WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Johannes Skaar
Biskop Johannes Skaar (15.11.1828 i Øystese - 13.12.1904 i Trondheim). Foreldre: Gårdbruker Nils Gjermundsen Skaar (1791–1864) og Elseber Torgeirsdatter Flatabø (1793–1885). Gift 1) 12.11.1857 i Christiania med Cathinka Wilhelmine Pauline Hansen (30.12.1829–24.12.1896), datter av tollbetjent Truls Hansen (1793–1843) og Christiane Frederikke Scharffenberg (1801–80); 2) 17.3.1898 i Kristiania med Marie Jacoba Flood f. Thorbjørnsen (7.3.1845–9.3.1929; enke etter forsikringsagent Simon Wright Flood, 1839–95), datter av underrettsprokurator Simon Thorbjørnsen (1807–55) og Annine Marie Hielm (1811–84). Bror av Nils Nilsson Skaar (1852–1948; se NBL1, bd. 13).
Johannes Skaar tilhørte den første generasjon norske prester med bakgrunn i bondekulturen. Studier og embetskarriere ble veien ut av de enkle kår. Skaars begavelse gjorde ham til en ledende, konservativ skikkelse i kirkelivet i 1800-tallets siste tiår.
Skaar var bondesønn fra Hardanger og viste tidlig interesse for boklig kunnskap. Foreldrene maktet bare å finansiere utdannelse ved Stord lærerseminar, hvor han tok en utmerket eksamen 1848. Han ble ansatt hos fogden i Sunnhordland mens han fortsatte sine studier. Under store anstrengelser tok han 1853 examen artium og 1857 teologisk embetseksamen. I fem år var han personellkapellan i Nord-Aurdal og fra 1862 residerende kapellan i Skien. Han ble utnevnt til sogneprest i Haus 1868, men fikk etter søknad beholde sin gamle stilling. 1872 ble han sogneprest i Gjerpen. Han var en favoritt til bispestolen i Kristiansand 1884, men ble i stedet utnevnt til biskop i Tromsø samme år. 1892 ble han etter søknad forflyttet til Trondhjems stift.
Skaar hadde store fysiske og psykiske krefter, og ved siden av krevende embetsstillinger utfoldet han et betydelig teologisk og pastoralt forfatterskap. Han var påvirket av professor Gisle Johnsons kirkelige pietisme, men utviklet et mer luthersk-ortodokst standpunkt med vekt på sakramentene, prestens embete og respekt for øvrigheten. Skaars spesielle interesse ble salmer og hymnologi. Han utgav kvalifiserte kommentarer til M. B. Landstads salmebokforslag i 1860-årene og ble 1865 medlem av den offentlige kommisjon som skulle vurdere forslaget. Som kollega av Andreas Hauge i Skien tok Skaar i 1860-årene også del i hans salmebokarbeid. Likevel endte han med kun å anbefale Landstads salmebok for autorisasjon.
Skaars interesse strakte seg lenger enn til revisjon og konsulentarbeid. Han oversatte og diktet salmer, og ved egne kildestudier kastet han nytt lys over salmehistorien. Særlig viktig var tobindsverket Norsk Salmehistorie (1879–80). Deretter fulgte flere detaljstudier. Skaars perspektiv var å finne frem til en kirkelig og luthersk fromhet gjennom salmetekstene. Denne fromheten skulle samtidig få en form som var tilpasset en norsk samtid. Dette lå bak hans støtte til Landstad, selv om han jevnt over stilte seg kritisk til Landstads forsøk på å innføre elementer av “Almuesproget” i salmetekstene: Det kirkelige og det tradisjonelle salmespråket var viktigere enn en konstruert folkelighet, mente Skaar.
I Tromsø stift var han en ivrig visitator. Han fikk sympati for læstadianerne og søkte kompromisser med dem. Han interesserte seg også for de religiøse forhold blant samene og kvænene, og han lærte seg samisk. I strid med gjeldende fornorskingspolitikk argumenterte han for at man best kommuniserte med minoritetene på deres eget språk. Til jul 1888 sendte han ut et biskoppelig hyrdebrev på samisk – angivelig for første gang i norsk kirkehistorie. Samme år var han sentral ved organiseringen av Norsk Finne-Mission. Da han kom til Trondhjems stift, ble han derimot stadig mer skeptisk og nesten krakilsk i møte med en radikalisert legmannsbevegelse og et venstredominert kirkedepartement.
Kirkelig og politisk var Skaar meget konservativ. Han var kritisk til 1880-årenes revisjoner av høymesseliturgien, skeptisk til kirkelig legmannsbevegelse og religiøse dissentere og støttet den kirkelige konservatismen i 1880-årenes politiske debatter. I første rekke ser han likevel ut til å ha sett på seg selv som en geistlig embetsmann som hadde plikter og budskap på tvers av politiske og kulturelle skillelinjer. Hans interesse for salmer og salmespørsmål var en strategi for å kombinere teologisk tradisjon med kulturell tilpasning til nye tider i kirkens liv. Hans folkelige bakgrunn gjorde ham frisk og pågående i offentlig debatt, hans “klassereise” medførte en nesten ekstrem konservatisme og en tilknappet embetsmanns form. Skaar ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1887 og til kommandør 1893.
Kilde
- 1. Arne Bugge Amundsen - Store norske leksikon
- 2. Wikipedia
Eksterne lenker
Biskoper i Nidaros |
---|
Torbjørn Bratt 1546-1548 - Hans Gaas 1549-1578 - Hans Mogenssøn 1578-1595 - Isak Grønbech 1596-1617 - Anders Arrebo 1618-1622 - Peder Skjelderup 1622-1642 - Erik Bredal 1643-1672 - Arnold de Fine 1672 - Erik Eriksen Pontoppidan d.e. 1673-1678 - Christopher Hanssen Schletter 1678-1688 - Peder Krog 1689-1731 - Eiler Hagerup d.e. 1731-1747 - Ludvig Harboe 1743-1748 - Frederik Nannestad - 1748-1758 - Johan Gunnerus 1758-1773 - Marcus Frederik Bang 1773-1789 - Johan Christian Schønheyder 1788-1803 - Peter Bugge 1804-1842 - Hans Riddervold 1843-1848 - Hans Jørgen Darre 1849-1860 - Andreas Grimelund 1861-1883 - Niels Jacob Jensen Laache 1884-1892 - Johannes Skaar 1892-1904 - Vilhelm Wexelsen 1905-1909 - Wilhelm Bøckman 1909-1923 - Jens Gran Gleditsch 1923-1928 - Johan Støren 1928-1945 - Arne Fjellbu 1945-1960 - Tord Godal 1960-1979 - Kristen Kyrre Bremer 1979-1990 - Finn Wagle 1990-2008 - Tor Singsaas 2008-2017 - Herborg Oline Finnset 2017 |