WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Kalvskinnet

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Kalvskinnet. Kalvskinnets grenser har endret seg gjennom tidene, men i dag regnes de å være mellom Prinsens gate, Kongens gate, Dronningens bastion og Nidelven. Kalvskinnet er benevnt på kartet fra 1658, Trondheim 1658.

Vi vet ikke sikkert hva navnet Kalvskinnet kommer av, men det tidligste kjente tilfellet der navnet er brukt finnes i Christopher Galles lensregnskap fra 1548-49. Opprinnelsen til navnet kan ha vært at man i eldre tid verdsatte Kalvskinnet til 1 kalvskinn landskyld. I Sverres saga kaltes Kalvskinnet for Akrin (åkeren). På det første kartet over Trondheim, tegnet av Oluf Naucler i 1658, kalles området for «Åker och ängh», men på et udatert kart laget før brannen i 1681, finner vi benevnelsen «Kallschien».

Det er funnet gjenstander fra vikingtiden på Kalvskinnet. Erling jarl falt i slaget på Kalvskinnet i kampen mot kong Sverre i 1179. I 1372 ga Håkon VI ombudsmannen sin påbud om å dele ut tomter til de som ville slå seg ned i byen, og kongen hadde kontrollen også over den ubebygde delen.

Kalvskinnet var krongods ved reformasjonen 1537, og ble deretter brukt som avlsgård av lensherreresidensen, som var knyttet til Erkebispegården. Jorda tilhørte altså ikke allmuen, men ble drevet for erkebiskopens regning før reformasjonen. Fra 1637 startet kongens utstykking av Kalvskinnet, og det ble anlagt en reperbane, Reperbanen på Kalvskinnet. Etter bybrannen i 1681 kunne byborgere som mistet sine eiendommer få erstatningstomter her. Først på 1800-tallet fikk bydelen en mer bymessig bebyggelse. Gatepartiet langs Kongens gate og Erling Skakkes gate er et av de mest bevaringsverdige i Trondheim og kan stilmessig kalles empirekvartalet.


Kilde

  • 1. Trondheim byleksikon

Eksterne lenker