy, både i form av lyd og som visuell støy. Vegetasjon er brukt for å skjerme mot veien, men samtidig er parken beholdt tilstrekkelig åpen for å bevare tilknytningen til de historiske stedene rundt som Lade kirke og Lade gård. Vegetasjonen er tenkt frodig og mangfoldig. Den skal gjenspeile et stort artsmangfold, være robust og kraftigvoksende. Blomstrende bryn av frukttrær rammer inn bøkeskogen som skjermer mot vegen og som tiltrekker både fugler og folk. Treet formidler årets gang, blomsterløker rundt om i parken gir fargedryss og sikre vårtegn. Bevegelseslinjene er lekne og levende og snor seg rundt i parken.

Vel innenfor «Grand entré» skuer man oppover «Parkettpromenaden». Vann bobler og bruser i fontenene på «Akrobat», før det sildrer nedover en vannrenne og ender opp i et stort vannspeil. Stien «Piskesnerten» slynger seg rundt forbi farger og lek på «Klovn». Oppe fra «Orkesterplass» får forbipasserende førsteklasses overblikk over glade barn og voksne som griller, spiller volleyball og klatrer. Et ungt par sitter på «Kjærlighetsbenken» og får med seg et lite stykke amatørteater som finner sted på «Minimanesjen».

Været i Trøndelag kan være lunefullt, så takoverbygg og uværskur skal forhindre at besøkende blir våte på regnfulle dager. Av annet utstyr kan det nevnes avfallsbeholdere, griller, benker, bord og stoler. Utstyret har et lett og elegant uttrykk.

Materialbruken i parken skal være av solid karakter, og vare i mange år. Materialer som blir benyttet er grus, barrikade, farget gummidekke, steindekke og elementer av betong. Mer påkostede materialer som glass og mosaikk er brukt i utvalgte punkter rundt om i parken.

Ladeparken skal være en historiefortellende park som gir informative smakebiter på det som en gang har vært. Oppbygningen av parken bygger på strukturen i et tradisjonelt, omreisende sirkus med manesje i midten, publikumsplasser og orkesterplass.

Parkens utforming skal gi assosiasjoner til ord som «forventning», «spenning», «energi», «glede», «musikk» og «glamour». Parken ønsker velkommen inn og har ingen gjerder bortsett fra langs parkens ryggrad, parkettpromenaden. I Ladeparken skal det alltid skje noe nytt, også for de som besøker parken ofte. Bydelsparken skal være et anlegg som responderer på klimatiske endringer, samt har klassiske elementer fra hagekunsten.

Starten for den nye Ladeparken var kommunedelplanen for Lade - Leangen – Rotvoll fra 2005. Planen bestemte at det arealet som de siste årene var brukt til tivoli og sirkus en kort sesong i året, skulle utvikles til bydelspark tilrettelagt for variert bruk og opplevelse for alle grupper. Parken skulle opparbeides med høy kvalitet

Trondheim kommune utlyste i 2007 en plan- og designkonkurranse om utforming av den nye bydelsparken. Asplan Viaks bidrag «Balansegang» ble kåret til vinner. Et team av landskapsarkitekter fra Trondheimskontoret, har i samarbeid med kunstner Trude Westby Nordmark og Stokkan lys AS, utformet parken.

Øysand Stål AS og Glassmester K. Larsen & Co. AS har samarbeidet med kunstneren i over 3 år for å se muligheter, utforme og produsere glass og stålkonstruksjonene som nå er på plass i Ladeparken. Det gjelder installasjonene Lysthuset, Kjærlighetsbenken, 3 stk. sitteøyer, "lille juvel" og 3 stk. "juveler". [1]

Sirkustomta 2009 før utbygging av Lademoparken

Entreprenør for anlegget er Søbstad AS.

Parken har kostet 24 millioner kroner, hovedsakelig betalt av utbyggerne i området sammen med Trondheim kommune. Parken er det største av sitt slag i byen siden Ilaparken ble bygget i 1897.

Ladeparken ble i 2013 kåret til "Norges beste uterom i 2013" i klassen for byer. [1]


Referanse

  1. 1,0 1,1 Kaare Larsen


Kilde

  • Asplan Viak
  • Trondheim kommune


Eksterne lenker