WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Hoem

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Hoem (norrønt høy og heim), gnr. 98, Byåsen, vest for Nidelva, sør for Stavne. Gården tilhørte i middelalderen domkapitlet og ble ved reformasjonen tillagt biskopens prebende.

Den gamle form på dette gårdsnavn var Hoeimr (eller Ho-heimr). Første ledd i navnet er adjektivet ”hor” eller ”haar”som i oldnorsk betegner høi. Gårdsnavnet Hoem betyr altså likefrem: den høie heimen. Det er et alminnelig gårdsnavn flere steds i landet, men uttalen kan variere i forskjellige fonner og skrivemåten likeså som f. eks. Hojem, Høyem, Houm o.s.v. Hoem her i Strinda skrives i 1559 Høium , i 1590 Høienn, i 1624 Hoyem, i 1667 og senere Hoem.

Til gården hørte et kvernsted. Som bruker (leilending) av Hoem gård nevnes Clemit fra 1610-20. I 1645 er Hoem delt i to like store leilendinbruk som framdeles begge hører under bispestolen.

Som brukere nevnes i 1645 og 1661 Olloff og Klemidt.Ved folketellingen i 1701 er som bruker nevnt Ole Klemetsen, 45 årgammel, på den ene gård og Sjur Roaldsen, 42 år gammel, på den andre.

Fra 1722 av er Hoem-gårdene i jordbøkene oppført som postgårder, med forpliktelse til postskyss.

Efter Ole Klemmetsen Som døde i 1719, blev hans sønn Jon Olsen leilending, og efter Sjur Roaldsen Esten Sivertsen, som antagelig var sønn av Sjur Roaldsen .

Den ene av de to Hoem-gårdene fikk i den gamle matrikkel mummeret 631, og den andre 632. Da den sistnevnte av dem i sin tid gikk inn i Munkvoll dermed gikk ut av matrikkelen som eget bruk (se nedenfor),

Gården ble 1657 delt i to bruk, og det ene ble solgt til Jonas I. Hoem, hvis sønnesønner delte eiendommen. Et bruk ble senere solgt til statsråd Krohg, og innlemmet i Munkvoll.


Hoem Nordre

Hoem Nordre gnr. 98/6, tilhørte fra 1847 Sivert Ingebrigtsen Hoem, og ble 1875 solgt til Ole O. Botten.

Gården ble utstykket fra 1970, og husene er revet.


Hoem Søndre

Hoem Søndre ble i 1770 av bispetolen makeskiftet med gården Nordgård i Bjørnør som tilhørte sekretær Martinus Nissen i Trondhjem. Der ved blev altså M. Nissen eier av Hoem og bispestolen av Nordgård. Det var denne M. Nissen som i 1767 grunnla utgivelsen av Trondhjems første dagblad, Trondhjems Adresseavis - Adresseavisen. Han bodde i Søndre gate i Trondhjem. Nissen solgte i 1772 Hoem til hoffagent Broder Brodersen Lysholm,hvis enke Catharina, f. Meincke samme år solgte gården til oberauditør Knud Thode. Hans enke Karen Magdalena, f. Luytkis, solgte den i 1776 til Jonas Ingebrigtsen Hoem.

I 1808 solgte Jonas Ingebrigtsen til sønnen Ingebrigt Jonassen . Han frasolgte i 1812 en parsell til Dorthealyst på 4 marklag og i 1822 Sommerlyst på 8 marklag.

Den tilbakeværende del av Hoem matr.nr. 631, etterat en parsell til Dorthealyst. og Sommerlyst var frasolgt, blev i 1847 delt i to like store deler, løpennr 279 a og løpenr. 279 b mellem den tidligere eiers sønner Jonas og Sivert Ingebrigtsønner.


Kilde

  • 1. Trondheim Byleksikon 1996
  • 2. Strinda bygdebok bind 1