WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Hilmar Meincke»
| (29 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Hilmar Helmer Meincke''', født 17. juli 1710, fødested Flensborg, Sønderjylland (nå Flensburg, Tyskland), død 21. januar 1771, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag. Kjøpmann. Foreldre: Kjøpmann Henrich Henrichsen Meincke (1670–1719) og Anna von Lutten (1677–1747). Gift 1) 27.7.1741 med Catharina Mølmann (24.1.1720–24.9.1748), datter av kjøpmann Thomas | [[Bilde:Hilmar meincke-maleriPO-013929.jpg|thumb|Hilmar Meincke - maleri]] [[Bilde:Hilmar Meincke 1710.jpg|thumb|Hilmar Meincke<br><small>Foto:[http://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/3475490863/ Flickr]</small>]]'''Hilmar Helmer Meincke''', født 17. juli 1710, fødested Flensborg, Sønderjylland (nå Flensburg, Tyskland), død 21. januar 1771, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag. Kjøpmann. Foreldre: Kjøpmann [[Henrich Henrichsen Meincke]] (1670–1719) og Anna von Lutten (1677–1747). Gift 1) 27.7.1741 med Catharina Mølmann (24.1.1720–24.9.1748), datter av kjøpmann [[Thomas Mølman]]n (1686–1762) og Stinchen Christensdatter Tyrholm (død 1727); 2) 16.4.1749 med Sara Marie Müller (15.1.1726–1751 (begr. 30.7.)), datter av stadsmajor Anthoni Müller (1678–1734) og Anna Collett (1690–1729). Far til [[Christine Meincke]], [[Catarina Lysholm]] (1744–1815) og [[Heinrich Meincke]] (1746–1827); svoger til [[Hans Ulrik Thomassen Mølmann]] (1715–1778); svigerfar til [[Nicolai Frederik Krogh]] (1732–1801); morfar til [[Hilmar Krohg]] (1776–1851) og [[Broder Lysholm Krogh]] (1777–1861). | ||
Hilmar Meincke var en av de mange trondheimskjøpmenn som innvandret fra Flensburg og etablerte seg med internasjonal handel i sin nye hjemby. | Hilmar Meincke var en av de mange trondheimskjøpmenn som innvandret fra Flensburg og etablerte seg med internasjonal handel i sin nye hjemby. | ||
Da Meincke kom til Trondheim 1738, var hans fetter Henrik Meincke allerede vel etablert som kjøpmann i byen. Hilmar Meincke tok borgerskap som kjøpmann i Trondheim 1741, samme året som han giftet seg med sin tremenning Catharina Mølmann. Med dette ekteskapet knyttet han fastere bånd til den formuende Mølmann-familien, etterkommere av en flensburger som hadde innvandret allerede på 1600-tallet. Hans annet ekteskap, inngått 1749 med Sara Marie Müller, utvidet familiesirkelen til christianiapatrisiatet. | Da Meincke kom til Trondheim 1738, var hans fetter [[Henrik Meincke]] allerede vel etablert som kjøpmann i byen. Hilmar Meincke tok borgerskap som kjøpmann i Trondheim 1741, samme året som han giftet seg med sin tremenning Catharina Mølmann. Med dette ekteskapet knyttet han fastere bånd til den formuende Mølmann-familien, etterkommere av en flensburger som hadde innvandret allerede på 1600-tallet. Hans annet ekteskap, inngått 1749 med Sara Marie Müller, utvidet familiesirkelen til christianiapatrisiatet. | ||
Forbindelsen med Mølmann-kretsen brakte Meincke inn blant dem som hadde ressurser til å stille den nødvendige kausjon da staten 1749 forpaktet bort tollinntektene i det nordafjelske. Kammerråd Hans Ulrich Mølmann fikk posisjonen som generaltollforpakter, men bak ham stod broren Bernt Mølmann, svogeren Hilmar Meincke og Hans Horneman. Tollforpaktningen brakte forpakterne store inntekter. Samme år engasjerte Meincke seg som kobberverkseier ved oppkjøpet av 21 av de 56 partene i Løkken kobberverk. Dette gjorde ham til hovedaksjonær her, og han ble også medeier i Røros kobberverk, der han ble medlem av verkets overdireksjon. Oppkjøpet av Løkken skjedde på et gunstig tidspunkt, på slutten av en nedgangs- og tapsperiode, rett før verket tok til å gå med betydelige overskudd. | Forbindelsen med Mølmann-kretsen brakte Meincke inn blant dem som hadde ressurser til å stille den nødvendige kausjon da staten 1749 forpaktet bort tollinntektene i det nordafjelske. Kammerråd Hans Ulrich Mølmann fikk posisjonen som generaltollforpakter, men bak ham stod broren Bernt Mølmann, svogeren Hilmar Meincke og Hans Horneman. Tollforpaktningen brakte forpakterne store inntekter. Samme år engasjerte Meincke seg som kobberverkseier ved oppkjøpet av 21 av de 56 partene i Løkken kobberverk. Dette gjorde ham til hovedaksjonær her, og han ble også medeier i Røros kobberverk, der han ble medlem av verkets overdireksjon. Oppkjøpet av Løkken skjedde på et gunstig tidspunkt, på slutten av en nedgangs- og tapsperiode, rett før verket tok til å gå med betydelige overskudd. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Meincke deltok i flere andre prosjekter i Trondheim. Da det 1754 ble opprettet et vestindisk kompani i byen, var Meincke organisator av prosjektet, der han samarbeidet med broren i Flensburg og et tilsvarende kompani der. Det vestindiske kompani hadde som formål å importere sukker fra den danske kolonien St. Croix til det sukkerraffineriet kretsen rundt tollforpaktningen hadde etablert 1751. Sammen med Hans Horneman stod Meincke også bak etableringen av et tobakksspinneri i byen 1758. | Meincke deltok i flere andre prosjekter i Trondheim. Da det 1754 ble opprettet et vestindisk kompani i byen, var Meincke organisator av prosjektet, der han samarbeidet med broren i Flensburg og et tilsvarende kompani der. Det vestindiske kompani hadde som formål å importere sukker fra den danske kolonien St. Croix til det sukkerraffineriet kretsen rundt tollforpaktningen hadde etablert 1751. Sammen med Hans Horneman stod Meincke også bak etableringen av et tobakksspinneri i byen 1758. | ||
Meincke kjøpte Ilsvikens privilegerte laksevarpested 1740 og bygde opp | Meincke kjøpte Ilsvikens privilegerte laksevarpested 1740 og bygde opp gården [[Ilsviken]] der. Stedet var en av byens flotteste lystgårder og nevnes som et sted der det foregikk selskapelighet på høyt nivå. | ||
Da Hilmar Meincke døde 1771, etterlot han seg et testament som føyer seg inn i en veldedig tradisjon. Testamentet satte av 10 000 riksdaler til “offentlig Brug og almindelig Bedste”. Arvingene bestemte at 3000 riksdaler skulle gå til Røros kobberverks fattigvesen, 3000 til et familielegat og 4000 til opprettelse av en borgerlig realskole. | Da Hilmar Meincke døde 1771, etterlot han seg et testament som føyer seg inn i en veldedig tradisjon. Testamentet satte av 10 000 riksdaler til “offentlig Brug og almindelig Bedste”. Arvingene bestemte at 3000 riksdaler skulle gå til Røros kobberverks fattigvesen, 3000 til et familielegat og 4000 til opprettelse av en borgerlig realskole. [[Trondhjems borgerlige Realskole]] fikk sin kongelige fundas 1781 og startet driften 1783, blant annet med Norges første pikeskole. | ||
Meincke hadde i sine to ekteskap fem barn som levde til voksen alder: døtrene | Meincke hadde i sine to ekteskap fem barn som levde til voksen alder: døtrene [[Christina Meincke]] (gift med general Sehested), Anna (gift med oberst og generalveimester [[Nicolai Frederik Krogh]]) og Catharina (gift med hoffagent [[Broder Brodersen Lysholm]]) og sønnene Henrik, som overtok farens handelshus, og Lorentz, som slo seg ned i København. | ||
<blockquote> | |||
Nedsatte sig i Trondhjem omkring Aaret 1738 og indtog som Traffikkerende en høi Rang med Titel af Kammerraad | |||
Af første Ægteskab havde han Sønnen Henrik og 4 Døttre. Af andet Ægteskab havde han foruden en Datter, som døde l Aar gammel, Sønnen Lorentz Angell Meincke, død 1811 i Kjøbenhavn som Etatsraad. | |||
Hilmar Meincke skjænkede Realskolen en betydelig Pengesum (4000 Rdl.) og grundlagde dermed denne for Trondhjems By saa høist velgjørende Indretning. Testamentet (1778) lyder egentlig paa et Legat af 10,000 Rdl. Sønnen, Henrik Meincke, bestemte da, at 4000 Rdl. skulde anvendes til en borgerlig Realskole, 3000 Rdl. hensættes til et Familieinstitut, og de øvrige 3000 Rdl. til Røraas Kobberværks Faittigvæsen. Realskolens høitidelige Aabning og Indvielse foregik den 28. Januar 1783 (paa Kongens Geburstdag). En Svigerinde af Hilmar Meincke, A. M. Angell sal. Wides skjænker ligeledes 500 Rdl. til Trondhjems Realskole. | |||
Hilmar Meincke var det som i Aaret 1740 kjøbte og bebyggede Landstedet Ihlsvigen. Her, siger Krogh, tilbragte han hver Eftermiddag og havde stadig Selskab af Venner og Bekjendte. Efter hans Død 1771 blev hans ældste Datter, senere Generalinde Sehested, som da var ugift, Eier af1 Stedet. Hun besad det i 4 Aar, da hun formedelst Giftermaalet forflyttede til Christiania. Broderen, Hilmar M., Meinckes Søn Henrik blev nu Eier af Stedet og besad det til sin Død 1827. I den lange Række af Aar, ca. 70, var neppe nogen Søndag passeret om Sommeren uden at han der havde Besøg af 30 Personer, der indfandt sig ubudne. Om Vinteren var ligeledes samlet Selskab hver Lørdagsaften i Byen. Han anvendte megen Omsorg for Haven og holdt alt i megen pen Stand. Efter Henrik Meinckes Død blev dennes næstældste Datter Trine Meincke Eier af Stedet og besad det til sin Død 1835 ved Badet i Wiesbaden. Ihlsvigen solgtes derpaa til Kæmner Ellefsen for 3000 Spd., af ham, efter en 36 Aars Forløb, til Trondhjems By for 15,000 Spd. 2 | |||
Hilmar giftet seg med Catharina Thomasdatter Møllmann den 27 Jul 1741.1 2 (Catharina Thomasdatter Møllmann ble født den 24 Okt 1720 i Trondheim 1 og døde den 24 Feb 1748). | |||
</blockquote> | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
* 1. Ida Bull - Norsk biografisk leksikon | * 1. Ida Bull - Norsk biografisk leksikon | ||
* 2. Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956 | |||
| Linje 24: | Linje 34: | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Hilmar_Meincke/utdypning Norsk biografisk leksikon] | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Hilmar_Meincke/utdypning Norsk biografisk leksikon] | ||
[[Kategori: Personer fra Strinda]] | [[Kategori: Personer fra Strinda]][[Kategori:Ila]][[Kategori:Grossister og kjøpmenn]] | ||
[[Kategori:Trondhjems borgerlige realskole]] | |||
{{DEFAULTSORT:Meincke, Hilmar}} | {{DEFAULTSORT:Meincke, Hilmar}} | ||
Revisjonen fra 20. feb. 2019 kl. 14:00
Hilmar Helmer Meincke, født 17. juli 1710, fødested Flensborg, Sønderjylland (nå Flensburg, Tyskland), død 21. januar 1771, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag. Kjøpmann. Foreldre: Kjøpmann Henrich Henrichsen Meincke (1670–1719) og Anna von Lutten (1677–1747). Gift 1) 27.7.1741 med Catharina Mølmann (24.1.1720–24.9.1748), datter av kjøpmann Thomas Mølmann (1686–1762) og Stinchen Christensdatter Tyrholm (død 1727); 2) 16.4.1749 med Sara Marie Müller (15.1.1726–1751 (begr. 30.7.)), datter av stadsmajor Anthoni Müller (1678–1734) og Anna Collett (1690–1729). Far til Christine Meincke, Catarina Lysholm (1744–1815) og Heinrich Meincke (1746–1827); svoger til Hans Ulrik Thomassen Mølmann (1715–1778); svigerfar til Nicolai Frederik Krogh (1732–1801); morfar til Hilmar Krohg (1776–1851) og Broder Lysholm Krogh (1777–1861).
Hilmar Meincke var en av de mange trondheimskjøpmenn som innvandret fra Flensburg og etablerte seg med internasjonal handel i sin nye hjemby.
Da Meincke kom til Trondheim 1738, var hans fetter Henrik Meincke allerede vel etablert som kjøpmann i byen. Hilmar Meincke tok borgerskap som kjøpmann i Trondheim 1741, samme året som han giftet seg med sin tremenning Catharina Mølmann. Med dette ekteskapet knyttet han fastere bånd til den formuende Mølmann-familien, etterkommere av en flensburger som hadde innvandret allerede på 1600-tallet. Hans annet ekteskap, inngått 1749 med Sara Marie Müller, utvidet familiesirkelen til christianiapatrisiatet.
Forbindelsen med Mølmann-kretsen brakte Meincke inn blant dem som hadde ressurser til å stille den nødvendige kausjon da staten 1749 forpaktet bort tollinntektene i det nordafjelske. Kammerråd Hans Ulrich Mølmann fikk posisjonen som generaltollforpakter, men bak ham stod broren Bernt Mølmann, svogeren Hilmar Meincke og Hans Horneman. Tollforpaktningen brakte forpakterne store inntekter. Samme år engasjerte Meincke seg som kobberverkseier ved oppkjøpet av 21 av de 56 partene i Løkken kobberverk. Dette gjorde ham til hovedaksjonær her, og han ble også medeier i Røros kobberverk, der han ble medlem av verkets overdireksjon. Oppkjøpet av Løkken skjedde på et gunstig tidspunkt, på slutten av en nedgangs- og tapsperiode, rett før verket tok til å gå med betydelige overskudd.
Meincke deltok i flere andre prosjekter i Trondheim. Da det 1754 ble opprettet et vestindisk kompani i byen, var Meincke organisator av prosjektet, der han samarbeidet med broren i Flensburg og et tilsvarende kompani der. Det vestindiske kompani hadde som formål å importere sukker fra den danske kolonien St. Croix til det sukkerraffineriet kretsen rundt tollforpaktningen hadde etablert 1751. Sammen med Hans Horneman stod Meincke også bak etableringen av et tobakksspinneri i byen 1758.
Meincke kjøpte Ilsvikens privilegerte laksevarpested 1740 og bygde opp gården Ilsviken der. Stedet var en av byens flotteste lystgårder og nevnes som et sted der det foregikk selskapelighet på høyt nivå.
Da Hilmar Meincke døde 1771, etterlot han seg et testament som føyer seg inn i en veldedig tradisjon. Testamentet satte av 10 000 riksdaler til “offentlig Brug og almindelig Bedste”. Arvingene bestemte at 3000 riksdaler skulle gå til Røros kobberverks fattigvesen, 3000 til et familielegat og 4000 til opprettelse av en borgerlig realskole. Trondhjems borgerlige Realskole fikk sin kongelige fundas 1781 og startet driften 1783, blant annet med Norges første pikeskole.
Meincke hadde i sine to ekteskap fem barn som levde til voksen alder: døtrene Christina Meincke (gift med general Sehested), Anna (gift med oberst og generalveimester Nicolai Frederik Krogh) og Catharina (gift med hoffagent Broder Brodersen Lysholm) og sønnene Henrik, som overtok farens handelshus, og Lorentz, som slo seg ned i København.
Nedsatte sig i Trondhjem omkring Aaret 1738 og indtog som Traffikkerende en høi Rang med Titel af Kammerraad Af første Ægteskab havde han Sønnen Henrik og 4 Døttre. Af andet Ægteskab havde han foruden en Datter, som døde l Aar gammel, Sønnen Lorentz Angell Meincke, død 1811 i Kjøbenhavn som Etatsraad.
Hilmar Meincke skjænkede Realskolen en betydelig Pengesum (4000 Rdl.) og grundlagde dermed denne for Trondhjems By saa høist velgjørende Indretning. Testamentet (1778) lyder egentlig paa et Legat af 10,000 Rdl. Sønnen, Henrik Meincke, bestemte da, at 4000 Rdl. skulde anvendes til en borgerlig Realskole, 3000 Rdl. hensættes til et Familieinstitut, og de øvrige 3000 Rdl. til Røraas Kobberværks Faittigvæsen. Realskolens høitidelige Aabning og Indvielse foregik den 28. Januar 1783 (paa Kongens Geburstdag). En Svigerinde af Hilmar Meincke, A. M. Angell sal. Wides skjænker ligeledes 500 Rdl. til Trondhjems Realskole. Hilmar Meincke var det som i Aaret 1740 kjøbte og bebyggede Landstedet Ihlsvigen. Her, siger Krogh, tilbragte han hver Eftermiddag og havde stadig Selskab af Venner og Bekjendte. Efter hans Død 1771 blev hans ældste Datter, senere Generalinde Sehested, som da var ugift, Eier af1 Stedet. Hun besad det i 4 Aar, da hun formedelst Giftermaalet forflyttede til Christiania. Broderen, Hilmar M., Meinckes Søn Henrik blev nu Eier af Stedet og besad det til sin Død 1827. I den lange Række af Aar, ca. 70, var neppe nogen Søndag passeret om Sommeren uden at han der havde Besøg af 30 Personer, der indfandt sig ubudne. Om Vinteren var ligeledes samlet Selskab hver Lørdagsaften i Byen. Han anvendte megen Omsorg for Haven og holdt alt i megen pen Stand. Efter Henrik Meinckes Død blev dennes næstældste Datter Trine Meincke Eier af Stedet og besad det til sin Død 1835 ved Badet i Wiesbaden. Ihlsvigen solgtes derpaa til Kæmner Ellefsen for 3000 Spd., af ham, efter en 36 Aars Forløb, til Trondhjems By for 15,000 Spd. 2
Hilmar giftet seg med Catharina Thomasdatter Møllmann den 27 Jul 1741.1 2 (Catharina Thomasdatter Møllmann ble født den 24 Okt 1720 i Trondheim 1 og døde den 24 Feb 1748).
Kilde
- 1. Ida Bull - Norsk biografisk leksikon
- 2. Trondhjems borgerlige realskole 1783-1956