WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Josef Terboven
Josef Antonius Heinrich Terboven (født 23. mai 1898 i Essen i Tyskland, begikk selvmord 8. mai 1945 på Skaugum i Asker) var en tysk politiker tilknyttet NSDAP, gauleiter i Essen og Reichskommissar für die besetzten Norwegischen Gebiete («rikskommissær for de okkuperte norske områder») under andre verdenskrig fra 24. april 1940 til 7. mai 1945.
Josef Terboven ble født i Essen som sønn av en landeier som tilhørte lavadelen. Han tjenestegjorde i det tyske feltartilleri og det voksende luftforsvaret i første verdenskrig og ble tildelt Jernkorset. Ved krigens slutt hadde han nådd løytnants grad. Han studerte jus og statsvitenskap i et par år ved universitetene i München og Freiburg, hvor han for første gang ble involvert i den ekstreme politikken. Han måtte av økonomiske grunner avbryte studieneog arbeidet deretter som læregutt i en bank noen år før han ble oppsagt i 1925 på grunn av den økonomiske krisen i Tyskland.
Dette åpnet for en aktiv karriere i NSDAP hvor han hadde meldt seg inn allerede i 1923. Terboven hjalp til med å etablere partiet i Essen og ble gauleiter der i 1928. Han ble en del av Sturmabteilungen fra 1925. Han ble utnevnt til Oberpräsident der Rheinprovinz i 1935.
Etter at Curt Bräuer hadde mislyktes med å forhindre at den norske kongen og regjeringen klarte å flykte, ble han 16. april tilbakekalt til Berlin og senere sendt til fronten. Josef Terboven ble utnevnt til rikskommissær (sivil administrator) i Norge 24. april 1940, med oppdrag å få etablert en dansk løsning i Norge. Han flyttet inn i den norske kronprinsens residens på Skaugum og hadde sitt hovedkvarter i Stortinget. Det var i utgangspunktet tenkt at oppdraget i Norge skulle være midlertidig og at han deretter skulle vende tilbake til politisk arbeid i Tyskland.
Den 25. september 1940 innsatte Terboven et marionettstyre med konstituerte statsråder. Vidkun Quisling var ikke med i denne selv om Hitler hadde støttet ham, og Terboven styrte Norge som om han var enehersker, noe han i realiteten nesten var. Han hadde ikke autoritet over de regulære tyske tropper i landet (til tider så mange som 400 000 mann), men kommanderte en styrke på 6 000, hvorav 800 var en del av det hemmelige politiet. Hans mål var å bygge opp Festung Norwegen som skulle være tyskerens siste skanse. Han planla også å bygge en konsentrasjonsleir i Norge (Mysen), noe som ikke ble noe av.
Terboven var som rikskommissær bare underlagt Hitler personlig og hadde i realiteten diktatorisk myndighet over det okkuperte Norge. I denne posisjonen kom han ofte i motsetningsforhold til Vidkun Quisling. Det ble opprettet en egen enhet, som skulle prøve å sette befolkningen opp mot NS-styret.
Fra 1941 konsentrerte Terboven seg stadig sterkere om å slå ned all motstand i Norge. Han var ansvarlig for unntakstilstanden i Oslo, Aker, Bærum og Asker i september 1941 der Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble henrettet, unntakstilstanden i Trøndelagsfylkene og deler av Nordland oktober 1942 der 10 sivile gisler og 24 motstandsmenn ble henrettet mens alle mannlige jøder over 16 år ble arrestert, brenningen av Telavåg 1942 og deportasjon av alle mannlige innbyggere mellom 16 og 60 til tyske konsentrasjonsleirer; henrettelsen av 18 englandsfarere ved Trandumskogen i 1942, henrettelsen av 5 sivile gisler etter en jernbanesabotasje på Mjøndalen oktober 1943, arrestasjonen og deportasjon til Tyskland av alle mannlige studenter i Oslo november 1943 og i juli 1944 dødsdommene over 9 Grini-fanger som represalie for en likvidering som skjedde mens de satt i varetekt.
I 1942 fikk Terboven en norsk elskerinne, Sonja Wigert (1913–1980), som bodde i Sverige, men reiste frem og tilbake til Norge. Hennes sympatier var i virkeligheten på den norske motstandsbevegelses side. Hun var etterretningsagent for Sverige, og senere også for amerikansk etterretning. Det tok et år før Terboven gjennomskuet det hele.
Terboven innførte dessuten flere forordninger som i konsekvens kom til å koste mange nordmenn liv og helse. Herunder forordning om beskyttelse av de besatte norske områder 12. oktober 1942, som innførte dødsstraff for en rekke forbrytelser, bl. a. å forlate landet uten tillatelse, lytte på illegal radio, bli tatt med illegale aviser, hjelpe krigsfanger eller flyktninger. Terboven var også ansvarlig for forslaget om evakuering og brenning av Finnmark nord for Lyngen-området, som ble tatt til følge av Hitler i hans Führerbefehl av 28. oktober 1944.
Like før kapitulasjonen trådte i kraft ved midnatt 8. mai 1945 sprengte Terboven seg i luften. Han ble funnet død med liket av SS- og politisjefen for Norge, obergruppenführer Wilhelm Rediess, i sin bunker på Skaugum. Han ble senere bisatt i Essen.
Kilde
- 1 Wikipedia