Handelsstedet Ballstad

Handelsstedet Ballstad

Utsikt over Ballstad. Foto: Jan Habberstad 2016

Jentoftgården. Foto: Jan Habberstad 2016

Jentoftgården. Foto: Jan Habberstad 2016

Kremmervika i Ballstad

Handelsstedet Ballstad i Lofoten-kart

Fra Ballstad i Lofoten har folk rodd fiske i uminnelige tider. Fiskeværet ligger på sørspissen av Vestvågøy. Mens Ramsvik og Petvika har vært skipperleier, var Ballstad et gammelt kremmerleie hvor utliggerborgerne holdt til i sommertiden

Trondhjemsborgeren Erich Jensen Grøn hadde sitt kremmerleie her i 1756. Sin første fastboende handelsmann fikk Ballstad rundt 1775 da Trondhjemsborgeren Ole Hartvig Hvid ble eier av Balstadøya ved makeskifte med svogeren Mogens Jentoft (1747-1790). Ole Hvid hadde vært skipper og gjestgiver på Handelsstedet Selsøyvika i Rødøy. I 1808 brant Våningshuset.

Balstadøen ble så kjøpt av Johan Tegnmann som fikk gjestgiverbevilling 24. mars 1810. Jacob Lind Jentoft (2.4.1828- 26.11.1902) kjøpte handelsstedet i 1862. Jacob var sønn av Mogens Jentoft i Ramsvik og av samme slekt som Hartvig Jentoft i Petvika. Jacob Jentoft satt på Ballstad i 40 år. Han fortsatte driften med landhandel og fiskebruk. Han drev også i Kremmervika og hadde rorbuer til 1200 mann.

Jørgen Blix Jentoft (5.4.1862- 12.2.1942) drev så fra 1902 til 1923. Han utviklet Ballstad til et av Lofotens største fiskevær. I 1910 skal det ha vært 10.000 fiskere der under Lofotfisket.

Sønnen Jens Foslie Jentoft overtok driften, men bosatte seg i Bilbao i Spania i 1920. Det ble broren Rolf Jentoft (29.1.1898- 1.4.1987) som drev virksomheten på Ballstad fra 1920 til 1948 og han eksporterte fersk fisk til det engelske marked. Jens Jentoft bodde i Ballstad med sin familie under den spanske borgerkrigen, men var ikke med i driften av virksomheten. Han ble senere norsk generalkonsul i Bilbao.

Fra 1948 overtok Jørgen Blix Jentoft (12.6.1924- 6.10.2015) som disponent i 1948. Han drev firmaet til 1992.

N. A. Ytreberg forteller:

Fra Henningsvær seiler vi over fjordgapet mellom Austvågøy og Vestvågøy. Inne på Vestvågøya ruver Trolltindene til værs, og i en bukt innunder dem ligger Valberg, et gammelt skipperleie og handelssted. Vi stikker innom Stamsund, som ennu i 182o-årene ikke var eget handelssted, men et underbruk av Ramsvik, hvor gjestgiveren Frantz Matheson hadde sittet helt fra 1790- årene. Her inne ligger også Petvik, hvor samtidig den store gjestgiver og jekteskipper Hartvig Mogensen Jentoft hadde sitt bruk. Forbi de gamle handelssteder og fiskevær Steine og Ure når vi fram til Balstad på sørspissen av Vestvågøya. Stedet ligger i Buksnes prestegjeld under de bratte Skottinnene, dels på «fastlandet>>, dels på Balstadøya.

Mens Ramsvik og Petvik synes å ha vært de gamle skipperleiene i denne fjerding, var Balstad et gammelt kremmerleie hvor utliggerborgerne holdt til i sommertiden. En av disse var trondhjemsborgeren Erich Jensen Grøn, som nevnes i 1756, og samtidig hadde borgerenken Anne Helene sal. Joen Isachsens sitt kremmerleie her. At her lå to borgere samtidig, tyder på stor omsetning. I 1760 brukes borgerleie av trondhjemsborger Lars Grøn, antakelig sønn av Erich Grøn. Hans leie kalles i 1764 Balstadviken, det er vel det samme som ennu i dag heter «Kremmervika>>, Omkring 1780 var leiet brukt av trondhjemsborger Hans Rener, som antakelig var av borgerslekten Rener i Lødingen. Han ble etterfulgt av sønnen(?) Jens Ross Rener, som var på Balstad i 1800, og den siste trondhjemsborgeren på kremmerleiet var visstnok Samuel Stejmann i årene omkring 1820. Senere var stedet forpaktet av en Erich Balch fra Trondhjem.

Sin første fastboende handelsmann fikk Balstad i 18oo, da Ole Hartvig Hvid ble eier av Balstadøya ved makeskifte med svogeren(?) Hartvig Jentoft i Petvika, og slo seg ned her. Han hadde inntil da vært skipper og gjestgiver på Selsøyvik i Rødøy. (Se dette sted.) Men da hans hustru døde, flyttet han nordover til Balstad, hvor han fikk gjestgiverbevilling 22. februar 18oo. Avgiften var 18 rdl., så stedet har nok hatt en betydelig handel. Kort før sin død i 1808 ble han rammet av en ildebrann, som la våningshuset i aske. Pleiedatteren Karen Mechelborg som hadde styrt huset for ham, fortalte at «alt det gull som fantes i boet, like til den salig manns erme- og halseknapper, ble et rov for luene - ». Men det var likevel meget i behold. Handelsstedet med gjenstående hus ble vurdert til 3 500 rdl., og der var sølvtøy og andre verdier, så boets formue utgjorde 9 600 rdl. Likevel var gjelden meget større, så underskuddet ble hele 11.000 rdl.

Balstadøen ble så kjøpt av Johan Tegnmann, som fikk gjestgiverbevilling 24. mars 1810. Han var gift med Elen Marie Grønbech, hvis far var gjestgiver på Stokkmarknes. Det var denne Tegnmann som i 18I4 med sin jekt ble kapret av engelskmennene og satt i prisongen, sammen med Nic. Dons i Hamnvik og Arent Schøning på Grøtøy. Det nevnes ved den anledning at jekta hans ikke var stor. Tegnmann var død før 1838, og hansenke satt ennu i 1840 med gjestgiveriet. Ifølge tradisjonen kjøpte han også Kremmervika sammen med Jacob Schøning Hansen.

I Tegnmanns dager bodde på Balstad en gammel særling, Caspar Westerwaldt. Han var sjøoffiser og en meget beleven herre. I sine yngre år skulle han ha hatt et eventyr med en av de dansk-norske prinsessene, og var etter den historien med eller mot sin vilje havnet her nord. Tegnmann kunne iblant erte ham og spørre: <<Hvordan var det med deg og den prinsessen? >> De var gode venner, og især i sine siste år ble Westerwaldt økonomisk støttet og oppholdt av Tegnmanns. En prestefrue forteller i sine erindringer fra Lofoten at hun engang i et uvær kom inn til Balstad og ble liggende værfast der noen dager. Det var da Westerwaldt som tok seg av henne, spilte kort med henne og underholdt sin gjest på den mest fullkomne måte.

Balstadøen gjestgiveri ble drevet av enken Tegnmann til hennes sønn Nils Tegnmann overtok det og drev handel der en tid. Han solgte i 1862 handelsstedet til Jacob Lind Jentoft fra gården Berg i Hol, av samme slekt som Hartvig Jentoft i Petvika. Han fortsatte driften med landhandel og fiske-forretning, og stedet gikk senere over til hans sønn Jørgen Blix Jentoft, som fortsatte i samme spor. Stedet ble stadig utvidet og modernisert, så det nu må regnes som ett av Lofotens største og mest tidsmessige fiskevær. Våningshuset på Balstadøya er fra 1. halvdel eller midten av 19. århundre; det er en stor to-etasjes tømmerbygning med dels stående, dels liggende panel Taket har avvalmede gavlspisser. Dessuten hører til hovedbruket stor butikkbygning, to store pakkhus med kaier, 25-30 rorbuer og et stort hjellbruk. Stedet har dampskipsanløp og stort kullager. Det har siden 1926 vært drevet av brødrene Rolf Jentoft og Leif Jentoft, som har fortsatt å fremme utviklingen fra gammelt handelssted til moderne fiskevær.

Jacob Schøning Hansens del av Balstad gikk ved giftermål over til Jens Olai Meyer Pedersen (22.1.1822 i Horn- 3.4.1906), og fra denne igjen til sønnen Jacob Angell Pedersen (11.12.1851- 21.3.1930). Han var i sin tid jekteskipper i 25 år, og overtok omkring 1910 denne del av Balstad-været. Her er også stor bebyggelse, med våningshus, butikkbygning med våning og bakeri, båtnaust, 3 pakkhus, trandamperi, rorbuer og hjellbruk. I Kremmervika holder nu Anton Gjerstad til med sin forretning. Dessuten er det et par utenbygds forretninger i været.

Balstad er i våre dager blitt sete for utvalgsformannen og fiskedommeren under Lofotfisket.

Les også

Nordlandsfarerne

Eksterne lenker

Wikipedia om Ballstad

• Slekten Jentoft

Kilder

• N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
• Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
• Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.