WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Jacob Ager Laurantzon

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Jacob Ager Laurantzon
Generalmajor Jacob Ager Laurantzon (7.1.1878 i Eidsberg-17.9.1965 i Oslo) var sønn av skolebestyrer Thorbjørn Laurantzon (1834 i Hvideseid- 1911) og Catharine Marie (1842 i Kristiania- 1898). Gift med Bergljot Dehli (2.12.1878- 23.12.1968), datter av advokat Ole Dehli (1851-1954) og Anna Maria Alberta Gyth (1851-1926)., Barn: Trygve Dehli Laurantzon, Ole Jacob Dehli Laurantzon (8.3.1905-).

Jacob Ager Laurantzon tok eksamen artium 1895, offiser 1898, militær høiskole 1898-1901, Generalstabseksamen 1905. Kaptein i feltartelleriet 1903.

Jacob Ager Laurantzon var fra 1. juni 1924 militærattasje ved den norske legasjon i Helsingfors. Avdelingssjef i Generalstaben fra 1. januar 1926. Oberst og sjef for feltartelleriregiment nr 3 i 1929, generalinspektør for feltartelleriet i 1932 og generalmajor, sjef for 5. divisjon og kommandant i Trondheim fra 22. desember 1935.

Under andre verdenskrig, 9. april 1940, gav han klar instruks om at det ikke skulle tas opp kamp mot tyskerne, og ønsket dessuten å melde seg for den tyske kommandanten i Trondheim. Det sistnevnte ble avverget av fylkesmann Håkon Five i Nord-Trøndelag, og Five og oberstene Getz og Wettre fikk fjernet Laurantzon fra stillingen 27. april. I rettsoppgjøret etter krigen ble Laurantzon dømt for «grov uforstand i tjenesten».

Generalmajor og sjef for 5. divisjon, Jacob Ager Laurantzon, er helt handlingslammet og gir ordre om at de norske styrkene i Trondheim ikke skal ta opp kampen mot okkupantene. Byen blir dermed overgitt uten at ett eneste skudd avfyres. Midt på natten forlater Laurantzon og hans nærmeste stab Trondheim, og setter kursen nordover.

Ved halvsyvtiden om morgenen inntar tyskerne telefonsentralen i Trondheim, og den offentlige kommunikasjonen inn og ut av byen blokkeres. Men mange bekymrede rapporter er allerede ringt nordover, og folk spør seg naturligvis om det er timer eller dager til tyske avdelinger setter seg i bevegelse mot Nord-Trøndelag. Værnes er det første naturlige målet.

På Rinnleiret er Dragonregiment nr. 3 (D.R.3) godt rustet til å ta i mot de tyske inntrengerne. Takket være en romslig bevilgning er avdelingen i løpet av vinteren tilført mye nytt utstyr, og en rekke avdelinger var innkalt til 8. og 9. april for å forberede seg på nøytralitetsvakt. Regimentsjefen, oberst Andreas Wettre, satte umiddelbart sin stab i sving med å distribuere mobiliseringskortene, og takket være stor innsats fra postverket fikk mange hundre dragoner i nærområdet sine innkallelser allerede samme ettermiddag.

På sin ferd nordover er generalmajor Laurantzon innom Rinnleiret, og gir ros for den effektivitet avdelingen har utvist.

På Steinkjersannan var sjefen for Infanteriregiment nr. 13, (I.R.13), oberst Ole Berg Getz, i den heldige situasjon at han hadde en fullt oppsatt feltbataljon med 690 mann og et femtitalls offiserer. Denne bataljonen skulle egentlig vært sendt til Nord-Norge dagene før krigsutbruddet, men ble holdt tilbake på Steinkjersannan på grunn av den spente situasjonen. Da generalmajor Laurantzon ankom Steinkjer i morgentimene ga han ordre om at bataljonen skulle sendes til Åsen med et fremskutt kompani i Skatval, og dette bl iverksatt imiddelbart. Det ble også besluttet generell mobilisering av alle avdelinger i Nord-Trøndelag. Stoppordre fra Laurantzon

På ettermiddagen lyder Vidkun Quislings stemme over eteren. Han tilbakekaller blant annet den mobiliseringsordren som de rette norske myndighetene sendte ut tidligere på dagen. Dette hører også generalmajor Laurantzon, og etter noen timers betenkningstid gir han like før midnatt sine oberster Wettre og Getz ordre om at det under ingen omstendiheter må opptas kamp mot tyskerne, og alle innkallinger til mobilisering skal tilbakekalles.

Se også

Kilder

  • Trondheimsbasen
  • Gravminner i Norge
  • Studentene fra 1895
  • Hvem er hvem 1930
  • Wikipedia