WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Hans Nissen»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(4 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Hans Nissens gravsted.jpg|thumb|Hans Nissens gravsted.jpg]] '''Hans Nissen''', født 5. august 1724, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 15. august 1807, dødssted Trondheim. Foreldre: Kjøpmann Niels Hansen Nissen (1695–1763) og Johanna Christina Martinusdatter Lind (1705–60). Gift med Marie Boysen (26.6.1724–26.4.1787), datter av kjøpmann Diderik Boysen (1681–1751) og Mette Elisabeth Drejer (1687–1759). Bror av Martinus Lind Nissen (1744–95).
[[Fil:Hans Nissen.JPG|miniatyr]]
[[Bilde:Hans Nissens gravsted.jpg|thumb|Hans Nissens gravsted.<br />
Foto: Jan Habberstad 2013]] '''Hans Nissen''', født 5. august 1724, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 15. august 1807, dødssted Trondheim. Foreldre: Kjøpmann Niels Hansen Nissen (1695–1763) og Johanna Christina Martinusdatter Lind (1705–60). Gift med Marie Boysen (26.6.1724–26.4.1787), datter av kjøpmann Diderik Boysen (1681–1751) og Mette Elisabeth Drejer (1687–1759). Bror av Martinus Lind Nissen (1744–95).


Hans Nissen var en av Trondheims mange velstående kjøpmenn på 1700-tallet. Han etterlot sin store formue til velgjørende institusjoner og er en god representant for 1700-tallets velgjørende borgere.
Hans Nissen var en av Trondheims mange velstående kjøpmenn på 1700-tallet. Han etterlot sin store formue til velgjørende institusjoner og er en god representant for 1700-tallets velgjørende borgere.


Nissen tilhørte en av de mange kjøpmannsslekter av sønderjysk opprinnelse som kom til Trondheim på 1600- og 1700-tallet. Faren var formuende, og den unge Hans fikk en grundig handelsutdannelse som blant annet omfattet et langvarig opphold i Dublin. Tilbake i fødebyen startet han 1750 sitt eget firma i en gård som faren kjøpte ved Ravnkloa i Trondheim. Magistraten krevde samme år at han tok borgerskap, noe han i likhet med mange andre handelsmenn hadde unnlatt, da de på denne måten kunne spare skatt og dermed også slapp å bli valgt til forskjellige kommunale verv.
Nissen tilhørte en av de mange kjøpmannsslekter av sønderjysk opprinnelse som kom til Trondheim på 1600- og 1700-tallet. Faren var formuende, og den unge Hans fikk en grundig handelsutdannelse som blant annet omfattet et langvarig opphold i Dublin. Tilbake i fødebyen startet han 1750 sitt eget firma i en gård som faren kjøpte ved [[Ravnkloa]] i Trondheim. [[Magistrat]]en krevde samme år at han tok borgerskap, noe han i likhet med mange andre handelsmenn hadde unnlatt, da de på denne måten kunne spare skatt og dermed også slapp å bli valgt til forskjellige kommunale verv.


Nissens handel omfattet et svært stort assortiment, blant annet finere kolonialvarer som gammel rom, kirsebærbrennevin, florentinerolje (fin olivenolje), ordinær bomolje (olivenolje), konfektfiken, kapers og korktopper, dessuten “nürnbergervarer” som børster, garn, isenkram, leketøy, messingvarer, nåler, stålvarer, tråd, ur osv. Dessuten drev Nissen kjøp og salg av eiendommer, samt pengeutlån med pant i forskjellige eiendommer på landet og i byen. Som bror av [[Adresseavisen]]s grunnlegger var han en av de første næringsdrivende som annonserte i avisen da den startet 1767.
Nissens handel omfattet et svært stort assortiment, blant annet finere kolonialvarer som gammel rom, kirsebærbrennevin, florentinerolje (fin olivenolje), ordinær bomolje (olivenolje), konfektfiken, kapers og korktopper, dessuten “nürnbergervarer” som børster, garn, isenkram, leketøy, messingvarer, nåler, stålvarer, tråd, ur osv. Dessuten drev Nissen kjøp og salg av eiendommer, samt pengeutlån med pant i forskjellige eiendommer på landet og i byen. Som bror av [[Adresseavisen]]s grunnlegger ([[Martinus Lind Nissen]]) var han en av de første næringsdrivende som annonserte i avisen da den startet 1767.


Nissen ble 1753 eier av bygården ved Ravnkloa og ble boende der til sin død. Gården gikk i arv til Nissens søsterdatter, og 1914 ble den flyttet til Trøndelag folkemuseum, hvor den den dag i dag kan sees. Han eide også enkelte bondegårder utenfor Trondheim. I Strinda var [[Stubban Øvre]] og [[Kastbrekka]] eid av han i en periode.
Nissen ble 1753 eier av bygården ved Ravnkloa og ble boende der til sin død. Gården gikk i arv til Nissens søsterdatter, og 1914 ble den flyttet til [http://sverresborg.no/hans-nissengarden Trøndelag folkemuseum], hvor den den dag i dag kan sees. Han eide også enkelte bondegårder utenfor Trondheim. I Strinda var [[Stubban Øvre]] og [[Kastbrekka]] eid av han i en periode.


Det barnløse ekteparet Nissen ble svært velstående, og de bestemte ved gjensidig testament av 4. november 1757 at den lengstlevende fritt kunne disponere over formuen. Det ble Hans Nissen som levde lengst, og han skjenket sin farsarv til byens fattighus, foruten at han 1787 opprettet et testament som tilgodeså en rekke gode formål. Ved sin død 1807 etterlot han 1200 riksdaler til en kjøpmannsbørs i Trondheim og 1500 riksdaler til allmueskolene i Lade sogn, men mesteparten av formuen gikk til [[Nissens Arbeidshus|stiftelsen Hans Nissen og Hustrus Stiftelse og Arbeidshus]].
Det barnløse ekteparet Nissen ble svært velstående, og de bestemte ved gjensidig testament av 4. november 1757 at den lengstlevende fritt kunne disponere over formuen. Det ble Hans Nissen som levde lengst, og han skjenket sin farsarv til byens fattighus, foruten at han 1787 opprettet et testament som tilgodeså en rekke gode formål. Ved sin død 1807 etterlot han 1200 riksdaler til en kjøpmannsbørs i Trondheim og 1500 riksdaler til allmueskolene i Lade sogn, men mesteparten av formuen gikk til [[Nissens Arbeidshus|stiftelsen Hans Nissen og Hustrus Stiftelse og Arbeidshus]].

Nåværende revisjon fra 15. feb. 2020 kl. 15:36

Hans Nissen.JPG
Hans Nissens gravsted.
Foto: Jan Habberstad 2013

Hans Nissen, født 5. august 1724, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 15. august 1807, dødssted Trondheim. Foreldre: Kjøpmann Niels Hansen Nissen (1695–1763) og Johanna Christina Martinusdatter Lind (1705–60). Gift med Marie Boysen (26.6.1724–26.4.1787), datter av kjøpmann Diderik Boysen (1681–1751) og Mette Elisabeth Drejer (1687–1759). Bror av Martinus Lind Nissen (1744–95).

Hans Nissen var en av Trondheims mange velstående kjøpmenn på 1700-tallet. Han etterlot sin store formue til velgjørende institusjoner og er en god representant for 1700-tallets velgjørende borgere.

Nissen tilhørte en av de mange kjøpmannsslekter av sønderjysk opprinnelse som kom til Trondheim på 1600- og 1700-tallet. Faren var formuende, og den unge Hans fikk en grundig handelsutdannelse som blant annet omfattet et langvarig opphold i Dublin. Tilbake i fødebyen startet han 1750 sitt eget firma i en gård som faren kjøpte ved Ravnkloa i Trondheim. Magistraten krevde samme år at han tok borgerskap, noe han i likhet med mange andre handelsmenn hadde unnlatt, da de på denne måten kunne spare skatt og dermed også slapp å bli valgt til forskjellige kommunale verv.

Nissens handel omfattet et svært stort assortiment, blant annet finere kolonialvarer som gammel rom, kirsebærbrennevin, florentinerolje (fin olivenolje), ordinær bomolje (olivenolje), konfektfiken, kapers og korktopper, dessuten “nürnbergervarer” som børster, garn, isenkram, leketøy, messingvarer, nåler, stålvarer, tråd, ur osv. Dessuten drev Nissen kjøp og salg av eiendommer, samt pengeutlån med pant i forskjellige eiendommer på landet og i byen. Som bror av Adresseavisens grunnlegger (Martinus Lind Nissen) var han en av de første næringsdrivende som annonserte i avisen da den startet 1767.

Nissen ble 1753 eier av bygården ved Ravnkloa og ble boende der til sin død. Gården gikk i arv til Nissens søsterdatter, og 1914 ble den flyttet til Trøndelag folkemuseum, hvor den den dag i dag kan sees. Han eide også enkelte bondegårder utenfor Trondheim. I Strinda var Stubban Øvre og Kastbrekka eid av han i en periode.

Det barnløse ekteparet Nissen ble svært velstående, og de bestemte ved gjensidig testament av 4. november 1757 at den lengstlevende fritt kunne disponere over formuen. Det ble Hans Nissen som levde lengst, og han skjenket sin farsarv til byens fattighus, foruten at han 1787 opprettet et testament som tilgodeså en rekke gode formål. Ved sin død 1807 etterlot han 1200 riksdaler til en kjøpmannsbørs i Trondheim og 1500 riksdaler til allmueskolene i Lade sogn, men mesteparten av formuen gikk til stiftelsen Hans Nissen og Hustrus Stiftelse og Arbeidshus.

Stiftelsen fikk en grunnkapital på nesten 69 000 riksdaler. Myntreduksjonen 1813 gikk hardt ut over stiftelsen, men etter krigen ble kapitalen bygd opp igjen, og 1851 kunne stiftelsen oppføre en stor steinbygning på Kalvskinnet i Trondheim. Nissen ville ikke opprette et fattighjem, men en fabrikk eller industri som kunne skaffe trengende av begge kjønn arbeid på frivillig basis. Stiftelsen drev vedutsalg, fjærrenseri, snekkerverksted og produksjon av klær og leketøy.

Utbyggingen av velferdsstaten etter den annen verdenskrig gjorde stiftelsen overflødig, og virksomheten ble nedlagt og eiendommen solgt. 1967 oppførte stiftelsen et stort hybelhus på Bakklandet i Trondheim. Huset har plass til 80 beboere og en forstanderleilighet. Den bokførte kapitalen er (2003) ca. 10 millioner kroner.

Det ble 1907 reist et monument over Hans Nissen og hans hustru ved Vår Frue kirke i Trondheim, hvor de også er gravlagt. Nissen ble også hedret 1878, da en gate på Ila i Trondheim ble oppkalt etter ham.

Kilde

  • Terje Bratberg- Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker