WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Lade kirke

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Lade kirke tegnet av Gerhard Schøning 1774
Foto: Strinda bygdebok 1947
Lade kirke

Lade kirke, Lade allé 32, ligger mellom Korsvik allé og Lade allé, og er sognekirke for Lade sogn i Lademoen og Lade prestegjeld, tidligere var den hovedkirke for Strinda prestegjeld. Kirka har 160 sitteplasser.

Den nåværende steinkirken skal være en etterfølger etter to tidligere kirker, antakelig en steinkirke og i hvert fall en stavkirke. Om kirken står på den opprinnelige hovplassen på Lade skal være usagt, men den representerer sannsynligvis en eller annen form for kultkontinuitet. Kirken er viet til det hellige kors. Den er en av Trondheims fire middelalderkirker.

Man valgte å feire kirkens 800-årsjubileum 1989.

Bygningsbeskrivelse

Kirken er en langkirke av stein med tilbygd kor og våpenhus i vest. Den er antakelig oppført omkring 1190. Den hviler på en utvendig profilert sokkel. Kirken er utstyrt med en åttekantet takrytter. Skipet måler 16,5 x 10,7 m, og koret har en nesten kvadratisk grunnflate på 7,1 x 7,4 m. Den kleberomrammede vestportalen skriver seg fra middelalderen. Et opprinnelig vindu i romansk stil finnes i korets østmur. Mot sør finnes i skipet to store vinduer og i koret et, like øst for korinngangen.

Bygningshistorie

Kirken er pusset med hvit puss, og er utstyrt med flere murankere. Amtmann Hans Kaas og Biskop Peder Krog bekostet en restaurering av kirken i 1694, og den er senere istandsatt i 1780, 1948 og 1963. Dessuten ble kirken istandsatt til jubileet 1989. Takrytteren kom til ca. 1800.

Utsmykning og utstyr

Alteret er murt av stein. Altertavlen er utført i 1709 av Lars Pedersen Bilthugger og Peter Anderssøn Lillie. Den var en gave fra bergassessor Jens Collin og Ellen Ravert, som bodde på Lade gård. Maleriene i tavlen ble skiftet ut i 1945. Prekestolen er fra 1649 og er skåret av Jens Snekker og malt av Johan Contrafeier. Over stolen finnes en stolhimmel, utformet som en krone; det hele i frodig trøndersk barokkstil. Døpefonten er fra 1961. I kirken finnes også fem sjeldne alabastfriser fra 1400-tallet; tre av dem med motiver fra Jesu lidelseshistorie. Disse er sannsynligvis flamske eller muligens engelske. Alabastrelieffene er innfelt i altertavlen. Dessuten eier kirken kirkeskipet «Napoleon», utført i 1845 av Christian Rønning og skipet «Telegraf», som henger i våpenhuset. Kirken inneholder dessuten et nattverdsbilde som tidligere satt i altertavlen, og fire portretter av tidligere prester. Orgelet er fra 1933. Kirken har to klokker. Foran alterringen ligger donatoren Ellen Raverts gravstein. I 1797 omtales et telthus ved kirken, brukt av Strindens kompani. Kirkestedet ble fredet i 2000.


For øvrig gir biskop Nannestads visitasalmanakk fra 1750 fyldig oversikt over inventaret og kirka:

Grundmuret med et lidet Vaabenhus. Spitz Taarn, 2 Klaaker. Steen-Tag. Intet Skriftehus, men for Altaret skriftes. Altar-Tavle af Træ med indfatede gamle Steen-Styker af baster Xsti Lidelse. Træværket nye Bildhuger Verk, men alt af en Mdamlle Ravert ladet male og forgylde. Altaret av Steen. Altar-Klædet av violet Fløjel givet af den samme Madle Ravert, som og ligger begraven lige for altaret. Messe-Hagel av violt Fløjel gamel med bardyret Crucifix og Guldkniplinger. Kalk og Patel af Sølv inden forgylte. Æske til Brødet af Sølv. Prædikestolen af brugeligt Bildhuger Verk, smuk malet. Choret er med Træ hvælvet og under den med Skyer malede Hvelving staar General Vibes Vaaben. Kirken er og lige hvelvet, men ikke malet. General Vibes Stol er indlukt og med indgang fra kirkegaarden. Ere og 2de indlugte stole. 2de Præsters Skilderier. C 5tes Navn staar paa 2de Stole. Fonten er neden i Kirken med et lidet sort Messing-Beken. Kirke-Ejer er Thom Angel. Kirkegaarden er med Steen nogenlunde indhegnet.[1]


Lade kirke og Lade gård


Referanse

  1. Johan B. Rian: Kirke og folk Strinda bygdebok Bind 2 1947

Litteratur

Kilde

  • Trondheim byleksikon
  • Strinda bygdebok bind 2

Intern lenke