WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Halset

Fra WikiStrinda
Revisjon per 15. nov. 2018 kl. 08:26 av Jan H (diskusjon | bidrag)

(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: Navigasjon, søk
Halset
Gården Halset, gnr 100 ligger på Byåsen.

Gårdsnavnet Halset forekommer på flere steder i Trøndelag. Halset i Strinda nevnes i 1559 som Hatlesetter, i 1590 som Haldsett, i 1723 og senere Halset, Den eldste form av navnet har antagelig vært Hallasetr. Dette navn kan ha to betydninger: enten er forleddet dannet av mannsnavnet Halle, som er kjent fra sagatiden (SnegleHalle) eller det er dannet av adjektivet "hallr” som betyr hellende terreng.

I 1577 fikk en Nils Jenssøn kongelig forleningsbrev på bruken av gården. Som bruker (leilending) fra 1610- 20 nevnes Nils Haldset. I 1626 innsendte en mann ved navn Daniel Rasmussen andragende til kong Kristian den fjerde om å bli overdratt kongens gård Halset. Nevnte Daniel Rasmussen hadde i lengere tid tjent som foged under lensherren Tagle Tott i Trondhjem. Da han nu i sin alderdom hadde vanskelig for å ernære sig, var det han innsendte nevnte andragende. I kgl. brev til Tage Tott meddeles at Daniel Rasmussens andragende er innvilget, men på betingelse av at bonden, som bodde på Halset gård godvillig går med herpå. Bonden skal ikke mot sin vilje overtales til å gå fra gården, sier kongen, og skal i tilfelle skaffes en annen av kronens gårder å bo på. Hvorvidt den forhenværende foged kom til å flytte til Halset, vites ikke.

Ved opptagelsen av kvegskattemanntaltet i 1657 er Halset delt i 2 bruk mellem leilendingene Lauritz og Olluff eller Ole. De samme leilendinger nevnes også i jordboken for1661. Til gården hørte da en seter.

I 1683 er Halset kommet i privat eie og tilhørte da rådmann Jan Wessel. ved folketellingen i 1701 er som brukere nevnt Ole Jenssen, 46 år gammel, og Ole Larsen, 54 år gammel, med tilfølelse:

"Bruker gårdene til lotte for rådmann Wessel".

I 1722 er oberst Storm notert som eier av Halset. Den beboddes av general Vincents Budde. Efter Storm var krigsråd og bergmester Geertsen eier. Ved auksjon efter ham i 1760 blev gården solgt til cancelliråd Erik Must for 1510 riksdaler. Han eide bl. a. også Leangen gård. Han solgte i 1761 Halset til verge ved Domkirken Otto Beyer for 1600 riksdaler. Etter Otto Beyer var hans enke Alette, f. Busch, eier og bruker. Hun oppførte iflg. Chr. Thaulow ny hovedbygning på Halset og drev gården med megen dyktighet. Alette Beyers veg ligger i området.

Madame Alette Beyer som døde i 1810, overdrog Halset til adoptivsønnen, grosserer Otto Beyer, som gave. Han gikk konkurs, og hans sønn, som også het Otto Beyer, kjøpte i 1827 ved auksjon i sin fars konkursbo gården for 8100 spesiedaler. I 1838 solgte han den igjen til Nils Nilsen Grendahl og Ole Johnsen Tverdal for 8800 spesiedaler.

I 1840 delte de 2 eierne Nils Nilsen Grendhal og Ole Johnsen Tverdal gården mellom seg i like store deler, Halset Nordre og Halset Søndre.

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Trondheim byleksikon
  • 3. Marit Henriksen. Byåsminner 2018.

Eksterne lenker

Aletter Beyers veg