WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Gløshaugen Østre»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
'''Gløshaugen Østre''' ble i 1863 frasolgt [[Gløshaugen]]. Gløshaugen var opprinnelig en plass under [[Elgeseter]].  [[Ole Sommervold]] solgte da til Nils Ylvisaker. Fra 1872 ble Halvor Jenssen eier. Trondheim kommune overtok i 1893.
'''Gløshaugen Østre''' var opprinnelig en husmannsplass under [[Elgeseter]].
 
*1799: Plassen ble solgt til kaptein [[A.J.von Müller]].
*1838: Müllers datter Bolette solgte gården til [[Ole Sommervold]].
*1863: Gården ble delt i to: En mindre del, «Sommervoll», som Sommervold beholdt selv og snart stykket ut til parseller – og hovedbruket «Gløshaugen», som han solgte, med husene, til [[Nils Ylvisaker]].
*1872: Kjøpmann Halvor Jenssen (med forretning i Dronningens gate 14) kjøpte Gløshaugen av Ylvisaker og fikk bygget en sommerbolig (landsted) på eiendommen. Arkitekt er antagelig [[Heinrich Ernst Schirmer]]. Bygningen har likhetstrekk med andre småhus, med midtark og fremspringende tak, som han tegnet i samme periode.
*1901: Trondheim kommune kjøpte eiendommen av Jenssen.
*1901–1957: Den tidligere sommerboligen ble brukt som kommunal bolig/tjenestebolig for bygartneren. Uthusene ble revet i 1950-årene.
*1960: NTH overtok eiendommen.
 
Østre Gløshaugen var ikke tegnet inn på kartgrunnlaget som fulgte konkurranseprogrammet for bygging av NTH i 1901. Bebyggelsen her var tydeligvis forutsatt revet. I dag står bare hovedbygningen igjen. Den ble en periode benyttet av Tapir bokhandel.Den er restaurert og brukes blant annet som lokaler for Gløshaugen akademiske klubb. Bygningen er fredet.
 
I Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er fredningen foreslått opprettholdt.
 
ble i 1863 frasolgt [[Gløshaugen]]. Gløshaugen var opprinnelig en plass under [[Elgeseter]].  [[Ole Sommervold]] solgte da til Nils Ylvisaker. Fra 1872 ble Halvor Jenssen eier. Trondheim kommune overtok i 1893.





Revisjonen fra 10. okt. 2020 kl. 09:25

Gløshaugen Østre var opprinnelig en husmannsplass under Elgeseter.

  • 1799: Plassen ble solgt til kaptein A.J.von Müller.
  • 1838: Müllers datter Bolette solgte gården til Ole Sommervold.
  • 1863: Gården ble delt i to: En mindre del, «Sommervoll», som Sommervold beholdt selv og snart stykket ut til parseller – og hovedbruket «Gløshaugen», som han solgte, med husene, til Nils Ylvisaker.
  • 1872: Kjøpmann Halvor Jenssen (med forretning i Dronningens gate 14) kjøpte Gløshaugen av Ylvisaker og fikk bygget en sommerbolig (landsted) på eiendommen. Arkitekt er antagelig Heinrich Ernst Schirmer. Bygningen har likhetstrekk med andre småhus, med midtark og fremspringende tak, som han tegnet i samme periode.
  • 1901: Trondheim kommune kjøpte eiendommen av Jenssen.
  • 1901–1957: Den tidligere sommerboligen ble brukt som kommunal bolig/tjenestebolig for bygartneren. Uthusene ble revet i 1950-årene.
  • 1960: NTH overtok eiendommen.

Østre Gløshaugen var ikke tegnet inn på kartgrunnlaget som fulgte konkurranseprogrammet for bygging av NTH i 1901. Bebyggelsen her var tydeligvis forutsatt revet. I dag står bare hovedbygningen igjen. Den ble en periode benyttet av Tapir bokhandel.Den er restaurert og brukes blant annet som lokaler for Gløshaugen akademiske klubb. Bygningen er fredet.

I Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet er fredningen foreslått opprettholdt.

ble i 1863 frasolgt Gløshaugen. Gløshaugen var opprinnelig en plass under Elgeseter. Ole Sommervold solgte da til Nils Ylvisaker. Fra 1872 ble Halvor Jenssen eier. Trondheim kommune overtok i 1893.


Gløshaugen Østre

Gløshaugen østre 2010. Foto: Jan Habberstad

Gløshaugen østre 2010. Foto: Jan Habberstad

Gløshaugen østre 2010. Foto: Jan Habberstad

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Trondhjems historiske forening 100 år. Trondhjemske samlinger 1996/97


Eksterne lenker