WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Høyblokka på St. Olav

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Før den ble påbygd
Høyblokka St. Olavs sykehus

Høyblokka på St. Olavs sykehus blir revet i 2010. Denne sentrale blokka i sykehuset er på 12 etasjer og er 40 meter høy. De seks første etasjene ble tatt i bruk i 1960, de seks neste stod ferdig i 1972. Blokka er en del av Regionsykehuset i Trondheim -RiT.

I alt skal 48.000 m2 rives, en avfallsmengde på 55.000 tonn. Rivingen starter 4. juni 2010. Arbeidet skal være avsluttet 1. mai 2011.

Etter at innvendig miljøsanering er foretatt, rives tilbyggene, så selve høyblokka.

Omtrent der høyblokka ligger kommer Kunnskapssentret og en ny stor uteplass.

Tre personer var sentrale ved planlegging og realisering av Sentralsykehusets høyblokk slik som den ble bygget på slutten av 1950-tallet. Det var først og fremst professor i byggekunst ved NTH, Karl Grevstad (1900-1975), som hadde drevet et eget arkitektfirma i Oslo og blant annet tegnet nye sykehusblokker ved Rikshospitalet. Han hadde også planlagt det nye sentralsykehuset i Bodø og hadde et godt renome som arkitekt for slike bygg. Grevstad hadde stor sans for de funksjonelle krav ved sykehusplanlegging, spesielt kravene til god kommunikasjon mellom faggruppene og effektive transportsystemer. Den andre viktige personen i planarbeidet var Odd Stub (1896-1964), overlege ved Medisinsk avdeling og adminstrerende overlege for hele sykehuset. Stub hadde gjennom flere år hatt nær kontakt med Grevstad, som derved fikk godt kjennskap til sykehusets funksjonelle behov. Den tredje person i planarbeidet var professor i industriell økonomi og teknologiledelse ved NTH, Knut Holt (1918-). Holt var opptatt av at man ved planlegging av sykehus måtte klargjøre og definere arbeidsprosessene og at disse måtte bli gjenstand for arbeidsteknisk forskning. Det gjaldt å tilpasse de tekniske strukturer til de praktiske, funksjonelle behov.

Samarbeidet mellom disse tre hadde klar betydning for det sentralsykehusbygg med seks etasjer som ble reist på Øya og som sto ferdig i 1959, men der nok professor Karl Grevstads arkitektarbeid var dominerende. Tidligere sykehus i Norge og i andre land var hovedsakelig basert på det såkalte paviljongprinsipp med separate bygninger (paviljonger) for de enkelte sykdomsgrupper med infeksjonsforebyggende hensikt. Servicefunksjonene for de kliniske avdelinger ver tidligere av mindre betydning. Grevstads plan var basert på en sentral akse med sengeavdelinger i flere etasjer over grunnplanet og med mottakelsesavdeling, operasjonsavdeling, laboratorier og røntgenavdeling på grunnplan til sidene for den sentrale akse. Poliklinikker kunne også bygges på grunnplanet. Kommunikasjon og transport ble ivaretatt gjennom hovedaksen og med heistilgang til sengeetasjene. Kontorer for fagpersonalet ble anlagt i tverrfløyer med nærkontakt med sengepostene.

Nybygget sto ferdig i 1959 og ble innviet 28. februar 1960. Det ga plass for fagene kirurgi, ortopedi og gynekologi, for motakelsesavdeling, røntgenavdeling, operasjonsavdeling og moderne laboratorier. Den medisinske avdeling måtte fortsatt holde til i den gamle hovedbygning fra 1902.

Beskrivelse

Rom og korridorer tømmes i høyblokka. Foto: Ukeadressa

Kilde

  • 1. Ukeadressa uke 18 2010