WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ivar Huitfeldt

Fra WikiStrinda
Revisjon per 24. feb. 2017 kl. 09:42 av Jan H (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Huitfeldt gravstøtte Foto: Jan Habberstad

Brukseier Ivar Huitfeldt, (6.4.1848 i Trondhjem - 26.5.1910), var sønn av Arild Christopher Huitfeldt og Marie Dorothea Garmann. Bror av Arild C. Huitfeldt - minister. Gift i Trondhjem 10.4.1877 med Johanne Margrethe Hagen, (11.5-1854 i Trondhjem- 27.11.1917), datter av kjøbmann Johan Frederik Hagen og Anne Cathrine Angell. Far til Arild Rosenkrantz Huitfeldt.

Huitfeldt blev kommersielt utdannet hjemme og utenlands og begynte efter avsluttet utdannelse å arbeide i det av faren i 1841 grunnlagte firma, A. Huitfeldt & Co. i Trondheim. Fra 1873 optokes han som ansvarlig medinnehaver og var fra 1901 firmaets eneinnehaver. Firmaets virksomhet omfattet foredling og salg av trelast, hovedsakelig fra egne skoger.

Blandt foretagender som Huitfeldt eide og ledet eller var sterkt økonomisk interessert i, kan nevnes Hyttefossen bruk i Klæbu med sagbruk, høvleri og stavskjæreri, Hommelvik og Mostadmarken gods med tilhørende sagbruk, høvleri og teglverk, Leer chemiske Fabrik i Flå (i Gauldal) for produksjon av benmel, fiskeguano, svovelsyre og svovelsyret benmel, Kjøli og Killingdal gruber, Esna og Ulriksdal gruber, Ranen Bly- og Sølvverk o. fl .

Han bygde f. eks. det første større private telefonanlegg nordenfjells, fra Trondheim til Hyttefossen bruk og videre til Leer chemiske Fabrik. Likeledes var han en av de aller første private driftsherrer nordenfjells som gikk igang med elektrisitetsutbygning og anvendte elektrisk kraft i industriens tjeneste.

Huitfeldt deltok ikke i det offentlige liv i almindelig forstand. Han var i en lang årrekke belgisk konsul. I sitt smukke pale Huitfeldtgården i Kjøbmannsgaten i Trondheim, som han lot opføre omkring århundreskiftet efter at familiens tidligere eiendom på samme tomt var ødelagt ved brand, utfoldet han en representativ selskapelighet. Han satte i 1901 op en prisbelønning for en festsang for Trondhjem ; da intet utkast fantes verdig, skrev Bjørnstjerne Bjørnson efter Huitfeldts anmodning en sang for Trondhjem. Den er dog aldri slått igjennem som byens sang.

Kilde

  • 1. Olaus Schmidt. Norsk biografisk leksikon 1934. Bind VI-side 382