WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Gamle Scene

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Teaterbygningen i 1816 i følge en tegning av Georg Keller
Salen og scenen i 1816 etter en modell av Anker Maalø.
Salen rundt 1900
Salen i 2015

Det finnes neppe en teatersal og -scene som bærer sitt navn så velfortjent som Gamle SceneTrøndelag Teater - Norges og Nord-Europas eldste sal og scene i kontinuerlig bruk i 200 år.

I dag inntar den en naturlig posisjon som en «hjørnesteinsscene» på Trøndelag Teater. Gamle Scene har alt det en verdifull teatertradisjon, kontinuitet og identitet står for. Her opplever så vel publikum som skuespillere og scenearbeidere en helt spesiell nærhet, tetthet og intimitet.

Om man står på scenen eller befinner seg i salen, faller det lett å erklære sin kjærlighet til Gamle Scene. Det er rett og slett lett å bli glad i Gamle Scene; selve sjelen i det teaterkomplekset Trøndelag Teater utgjør.

Innvielse 16. desember 1816

Innvielsen foregikk 16. desember 1816 med Elisa Werner eller «Uskyld seirer» av René Charles Guilbert de Pixérécourt. I salen, som da besto av parkett og balkong, satt medlemmer i selskapet – på det skrå scenegulvet opptrådte andre medlemmer.

Teateret ble offentlig i 1829

Selskapet innstilte virksomheten i 1829. I privat eie ble bygningen et offentlig teater. Alle fikk tilgang, og på scenen sto profesjonelle danske skuespillere. Både eierne og leierne var helt avhengig av inntekten hver forestilling ga.

Dess flere publikummere, dess større fortjeneste. I desember 1841 ble balkongen senket for å gi plass til et galleri – den mest omfattende interiørmessige endringen som noen gang er gjennomført i salen.

Både Ibsen og Bjørnson besøkte Gamle Scene

Den nasjonale holdningen innen norsk kulturliv på 1850-tallet gjorde seg også gjeldende på Gamle Scene. Henrik Ibsen kom på gjestespill både i 1854 og 1856 som leder for ensemblet på Det norske Theater i Bergen.

Bjørnstjerne Bjørnson kom i 1858. Dette gjør Gamle Scene til det eldste teatret i verden som både Ibsen og Bjørnson selv har stått på. Etter Nationaltheatret har ikke mange teater i verden oppført Ibsen så ofte som teatret i Trondheim.

Dahl var den store «sponsoren»

Gamle Scene ble overtatt av aksjeselskapet Det Throndhjemske Theater-Interessentskab i 1856 – et eierskap som varte frem til 1977. Aksjeeierne representerte både byens tradisjonelle teaterslekter, nyrike handels- og industriborgere og enkelte akademikere.

Den fremste aksjeeieren var bryggerieier E.C.Dahl; en sann teatermesen.

Theatercafeen kom til i 1858

I 1858 ble teaterbygningen utvidet ved at en hjørnegård ble bygd – den nåværende Theatercaféen.

Nybygget inneholdt blant annet en sal som fungerte både som foajé og konsertsal.

Teatret var utleiesal fra 1865-1911

Throndhjems Theater åpnet høsten 1861. På scenen sto kun norske skuespillere. Etter fire sesonger var det ikke økonomisk grunnlag for fortsatt drift. Siste forestilling foregikk 17. mai 1865.

Frem til 1911 ble Gamle Scene igjen oppsøkt av omreisende teaterselskaper; både danske, svenske og norske. Teaterinteressen var stor, og det var svært attraktivt å leie teatret.

Tillot over 800 publikummere

Når plakaten med påskriften «Fuldt Hus» hang på teaterveggen, var det trangt om plassen. Ifølge politibestemmelsen var det tillatt med 388 publikummere i parkett, på balkong 246, og på galleri 200; til sammen 834.

I tillegg kom 50 barnebilletter. Og møtte det flere enn de 834, sørget nok teaterdirektøren som «spilte for døra», for at disse betalte sin billett, og deretter ble sprengt inn. Til sammenligning har dagens Gamle Scene 320 seter, men i praktisk salg disponeres 300 og selvsagt ingen ståplasser.

Har hatt herskapelig trapp helt siden 1887

Teatrets brede og herskapelige hovedtrapp fra sommeren 1887 gikk ut fra trappeplatået og fremover et utvidet fortau. Dette var før trikken til Elgeseter gikk i Prinsens gate.

Etter et par tiår med trikkespor og et alt for smalt fortau foran hovedtrappen, ble den fjernet i 1932. Dermed ble inngangspartiet slik vi kjenner det i dag med kun sidetrappene.

Det var vanlig å kaste blomster på scenen

I siste halvdel av 1800-tallet hyllet publikum skuespillerprestasjoner både med applaus, fremkallelser og blomsterkasting. Den foregikk både mens spillet pågikk og ved fremkallelser etter teppefall. Mot slutten av 1800-tallet ble dette opplevd som galt.

Anmelderen i Dagsposten fant det «ubegripeligt, at ikke det trondhjemske Publikum foretrækker at kaste sine Blomster ved Fremkaldelserne, som andre civiliserede Mennesker bruger. Da er de paa sin rette Plads, men midt i Stykket bringer de blot Forvirring og gjør et temmelig latterlig – forkjert Indtryk».

De fire muser fikk slakt

De karakteristiske musene er tegnet av teatrets arkitekt Karl Norum og forestiller skytsgudinnene for dans, tragedien, komedien og musikk. De utformet dekoratør Arne Fladager fra Kristiania i 1892.

Ikke alle var like begeistret. En innsender i Dagsposten uttrykte sterk ergrelse over de «Kludrerier og græsselige Smørerier, hvormed Theaterbygningens Nischer netop i disse Dage er blet udstafferet». Han håpet opinionen ville få Fladager til å male over figurene. Han gjorde ikke det; heldigvis!

Planla nytt teater allerede i 1896

I 1896 forelå de første planene om nytt teater. Teaterarkitekt Karl Norum skisserte et teater med 1200 plasser.

I likhet med alle planer om nytt teater i de kommende hundre årene, forble også dette bare en skisse. Først etter hundre år, i 1997, fikk byen nytt teater.

Større klasseforskjeller etter 1900

Ved overgangen til 1900-tallet ble den sosiale sammensetning i salen stadig mer homogen. Lavere sosiale lag som ikke kunne «oppføre seg», ble så å si fortrengt av et bredt sammensatt og voksende borgerskap.

Gamle Scene gikk fra å være et underholdningsetablissement til å bli en kunstinstitusjon. Forskjellen mellom publikums atferd og sammensetning fra 1870 til århundreskiftet, var større enn forskjellen mellom publikums sammensetning og atferd fra 1900 og til i dag.

Ved begynnelsen av 1900-tallet var teaterpublikummet i dobbel forstand dannet; både adferdsmessig og som sosial gruppe.

Nytt tilbakeslag i 20-årene

Trondhjem nationale scene ble opprettet i 1911. Etter tre sesonger ble navnet endret til Trondhjems Teater. En vanskelig økonomisk situasjon var det store problemet. Særlig ille ble det med dyrtid og arbeidsløshet i 1920-årene.

Dessuten fikk teatret stadig større konkurranse fra et nytt og moderne underholdningstilbud; filmen. Den faste teaterdriften ble avsluttet sommeren 1926. Igjen ble Gamle Scene oppsøkt av tilreisende teaterselskaper, men nå kun med norske skuespillere.

Den viktigste teaterdirektøren

I et av selskapene medvirket skuespiller Henry Gleditsch. Han så hvilket potensial Trondheim hadde som teaterby, og tok initiativ til å reorganisere fast virksomhet i bygningen. Han lyktes i samarbeid med byens befolkning.

Åpnet som Trøndelag Teater i 1937

I 1937 åpnet Trøndelag Teater under Henry Gleditsch’ ledelse. Under de første krigsårene frontet Gleditsch «sitt» teater som en offentlig og sterk kraft i den sivile motstandskampen mot okkupantene og dens medløpere.

7. oktober 1942 ble Gamle Scenes mørkeste dag. Gleditsch ble henrettet sammen med ni andre sonofre under unntakstilstanden.

Publikum boikottet nazifisert teater

Teaterledelsen ble nazifisert. I forståelse med skuespillerne svarte publikum med boikott. Som det første av teatrene ble Gamle Scene stengt høsten 1944.

I den siste krigsvinteren ble den mørklagte teaterbygningen stående som et lysende symbol på hvor viktig kultur var i den sivile holdningskamp mot undertrykkerne.

Teatersjef ville flytte Gamle Scene til Sverresborg

I 1951 ble Victor Huseby sjef. Gamle Scene ville han rive og sette opp på Sverresborg Folkemuseum. Han ønsket et nytt og moderne teater med større publikumskapasitet og mulighet for mer rasjonell drift. Han lyktes ikke.

Gamle Scene ble fredet i 1969

I 1969 ble Gamle Scene fredet. Spørsmålet om hvor et nytt teater skulle bygges, ble lagt dødt. Nå ble det arbeidet kun for å etablere et nytt teater på området bak teatret.

Har hatt fem millioner besøk fra 1937 til i dag

Siden 1937 er det satt opp over 500 oppsetninger på Gamle Scene som det er vist omtrent 18 000 av, og som om lag fem millioner publikummere har sett.

Gamle Scene har vært brukt svært effektivt. Frem til 1969 var den teatrets eneste scene. Da ble biscenen Teaterloftet åpnet.

Gjestespillene på 70-tallet slo alle rekorder

Som sjef i tre sesonger fra 1970 til 1973 sørget Arne Aas for populære gjestespill som sprengte publikumskapasiteten i den lille salen.

«Sommer i Tydal» i 1972 så over 20 000, Arve Opsal minnes vel fortsatt av alle de over 20 000 som så han i rollen som den tapre soldaten «Svejk». Det samme gjelder for Per Aabel i hans glansrolle i «Den stundesløse».

Direktør sa opp i kamp om nybygg

Alle måtte forstå behovet for en større sal, mente teaterdirektør Aas. Mange forsto det; bare ikke byens politikere. Derfor nei igjen, og intet nybygg. Aas sa opp sin stilling!

«Purpur og gull» spilt flest ganger

Med 103 forestillinger og premiere 29.1.2004 er «Purpur og gull» oppsetningen som har gått flest ganger. «Hustruleken», med premiere 6. 1. 1950 følger hakk i hel med 102 fremføringer, mens «Hele byen klager» med premiere 15.12.1950 og Knutsen og Ludvigsens «Juba Juba»! med premiere 12.10.1984 er spilt 97 ganger.

«Faderen» spilt færrest ganger

Færrest ganger har «Faderen» av August Strindberg vist med kun én forestilling. Premieren var 19. 10. 1944 – deretter ble teatret stengt. «Stopp verden – jeg vil av!» ble også bare spilt én gang, nemlig som prøveforestilling før premieren 5.12.1984.

Andersens med premiere 3. 4.1940 ble spilt seks ganger før teatret stengte da krigen brøt ut i 1940.

Ibsens «Peer Gynt» tok kaka

Oppsetninger som har samlet flest publikummere, toppes av Henrik Ibsens «Peer Gynt» med premiere 5.2.1947. Over 35 000 kjøpet billett til den.

«Sommer i Tyrol» hadde premiere 28.4.1955, var også meget populær med over 32 000 besøkende. Over 30 000 besøkende samlet både «Purpur og Gull» og Knutsen og Ludvigsens «Juba Juba!»

Krigen ga publikumssvikt

Færrest publikummere har «Faderen» hatt med 182 på premieredagen. «Stopp verden – jeg vil av!» ble besøkt av 262 på den ene spilledagen. Ikke mange husker «En reise i natten» som hadde premiere 11. 1. 1944. Den hadde 586 besøkende på 11 forestillinger.

Kilde