WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Frederik Christopher Trampe

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Grev Frederik Christopher af Trampe
Foto: Trondheim Byarkiv

Greve Frederik Christopher Trampe, født 19. juni 1779, fødested Krabbesholm øst for Skive i Jylland, Danmark, død 19. juli 1832, dødssted Rotvoll i Strinda. Foreldre: Major Adam Frederik greve Trampe til Løgismose (1750–1807) og Gertrud Hoffmand de Poulson (1746–1815).

Gift 1) 26.10.1797 i Toksværd, Danmark med Frederikke Sophie baronesse Bolten f. Heinrich (1764 (døpt 22.1.)–8.4.1807), datter av regimentsfeltskjær, konferensråd Johan Friederich Heinrich til Sparresholm (ca. 1730–1808) og Birgitte (Bertha) van Lexmond (1738–1811), ekteskapet oppløst 1803;

Gift 2) 8.5.1808 i København med Anna Dorothea (“Thea”) Colbjørnsen (21.1.1792–13.10.1808), datter av høyesterettsjustitiarius Edvard Colbjørnsen (1744–1802) og Kristine Hofgaard (1754–1806);

Gift 3) 20.12.1810 i Trondheim med Amalie Ulrikke Frederikke komtesse von Schmettow (29.4.1791–27.10.1856), datter av general Carl von Schmettow (1744–1821) og Christiane Anna Catharina Mølmann (1757–1820). Barn i 3. ekteskap: Stincken Katrine Gjertrude Hoffman Trampe (født 14.05.1812, død 24.01.1857), Caroline Valdemara Schmettow Trampe, (født 21.07.1814, død 05.06.1856), Carl Jacob Valdemar Schmettow Trampe, (født 14.04.1816, død 11.03.1829), Edvard Colbjørnsen Trampe,(født 23.03.1818-).

Sønnen Carl Valdemar Trampes grav Lade kirkegård

Frederik greve Trampe var stiftamtmann på Island og senere i Trondheim i mer enn 20 år. Han var en dyktig og lojal embetsmann og markerte seg aktivt i både kultur- og selskapslivet i stiftsstaden.

Slekten Trampe er uradel fra Pommern som ble tysk-romerske riksgrever 1736 og opptatt i den danske grevestand 1746. Frederik Trampe ble immatrikulert ved Københavns universitet 1794, ble cand.jur. der 1798, ble så immatrikulert ved universitetet i Kiel 1801og ble dr.jur. der 1804. Han var viselandsdommer på Lolland og Falster fra 1800, og 1801–04 tjenestegjorde han som kaptein i landvernet. 1804 ble han utnevnt til amtmann i Islands vestre amt og to år senere til stiftamtmann over hele Island.

Trampes første år på Island hadde vært fredelige, men så kom krigen mellom Danmark-Norge og Storbritannia 1807, med “flåteran” og fastlandsblokade, som også rammet skipstrafikken til Island, Færøyene og Grønland. Etter et første ekteskap som endte med skilsmisse 1803, hadde Trampe giftet seg på ny med en datter av den norskfødte rettslærde Edvard Colbjørnsen, og etter bryllupet i København våren 1808 begav ekteparet seg samme høst på vei til Island via Norge, men hustruen døde underveis og ble begravd i slekten Løvenskiolds familiegrav ved Gjerpen kirke.

Med britisk privat bistand oppkastet den herostratisk berømte “konge” Jørgen Jürgensen seg juni 1809 til hersker over Island. Trampe var fremdeles i Norge og ble “arrestert” da han kom tilbake til Island. Men han ble befridd av den britiske korvetten Talbot, som han seilte med til Storbritannia, hvor han inngav klage til den britiske regjering om det som hadde skjedd. Det ble bestemt at Island, Færøyene og Grønland skulle betraktes som nøytrale og hørende til en vennligsinnet stat. Trampe skaffet seg også samtidig forbindelser og venner i Storbritannia.

1810 ble Trampe stiftamtmann i Trondhjems stiftamt, som på den tiden omfattet hele Norge nord for Sunnmøre, og samtidig amtmann i Søndre Trondhjems amt. I Trondheim ble han etter kort tid gift med datteren til Carl von Schmettow, en av byens ledende menn. På grunn av krigen var det nød i Norge, og det ble nødvendig med en offentlig forsyningstjeneste. Organiseringen og gjennomføringen av den brakte Trampe i konflikt med den gamle og egenrådige kommanderende general nordafjells, Georg Frederik von Krogh. Konflikt ble det også da Trampe ville rydde opp i misbruket med militær friskyss. Ved von Kroghs mellomkomst ble Trampe derfor hjemkalt til København 1812.

Da prins Christian Frederik våren 1813 ble sendt til Norge som stattholder, fulgte Trampe med og ble medlem av Regjeringskommisjonen. Christian Frederik knyttet Trampe til seg og fikk i ham en god støtte for sin politikk. Først da von Krogh tok avskjed i januar 1814, kunne Trampe vende tilbake til Trondheim som stiftamtmann, og han satt i embetet til sin død.

Litt problemer ble det under kroningen av den nye kongen Karl Johan i Trondheim 1818, da Borgergarden paraderte med en fane prydet med det danske riksvåpen. Karl Johan ble rasende, og Trampe fikk maleren Mathias Dalager til i all hast å male kongens monogram C XIV J på fanen. Ved neste dags parade fikk Trampe et nådig blikk fra kongen, og grevinnen fikk et vakkert halssmykke.

Trampe var en dyktig embetsmann. Han var lojal ikke bare overfor kongen, men også overfor den befolkning hans embetsmyndighet omfattet. Han ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1811 og samme år ridder av Dannebrogordenen; allerede 1808 var han blitt utnevnt til kammerherre hos kong Frederik 6. 1818 ble han ridder av den svenske Nordstjärneorden og kommandør av samme orden 1825.

I Trondheim bodde Trampe lenge i svigerfarens bypalé Harmonien ved Torvet og holdt store festligheter der. Han var også engasjert i Det dramatiske Selskab. Med sin siste hustru arvet han det vakre landstedet Rotvoll øst for byen, hvor han tilbrakte mye av sine siste leveår. Han døde der 1832, og både greven og hans siste hustru er begravd på familiegravsted ved Lade kirke.

Trampes sønn fra første ekteskap, øverste kammerjunker Adam Frederik Johan Poulson greve Trampe (1798–1876), var amtmann i Nordre Trondhjems amt 1833–57. Slekten er utdødd i Norge, men fra en annen sønn av stiftamtmannen stammer en ennå levende svensk gren.

Han var stiftamtmann i Søndre Trondhjems amt 1810 - 1832.


Fylkesmenn i Sør-Trøndelag

Omfatter også stiftamtmenn i Trondhjems stiftamt (1662-1918),
amtmenn i Trondhjems amt (1687-1804)
og amtmenn i Søndre Trondhjems amt (1804-1918
).

Claus von Ahlefeldt - Ove Bjelke - Joachim Frederik Vind - Hans Kaas - Iver von Ahnen - Christian Reitzer - Jacob Benzon - Ulrik Christian von Nissen - Christian de Stockfleth d.y. - Frederik Rantzau - Diderik Otto von Granbow - Georg Christian Oeder - Johan Vibe von der Osten - Wilhelm Frimann Koren - Thorkel Jonsen Fjeldstad - Gebhard Moltke - Frederik Adeler - Erik Must Angell - Hilmar Krohg -Frederik Christopher Trampe - Fredrik Riis - Karelius August Arntzen - Carl Fredrik Motzfeldt - Lars Otto Roll Grundt - Harald Bothner - Odd Sverressøn Klingenberg - Johan Cappelen - Ivar Skjånes - Thor Skrindo - Nils Lysø - Einar Moxnes - Reidar Due - Roald Eriksen - Aage Rundberget - Kåre Gjønnes - Jørn Aksel Krog - Brit Skjelbred - Frank Jenssen


Kilde

  • Harald Nissen d.e. - Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker