WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Ladebekken»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 6: Linje 6:


Nær Ladebekken lå mange av de eldste bedriftene og institusjonene i Strinda som [[Isidor Nielsens mekaniske verksted]], [[A/S Dampvaskeriet]], [[Barnehjemmet Friedheim]], [[Jægershvile]] og [[Nidaros Teglverk]]. Se kartutsnitt fra 1909 [http://www.strindahistorielag.no/Wikibilder/Lade%201909-red.pdf]
Nær Ladebekken lå mange av de eldste bedriftene og institusjonene i Strinda som [[Isidor Nielsens mekaniske verksted]], [[A/S Dampvaskeriet]], [[Barnehjemmet Friedheim]], [[Jægershvile]] og [[Nidaros Teglverk]]. Se kartutsnitt fra 1909 [http://www.strindahistorielag.no/Wikibilder/Lade%201909-red.pdf]
Senere skulle det komme mer tungindustri. Vi ser et bilde av det nedlagte Lilleby smelteverk fra september 2008. Foto: Jan Habberstad.


[[Bilde:M Ila Lilleby001.JPG|Lilleby smelteverk 2008]]
[[Bilde:M Ila Lilleby001.JPG|Lilleby smelteverk 2008]]

Revisjonen fra 18. sep. 2008 kl. 19:24

Ladebekken starter i området vest for Strinda kirke. En annen gren av bekken starter i Ormhaugen, like ved Omkjøringsvegen på Angeltrøa. Disse to grenene møttes ved Strindheim, mellom KBS og Loviselyst. Deretter slynger bekken seg vestover på nordsida av jernbanelinja til den kommer ut i havnebassenget nord for Dora. Det aller meste av bekken er lagt i rør i dag.

Skråningene ned mot Lademofjæra har trolig vært befolket i lange tider. Helt til begynnelsen av 1800-tallet fantes det også bevart gravhauger fra førkristen tid, "Hlademoens Kiæmpe-Høie", et sted på sørsiden av Ladebekken. En vet også at en viktig ferdselsåre mellom Lade og byen Trondheim har gått gjennom strøket fra Ladejarlenes tid og fremover.

I 1872 åpnet Meråkerbanen og splittet Lademoen i to. Bebyggelsen mellom Strandveien og jernbanen vokste på 1880-tallet, og det meste av mulig tomtejord var bebygd da Trondhjems bygrense flyttet til Ladebekken i 1893.

Nær Ladebekken lå mange av de eldste bedriftene og institusjonene i Strinda som Isidor Nielsens mekaniske verksted, A/S Dampvaskeriet, Barnehjemmet Friedheim, Jægershvile og Nidaros Teglverk. Se kartutsnitt fra 1909 [1]


Senere skulle det komme mer tungindustri. Vi ser et bilde av det nedlagte Lilleby smelteverk fra september 2008. Foto: Jan Habberstad.

Lilleby smelteverk 2008

Kilder

  • 1. Trondheim kommune- forslag til reguleringsplan for Svartlamon
  • 2. Kart over Trondheim 1909


Eksterne lenker