WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Handelsstedet Reine

Fra WikiStrinda
Revisjon per 7. feb. 2018 kl. 17:07 av Jan H (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Reine i Lofoten
Reine 1924. Foto: Anders Beer Wilse
Reine i Lofoten. Foto: Jan Habberstad 2016
Væreierbolig Reine. Foto: Jan Habberstad 2016
Lunds kårbolig. Foto: Jan Habberstad 2016
Handelsstedet Reine i Lofoten-kart

Reine i Lofoten er omgitt av flere øyer og vær som Sakrisøy og Hamnøy.

Steffen Nielsen Røberg fikk gjestgiverbevilling på Reine 6. juni 1775. Han giftet seg med Birgitte Kristine Thomesdatter som kom fra den adelige Benkestok-slekten og hadde arvet 6 våger jordegods i Meløy. Svigersønnen Rasmus Thesen tok over i 1801, han løste gjestgiverbevilling i 1799. Hans yngste sønn Michael Lauritz Thesen overtok og fikk bevilling i 1839, men snart etter solgte han Reine til Jens P. Dreyer på Sund, som en stund drev begge steder under ett. Hans datter Birgitte Sophie Jentoft Drejer ble i 1843 gift med Erik Lund. Han var sønn av lensmannen på Sømnes i Alstadhaug og drev Reine i en årrekke. Hans datter Sophie Kristine ble i 1866 gift med Hartvig Fredrik Brodtkorb Sverdrup (29.4.1836-1927). Slik kom Sverdrupnavnet til Reine. Han overtok hovedhuset og bygde i 1874 et kårhus til den gamle Lund.

Firmaet ble i 1917 overtatt av sønnene Sofus Sverdrup (1875–1950) og Cato Sverdrup, som fortsatte i farens fotspor med stor eksport av fisk. Salget av tørrfisk til Italia som begynte i 1911 ekspanderte sterkt, og firmaet hadde agenter i alle større byer i Italia og eksporterte dessuten til Holland, Belgia, Frankrike og Afrika.

Hartvig Kristian Sverdrup (18.10.1914- 24.7.1988) ble tatt opp som kompanjong i firmaet i 1934. Sofus Sverdrup trakk seg tilbake og firmaet ble deretter drevet av Hartvig Kristian Sverdrup sammen med onkelen, stortingsmann Cato Sverdrup under navnet Sverdrup & Sverdrup inntil fetteren Johan Henrik Sverdrup trådte inn i 1941.

Under 2. verdenskrig ble familien Sverdrup sterkt involvert i virksomhet på alliert side. De måtte flykte landet, og tyskerne brente ned husene i Reine.

N.A. Ytreberg forteller:

Fra Sund er veien kort utover til Reine, som ligger ved munningen av et helt fjordkompleks innover i Moskenesøya. Her står de siste i rekken av de høye Lofottinnene - de ville og eiendommelige Reine-fjellene; lenger utover faller de av ned mot Lofot-odden. Reine er omgitt av flere øyer og mindre vær, som Sakrisøy og Hamnøy. Sund og Reine ligger ikke bare nær hverandre, men har også tilknytningspunkter i felles eiere og slektstradisjoner.

Reine har muligens vært jekteleie en tid før det fikk sin første handelsmann. Det var Steffen (Stephan) Nielsen Røberg (Ryberg), sønn av Niels Røberg på Moskenes og Dorothea Bjørnsdatter Ursin. Han var antakelig i slekt med Røberg'ene i Salten. Røberg fikk gjestgiverbevilling på Reine 6. juni 1775 og bosatte seg der. Ved denne tid ektet han Birgitte Kirstine Thomesdatter, hvis far var skipper og handelsmann i Sandvika, Gilleskål. Gjennom sin mor tilhørte hun Benkestok-slekten og hadde arvet 6 våger jordegods i Meløy, som ved ekteskapet kom i Røbergs eie. En del av dette jordegods pantsatte han for gjeld til kjøpmannen i Bergen, en annen del solgte han. Det behøver ikke å bety at hans handel gikk dårlig, bare at det kostet å sette i gang driften og oppføre de nødvendige husene på Reine.

Steffen Røberg hadde en sønn som døde ugift i 1813. Både Røberg og hustru levde enda i 1801, men hadde da overlatt handelsstedet til svigersønnen Rasmus Thesen, gift med datteren Karen Petronelle. Han var fra Tessem i Beitstad og kom til Nordland som kontorist hos sorenskriver Arctander i Vesterålen, senere hos foged Eiler Hagerup Krog på Husby i Hassel. Familienavnet Thesen tok han etter sitt fødested i Trøndelag. Ved sitt giftermål omkring 1798 fikk han Reine, og løste gjestgiverbevilling av 5. mars 1799. Ved folketellingen 1801 bodde i hans hus 17 personer, bl. a. hans mor og søster. Rasmus Thesen fortsatte da stedets drift gjennom de gode årene omkring 1800, gjennom nødsårene og etterkrigsårene, til den nye oppgangen i 1830-årene. Han døde i 1836.

Eldste sønnen Elias Thesen ble gjestgiver på Moskenes (kfr. Sund), mens yngste sønnen Michael Lauritz Thesen overtok Reine, hvor han fikk gjestgiverbevilling 6. september 1839. Avgiften for stedet var 16 spd., altså omtrent halvparten av det som betaltes for Sund. M. Thesen var gift med Regine Hansen fra Forvik i Tjøtta, og deres eneste barn døde ung. Thesen solgte snart Reine til Jens P. Dreyer på Sund, som derpå drev begge steder under ett. Hans datter Birgitte Sophie Jentoft Drejer ble i 1843 gift med Erik Lund, hvis far var lensmann på Sømnes i Alstahaug. Lund overtok da Reine, omtrent samtidig som hans bror bestyrte Sund, og drev nu stedet i en årrekke. Hans datter Sophie Kristine ble i 1866 gift med Hartvig Fredrik Brodtkorb Sverdrup, hvis far var handelsmann på Fiskerosen i Bindal. Han kjøpte i 1874 stedet av sin svigerfar, og således ble navnene Sverdrup og Reine sammenknyttet. Fra hans tid skjøt Reine en uanet vekst som moderne fiskevær. Han hadde et enestående framsyn og forretningstalent, og ikke minst eide han en sjelden evne til å forene sitt firmas interesser med den naturlige oppdrift hos den enkelte. Mot noen få dagers pliktarbeid om året fikk husmenn og strandsittere slå seg ned i været, hvor de ellers kunne arbeide for firmaet eller begynne for seg sjøl. Sverdrup hjalp alle til utrustning for fiske og overlot brygge og tørkeplass til folk som ville drive for egen regning. På denne måten ble det et enestående tillitsforhold mellom Sverdrup og de folk som arbeidet i været. Han var en patriarkalsk skikkelse, en herre med fast hånd og våkent øye overalt. Hartvig Sverdrup drev stor produksjon av tørrfisk og klippfisk, tran og rogn, ved siden av annen handel og et stort gårdsbruk, på slutten også en betydelig eksport. Ved overgangen til motordrift i fisket finansierte han en fiskerflåte på 50-60 skøyter. Han døde i 1927 som den ubestridt ledende mann i sitt distrikt.

Firmaet ble i 1917 overtatt av sønnen Sofus og Cato Sverdrup, som har fortsatt i farens spor og med direkte eksport av fiskevarer til utlandet. Firmaet og dets innehavere inntar en ledende stilling i Nordlands næringsliv, og stedet har under dem hatt fortsatt framgang. Eksporten av stokkfisk til Italia begynte 1911, og denne gren av firmaets virksomhet er øket, så det nu har agen ter i alle større byer i Italia, og dessuten eksporterer til Holland, Belgia, Frankrike og Afrika .

Til firmaets eiendommer hører fire våningshus. Den største hovedbygningen er av nyere dato, mens en noe mindre to-etasjes våning som ligger parallelt med den første, antakelig er fra midten av forrige århundre. Fasaden er symmetrisk utformet omkring en vakker portal med rikt profilert toppstykke. Ellers hører til firmaets eiendommer 7 store brygger og pakkhus, et par ishus, moderne trandamperi, hotellbygning, losjihus og rorbuer for ca. 500 mann, alt velstelt og i god stand. Der var i 1930 hjellbruk for vel 1 million fisk og store fiskelagre som betinget en jevn eksport.

Hartvig Sverdrup bygde i 1891 en kapellkirke som siden ble overtatt av kommunen. Hans grav er på den vakkert innhegnede familiekirkegård, hvor et stort gravmonument verner minnet.

Kilder

  • N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.