Lademoen

Foto: Postkort lånt fra Aud Karin Bjelland Løvfall

Lademoen. Strandveien. 1920

Lademoen, La'mon, er en bydel i Østbyen, avgrenset av Strandveien, Stiklestadveien, Jarleveien, Meråkerbanen og Thomas Hirsch' gate. Opprinnelig ble navnet brukt på området mellom Ladebekken og Myrebekken, som rant i sjøen ved Åtet.

Avgrensningen mot nord kom da Meråkerbanen ble anlagt i 1880-årene.

Lademoen tilhørte gårdene Lade og Rønningen, og var fra først av en felles beitemark, som også ble brukt som ekserserplass (Gardemoen). Denne ble 1732 delt mellom gårdene, og fikk da det folkelige navnet «Krangel-Lade», da delingen umiddelbart førte til en rettssak om eiendomsretten til den nordøstre delen av området. Rettssaken og den endelige delingen ble ikke avsluttet før 1741.

På begynnelsen av 1800-tallet ble det oppført en del landsteder og bygselplasser på Lademoen, bl.a. Brodals minde, Fridheim, Lillegården og Strandheim (Lademoen).

Området ble videre bebygd fra midten av 1800-tallet, og i 1866 fantes det sammenhengende gatepartier med svært uregelmessig bebyggelse. Området lå utenfor bygningslovens virkeområde, og det ble derfor oppført mange dårlige og brannfarlige hus. Lademoen ble på grunn av småhusbebyggelsens tilfeldige preg gitt det folkelige navnet «Finnkampen» (sameleiren). En mer ordnet bebyggelse ble oppført da man i 1873 anla Kolonien, som senere ble utvidet med Arbeiderbyen.

Utbyggingen på Lademoen skjøt fart etter at Meråkerbanen ble anlagt i 1880-årene. Flere håndverks- og industribedrifter etablerte seg her, og strøket ble en typisk arbeiderbydel. Lademoen lå også i gangavstand fra de store bedriftene på Bakkes grunn på østsiden av Nidelva.

Etter at bydelen 1893 ble innlemmet i Trondheim, ble det utbygd kloakk her, og fra 1899 ble det innført murtvang. Bebyggelsen ble da preget av leiegårdene i mur som fremdeles dominerer strøket.

Følgende stod i Dagsposten i 1901:

Lademoen mangler vann

Lademoens innvånere får den dag i dag sitt vann fra brønner. Vannledningen har nemlig ikke strukket sine jernarmer så langt ennu.

Nu har disse brønner gått tørre, fordi det store jordstykke mellom jernbanelinjen og Duwels reperbane er drenert.

Det er som kjent bestemt at det her skal anlegges kirkegård for Lademoen. Dermed er hele befolkningen derinne blitt vannlens.

De har søkt om å få kommunens vannledning forlenget til Lademoen.

1910 bodde 2000 av innbyggerne i området i ett-roms leiligheter, mens 2500 bodde i to-roms leiligheter. 600 mennesker bodde svært dårlig i loftsleiligheter eller i usunne kjellerrom. Det var vanlig at flere husstander delte kjøkken.

Lademoen var fra 1771 tingsted for Strinda. Tinget ble holdt på Eliplass, som også var skolested og lokale for Strinda formannskap.

Lademoen fikk egen kirkegård 1841, da Eli kirkegård ble anlagt.

Det religiøse livet ble forsøkt ivaretatt ved oppførelsen av Bakkestrandens bedehus, og Lademoen ble egen menighet i 1900. Ny kirkegård ble anlagt 1902, og Lademoen kirke stod ferdig 1905. Fra 1863 hadde bydelen egen skole, og Lademoen skole stod ferdig 1906.

Lademoen hadde brannstasjon fra 1900 til 1964 og jernbanestasjon fra 1903 til 1960. Idrettsplassen, Reinabanen, ble nedlagt i 1940.

Lademoen politistasjon ble opprettet i 1900, og nedlagt 1958.

Lademoen er fremdeles et utpreget boligområde preget av små, til dels rehabiliterte leiligheter. Også deler av den gamle trehusbebyggelsen er bevart.

Se også

• Lademoen 1892
• Per Øverland: Lademoen bydel blir til 1893 PØ-200
• Per Øverland: Et gammelt kart PØ-059
• Per Øverland: Lademoen-navnet PØ-079
• Per Øverland: Lademoens grenser PØ-119
• Per Øverland: Lademoens offentlige anlegg og institusjoner PØ-201

Kilde

• Trondheim byleksikon

Eksterne lenker

• Johan Løkhaug og Per Øverland: Gater, gårder og Ynglingen på Lademoen (PDF)