WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Handelsstedet Røkenes ved Harstad

Fra WikiStrinda
Revisjon per 26. jun. 2019 kl. 13:22 av Jan (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Røkenes ved Harstad
Røkenes ved Harstad
Røkenes ved Harstad. Foto: Jan Habberstad 2019
Røkenes ved Harstad
Kart over Røkenes ved Harstad

Handelsstedet Røkenes ved Harstad

N.A. Ytreberg forteller:

Fra Elgsnes går ferden videre innover til det vakre gamle sted Røkenes. Allerede i eldre tid var det visstnok en slags vei derfra til Trondenes kirke; men all hovedtrafikk foregikk ellers sjøveien. Fra stranden stiger terrenget bratt opp til gården, som ligger dominerende oppe på bakken med sin kvite hovedbygning skjult bak trærne.

Røkenes er en gammel gård, hvis historie kan følges gjennom dokumenter fra 1350 opptil nutiden. En del av gården hadde eieren Gunnar skjenket til Trondenes kirke for sin sjel. Resten av gården ble omkring 1400 gitt kirken av Øyvin Ogmundssønn som sjelebot for (hans hustru?) Gro Gudmundsdotter. I tiden etter 1567 regnes Røkenes til 3 vågers landskyld, og tilhørte Trondenes kirke og prest med halvdelen hver. Gården lå i Sand skiprede eller tinglag. Fra gammelt av har det hørt jektebruk til gården. Her satt omkring 1670 en tilårskommen skipperenke Margrethe Michelsdatter, som hadde gårdsdrift og jektebruk, med mange båter og tilmed rorbuer i Finnmark. Hun ble gift igjen med Hans Rasmussen Rafn (Ravn) som tilhørte en god dansk slekt og nylig var kommet nordover fra Danmark. Hans nære slektning Povel Hansen Egede kom omtrent samtidig til Harstad, hvor han ble jekteskipper og fullmektig hos sorenskriver Hind, hvis datter han ektet. Siden ble han selv sorenskriver og drev jektebruket til sin død.

Etter at hans første hustru var død i 1689, ble Hans Rafn gift med Johanna Nilsdatter Hveding av gammel embetsslekt her nord. De hadde to sønner og fem døtre. Hans Rafn tok borgerskap i Bergen og fortsatte driften på Røkenes med jektebruk og handel. Etter sin første kone hadde han arvet rorbuer i Finnmark og drev fiskekjøp der. Han må etter forholdene ha vært en velstående mann, og gav sønnene sine en god opplæring. Folketellingen 1702 beretter at sønnene Rasmus og Niels <<holdis til bogen og informeris av en studioso» på Harstad, sammen med sorenskriver Egedes gutter. Blant de siste var Hans Egede, den senere <<Grønlands apostel>>. Rafns handel betegnes dengang som <<ringe negotie », men han holdt bygdefarsjekt og drev jorden. Av mannfolk på gården fantes foruten ham selv og sønnene 3 drenger, 3 fosterdrenger og 3 fostersønner. Hans Rafn døde i 1717. Eldste sønnen Rasmus Hansen Rafn ble senere oberst og regimentskvartermester på Hedmark, og det var ham som i 1745 fikk privilegium på eget gravkapell for familien ved Trondenes kirke.

Røkenes gikk over til sønnen Niels Hansen Rafn, gift med Anna Catrina Schielderup av den kjente nordlandsslekt. Han fortsatte med jektebruket som bygdefarsskipper, men omkring 1730 måtte han opphøre med Finnmarkshandelen, som nu ble nordlendingene forbudt. Til gjengjeld dro han begge stevner til Bergen og drev omkring 1750 også bondehandel. Ved siden av dette var han visstnok den største private jordegodseier i distriktet. Han hadde flere eiendommer ute i Torsken, kjøpte i 1758 en mengde jordegods i Vesterålen av Jørgen Dishingtons bo, og nærmere Røkenes eide han gårdparter av Bjørnerå, Øvre Fur og Lemmingvær. I 1744 kjøpte han for 150rdl. nabogården Ervik, den tidligere fogedgård, hvor fogedenken <<salig Bremers kjæreste>> til da hadde sittet.

Fra 1750 overlot han denne gården som eiendom til sønnen Hans Rafn, hvis etterslekt fremdeles bærer navnet videre. Gården ble i I785 kjøpt av foged Jens Holmboe, som drev den opp til et mønsterbruk. - Niels Rafns annen sønn Anders ble teologisk kandidat, utvandret til Tyskland og ble i Hamburg gift med en rik kjøpmannsenke. En datter ble gift med handelsmannen på Sand.

Røkenes ble overtatt allerede før farens død 1767 av yngste sønnen Jacob Parelius Rafn (1728-1770). Han var gift med Sophie Amalia og bl. a. kjent for sin rike samling av gammelt familiesølv. Etter hans død i 1770 ble enken gift med jekteskipper Joen Røst Grønbech, som fikk gjestgiverbevilling 8. mars 1777. Etter dennes død før 1779 ble hun tredje gang gift med Anders Mørch - begge disse siste mennene tilhører handelsslekter fra Nordland. Anders Mørch oppgav gjestgiveriet, men fortsatte jektebruket etter stedets tradisjon.

Jacob P. Rafn hadde 6 sønner og en datter; men de fem av sønnene døde unge, og den sjette, Niels Rafn, ble styrmann hos Schøning på Grøtøy og døde der ugift i 1820.

Datteren Johanna Rafn ble gift med Søren Brynlund Normann, som nu overtok gården og fikk gjestgiver bevilling der 1. desember 1783. Det heter om Rafn-slekten at den «i høy grad var preget av hjertets godhet>>; og Søren B. Normann hadde også godt å slektes på. Hans farfar Erich Normann var en medisinsk student, født i Bergen, som ble klokker på Harstad, og hvis sønn og sønnesønn fortsatte i samme stilling. Søren Normanns mor var av presteslekten Brønlund.

Søren Normann og hans familie var nære omgangsvenner med foged Jens Holmboes hus på Ervik. Ved folketellingen 1801 bodde på Røkenes foruten Normann med hustru og tre sønner, også hans 70-årige svigermor, svogeren Niels Rafn, 5 drenger, 4 piker og en fosterdatter, i alt 22 mennesker. Omkring 1810 drev Søren Normann fremdeles gjestgiveri og handel, men hadde ikke lenger jekt. Det hang slik sammen, at jekta forliste i 1802 ved Rødvær på hjemtur fra Bergen. I 1806 stevnet han styrmannen Jacob Lind til å erstatte skaden, da han mentes å ha skyld i forliset.

Sønnen Jacob Parelius Normann overtok derpå gården, og i 1833 kjøpte han Røkenes av kirkegodset for 400 rdl. Han fortsatte som jekteskipper utover i 1840-årene; men etter hvert ble hovedvekten lagt på jordbruket. Han var gift med Maren Marie Kildal, hvis far, den framstående prost Simon Kildal bl. a. har skrevet en «Samling af muntre Sange for den nordlandske Ungdom>>. Senere gikk gården over til to sønner Christian og Theodor Nikolai Normann. Den første var barnløs; den siste fortsatte som gårdbruker og handelsmann. Hans datter ble gift med Leif H. Kulseng, som fremdeles sitter med halve Røkenes og bebor den staselige gamle hovedgård på bakken. Kommer man dit en vakker sommerdag, blir man slått av den brede trygghet som preger dette gårdsanlegget. Innkjørselen er mellom hovedbygningen og et svært, gammelt stabbur. Mot hagen strekker våningshuset sin stilrene fasade, med de smårutete vinduer og den praktfulle rokokkoportalen som fra verandaen fører inn i huset. Interiørene er preget av smak og soliditet, med vakre dørbeslag og rokokkofyllinger. Blant møblene finnes et sett stoler som er laget av ovennevnte Maren Marie Normann.


Kilder

  • N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.