WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Lademoen kirke»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 60: Linje 60:
*Tore Eid (født 27.8.1942) fra 17.1.1993 til 2011
*Tore Eid (født 27.8.1942) fra 17.1.1993 til 2011
*Hilde Elisabet Rosenkrantz (født 24.4.1956) fra 2010  
*Hilde Elisabet Rosenkrantz (født 24.4.1956) fra 2010  
*Stein Ellinggard født (30.3.1959) fra 2011   
*Stein Ellinggard (født 30.3.1959) fra 2011   
== Residerende kapellaner ==
== Residerende kapellaner ==



Revisjonen fra 28. mar. 2019 kl. 16:55

Koordinater: 63°26′13.708″ N 10°25′49.256″ Ø
Trykk på koordinatene og du får kart, flyfoto etc. for dette stedet.

Grunnsteinen til Lademoen kirke ble nedlagt 23. oktober 1903.
Lademoen kirke 1905.
Bilde fra Lademoen Menighet
Lademoen kirke interiør. 1905
Foto: Ukjent/NTNU UB Lisens: CC BY-SA 4.0 ID: UBT-TO-088202_01
Lademoen kirke og Lademoen skole.

Lademoen kirke, Innherredsveien 78, er en stor murbygning kledd med naturstein. Den ligger på det høyeste punktet på Eli plass der Lademoen park og Lademoen skole også ligger. Parken ligger i vinkelen mellom bydelens to mest trafikkerte gater: Innherredsveien og Mellomveien (den tidligere Gamle kirkevei, en tid også kalt Omnibusveien).

Navnevalget

Når det gjaldt navnet på kirka var det ulike meninger. Byggekomitén ønsket et av følgende navn: Vor Frelsers Kirke, Johanneskirken, Petruskirken eller Paulus Kirke. De ønsket at navnet måtte fastlegges snarest. Dette ønsket var begrunnet slik: "da man ellers vilde risikere, at Navnet Lademoens Kirke kunde blive gjængs." Formannsskapet foreslo at navnet skulle være Johanneskirken. Det var overlærer ved Bispehaugen skole, Haakonsen-Hansen som foreslo navnet Lademoen kirke og hans forslag seiret med 42 mot 23 stemmer.

Kirkebygningen

Bystyret vedtok 14. desember 1899 at kirka skulle bygges. Formannsskapet foreslo 1200 sitteplasser, mens kemner Sand ville ha 1000 plasser av kostnadshensyn. Formannsskapets forslag ble vedtatt med 57 mot 8 stemmer. Sakfører Buaas foreslo at den skulle bygges i utsøkt murstein, mens direktør Jenssen ville ha murstein med ytterflater i forblendstein. Det første forslag fikk 41 stemmer mot 24 for det andre. Saken kom opp til ny behandling i bystyremøte 5. april 1900. Det forelå en noe endret innstilling fra formannsskapet: Man ønsket en kirke med 1200 sitteplasser og oppført i tuktet gråsten med teglstens bakmuring. Kemner Sand foreslo igjen 1000 plasser og tuktet gråstein. Formannsskapets forslag falt med 36 mot 31 stemmer. Og Sands forslag ble vedtatt med 48 mot 19 stemmer. I bystyremøtet 12/12-1901 ble så bygging vedtatt. Kostnadsoverslaget var kr 146.000.-. I kongelig resolusjon av 12. juni 1902 ble det gitt tillatelse til å oppføre kirka og navnet skulle være ’Lademoen kirke’.

Grunnsteinen

Grunnsteinen til Lademoen kirke ble nedlagt 23. oktober 1903. Biskop og prester møtte i ornat og en tallrik forsamling deltok. Hans Jørgen Bauck - ordfører ga først en oversikt over økonomien. Stiftsprost (domprost) Einar Skavlan holdt tale over 1. Kor 3.16: "Vet I ikke, at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder." og talte om kirka som en tempelbygning som er en gjenspeiling av det tempel som Ånden bygger. Deretter leste han opp et dokument som skulle legges under steinen. Det inneholdt opplysninger om kirkas tilblivelse, landets og stiftets navn og navnene på byens fungerende øvrighet, kirkas arkitekter, medlemmer av byggekomitéen m.m.. Stadskonduktør Johan Christensen la ned et skrin med nevnte dokument og et eksemplar av de kurante myntsorter. Byggmester Johansen og arbeidsformann Rasmussen hjalp stiftsprosten med å bringe steinen på plass. Med tre hammerslag erklærte så Skavlan at grunnsteinen for kirka var lagt ned. Både før og etter grunnsteinsnedleggelsen ble det sunget sanger som var diktet for anledningen av sogneprest Sigvald Skavlan. ”Aand, Guds Aand, blæs over Dalen…” og ”Festet i Naade er Stenen…”. De ble sunget av et mannskor under ledelse av løytnant Glomsaas.

Kirka

Kirka er byens nest største kirke. Tomta var en del av den gamle Eliplass gård der tidligere Eli-plads skole (Sæther-skolen) lå. Bygningen ble reist etter tegninger av Kristianiaarkitekten Ole E. Stein som vant 1. premie i arkitektkonkurransen. Stilen er inspirert av middelalderens romanske kirker og kan kalles nasjonalromantisk eller jugend. Eksteriøret er i grovhuggen stein (råkopp) og interiøret er jugendpreget. Et typisk Jugendtrekk er smijernsbestagene på ytterdørene utført av Iver T. Solem. Ingvald Otto Alstad var utførende arkitekt ved byggingen.

Kirka ble vigslet 15. november 1905. Året etter ble Sætherskolens hovedbygning revet. Den lå like nordøst for kirka.

Døpefonten.
Bilde fra Lademoen Menighet

Etter den andre verdenskrigen ble det oppdaget at grunnen under kirka hadde begynt å svikte. Bygningen hadde slått sprekker. Til tider svaiet tårnet og veggene fikk sprekker. Det var leirgrunnen som hadde begynt å bevege seg. Kirka måtte stenge i 1954 og gudstjenestene ble holdt i gravkapellet. Det ble slått ned i grunnen en mengde jernbaneskinner og støpt solide fundamenter før kirka kunne tas i bruk igjen i 1956

I 1986 ble det gjort store endringer med interiøret. Det ble lagt nytt gulv. De gamle elektriske rørovnene under benkene ble fjernet. I stedet ble det lagt inn gulvvarme. De gamle, lange kirkebenkene med harde treseter ble byttet ut med behagelige og pene stoler med tekstiltrekk. Bakerste del av kirkerommet er nå møblert med bord og stoler i samme stil som utstyret for øvrig.

Kirka er enkelt og tradisjonelt utstyrt med døpefont, prekestol, altertavle, alter, alterring og orgel. Døpefonten fra 1905 er hugget i kleberstein av ett stykke. Den ble hugget ved Domkirken av Ludvig Olsen. Dåpsfatet og vannmugga av kobber er forarbeidet hos gullsmed Møller i Munkegaten. Tidligere stod døpefonten nede på gulvet foran koret, men i 1934 ble den flyttet opp på en forhøyning som ble bygget i høyde med alterpartiet. På veggen bak døpefonten er det satt opp et bronserelieff utført av bildehuggeren og domkirkekunstneren Kristoffer Leirdal. Relieffet er mettet med symboler. Motivet er tre barn, dåpskandidater, foran en elv som er symbolisert med en fisk. Fisken symboliserer Kristus. Det greske ord for fisk, ichthys, er sammensatt av bokstavene i for Iesus, ch for Christos, th for theos = Gud(s), y for yios = sønn og s for soter = frelser. Over barna svever en due, symbolet for Den hellige ånd.

Prekestolen

Prekestolen er i kirkas øvrige stil med prekestolsklede i de skiftende liturgiske farger. Kirka har fire fine messehagler som henger i sakristiet. Altertavla har som motiv Jesus og de to disipler i Emmaus.

Alteret

Alteret er en stor trekasse med skap i bakkant under altertavla. Kirka har vakre alterduker, dekorasjon på alterets forside (antependium) og store lysestaker. En av de nyeste anskaffelser er en såkalt lysglobe som forsøksvis ble satt i en av buene på sydsiden av kirkeskipet, men senere flyttet opp mot alteret. Arkitekten og kunstneren Gabriel Kielland har blant annet malt altertavlen.

Orgelet

Orgelet i Lademoen kirke.
Bilde fra Lademoen Menighet

Kirkas store orgel er musikkhistorisk interessant fordi det er et av de første pneumatiske orgler her i landet og som fremdeles står på sin opprinnelige plass.

Orgelet ble bygd av den trønderske orgelbyggeren Adolf Fosnæs i 1905. Siden slutten av 1940-tallet har det vært planer om ombygging og utvidelse. Det brøt sammen for mange år siden og stod lenge taust på grunn av manglende vedlikehold og oppgradering. Menigheten hadde et orgelfond som man år om annet tilførte noen nye midler, men det var store beløp som skulle til enten for å fornye det gamle eller for å anskaffe et nytt konsertorgel. Et hjelpeorgel måtte lenge gjøre nytten både til gudstjenestene og ved konserter. Det gamle Fosnæsorgelet stod ferdig restaurert i 2005. Restaureringen ble utført av orgelbygger Theodor Zuber, Ålesund

Sokneprester

  • Simon Emmanuel Jørgensen (født 23.10.1846) fra 25.1.1908 til 1.10.1915
  • Hannibal Stabell (født 21.11.1864) fra 29.10.1915 til 31.3.1921
  • Ole Kjelland (født 14.12.1863) fra 12.11.1920 til 5.10.1932
  • Paul Sæbø (født 22.8.1882) fra 27.1.1933 til 15.11.1952.
  • Kristian Mehus (født 30.7.1893) fra 1.5.1953 til 31.1.1963
  • Ole Bjørseth (født 28.9.1903) fra 1.2.1963 til 30.11.1973
  • Bjørn Johan Sørensen (født 7.12.1928) fra 2.12.1973 til 16.8.1992
  • Tore Eid (født 27.8.1942) fra 17.1.1993 til 2011
  • Hilde Elisabet Rosenkrantz (født 24.4.1956) fra 2010
  • Stein Ellinggard (født 30.3.1959) fra 2011

Residerende kapellaner

  • Hannibal Stabell (født 21.11.1864) fra 3.4.1908 til 29.10.1915
  • Jacob Aall Ottesen (født 17.6.1867) fra 17.3.1915 til 31.12.1920
  • Paul Sæbø (født 22.8.1882) fra 25.2.1921 til 27.1.1933
  • Olav Anathon Rustad (født 12.9.1894) fra 9.6.1933 til 1.9.1951
  • Johan Bergsvein Rian (født 31.5.1906) fra 15.6.1952 til 15.5.1960
  • Staale Fridtjof Stubbraaten (født 20.1.1906) fra 25.9.1960 til 31.5.1973
  • Ola Torgeir Lånke (født 18.3.1948) fra 24.8.1960 til 31.5.1973
  • Egil Moen (født 19.3.1940) fra 8.10.1973 til 16.10.1977

Kapellaner

  • Ola Erik Domaas (født 12.2.1950) fra 1.1.1980 til 15.6.1987
  • Paul Gunnar Skuland (født 25.9.1961) fra 1.1.1988 til 31.7.1991
  • Jan Asbjørn Sagen (født 13.5.1956) fra 1.2.1990. Senere sokneprest i Lade
  • Brita Hardeberg (Hermstad) (født 1.12. 1955)
  • Roald Iversen (født 1.9.1951) fra 9.10.1994 til 31.8.1999
  • Hilde Elisabeth Rosenkrantz (født 24.4.1956) fra 1.2.2000. Sokneprest fra 2010.

Hjelpeprester

  • Leif Fosse (født 1.1.1902) fra 26.11.1937 til 1948. Klokker fra 1930.
  • Per Kne født (22.10.1920) fra 1.7. 1952 til 1962. Ingen søkere til stillingen etter Kne.
  • Reidar Skjerdingstad (født 26.2.1934) fra 1964 til 1968

Se også

Kilde