WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Kolonien på Brøsetflata

Fra WikiStrinda
Revisjon per 21. des. 2016 kl. 13:19 av Jan H (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Kolonien på Brøsetflata

Kolonien på Brøsetflata var betegnelsen på et jordstykke som Strinden Teglverk kjøpte av Brøset gård ca 1920. Området var begrenset av Armauer Hansens veg, Brøsetvegen, Zion sykehjem og Ole Hogstads veg.

Formålet med kjøpet var å sikre byggetomter for arbeidere og funksjonærer ved Strinden Teglverk. De første ble igangsatt i 1921. Olaf Tangen bygde Østheim - Brøsetvegen 123, Peder Sten bygde Stensheim - Brøsetvegen 127, Albregt Melhus bygde Solheim - Brøsetvegen 125 I.

I mellomkrigstida kom nye bygg. Oskar Hestdal oppførte Dragstad - Brøsetvegen i 1936. Oskar Nordfjærn førte opp Brøsetvegen 125 i 1939.

På midten av 1950-tallet kom nye bygg. Kåret - Brøsetvegen 121 ble oppført av Anton Furuseth. Lars Habberstad bygde Vestlund- Brøsetvegen 125 G i 1956, Einar Haugen bygde hus i Brøsetvegen 125 E/F sammen med sønnen Erling Haugen, og Agnar Melhus og Gudmund Hellan ble naboer i hvert sitt vertikaldelte hus i Brøsetvegen 125 C/D. Sist ute var Asbjørn Dahlumi Brøsetvegen 125-B.

Postadressene til husene var husnavnet pluss Laderuten (eksempel Vestlund, Brøsetflaten), til ordningen med husnummer ble gjennomført for fullt.

Kolonien på Brøsetflata

Kolonien var navnet på det åpne området i midten på bildet, til venstre for Brøsetvegen. Armauer Hansens veg ligger midt i bildet, og en kan se den sydligste innkjøringen til Reitgjerdet asyl.

Vegen med adkomst fra Brøsetvegen var privat og ble kalt Lillevegen. Offisiell navnsetting av vegen var under vedtak i Trondheim kommune i 2016. Kommunen vedtok (etter politisk press) å kalle vegen Anne Hogstads veg. Strinda historielag nådde ikke fram med sine navneforslag med lokal tilknytning til området (Olga Bjørneboes veg og Johan Algarheims veg).

Kilde

  • 1. Privatarkiv Strinden teglverk
  • 2. Norges bebyggelse. Østre del Sør-Trøndelag bind II