WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Killingdal Mining Company»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Navn|thumb|Beskrivelse]] '''Killingdal Mining Company''' ble opprettet i 1891 for drift av en kisforekomst 900 m.o.h. på fjellet mellom Ålen og Røros. Det var Jørgen Olsen Jamt som i 1674 hadde oppdaget denne forekomsten. Etter at Rørosbanen gjorde drift mulig, ble prøvedrift satt i gang av Huitdeldt & Co i Trondheim.
[[Bilde:Killingdal i Ilsvika.jpg|thumb|Killingdal i Ilsvika]] '''Killingdal Mining Company''' ble opprettet i 1891 for drift av en kisforekomst 900 m.o.h. på fjellet mellom Ålen og Røros. Det var Jørgen Olsen Jamt som i 1674 hadde oppdaget denne forekomsten. Etter at Rørosbanen gjorde drift mulig, ble prøvedrift satt i gang av Huitdeldt & Co i Trondheim.


[[H.& F. Bachke]] hadde en betydelig del av aksjekapitalen i Killingdal Mining Company.
[[H.& F. Bachke]] hadde en betydelig del av aksjekapitalen i Killingdal Mining Company.

Revisjonen fra 8. nov. 2015 kl. 17:53

Killingdal i Ilsvika

Killingdal Mining Company ble opprettet i 1891 for drift av en kisforekomst 900 m.o.h. på fjellet mellom Ålen og Røros. Det var Jørgen Olsen Jamt som i 1674 hadde oppdaget denne forekomsten. Etter at Rørosbanen gjorde drift mulig, ble prøvedrift satt i gang av Huitdeldt & Co i Trondheim.

H.& F. Bachke hadde en betydelig del av aksjekapitalen i Killingdal Mining Company.

Den gamle sjakten fra toppen av fjellet kom ned til 2000 meters dyp, og det ble bygget en ny sjakt fra Bjørgåsen og inn.

Malmen ble fraktet ut fra Ilsvika i Trondheim med båter eid av Bachke & Co. etter krigen ble det bygget et flotasjonsverk her med skipningskai.

Selskapet var i mange år ledet av direktør Vilhelm Birkedal Lange som i 1955 ble avløst av sin sønn Johan Jørgen Lange.

Kilde

  • 1.