WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Finn Radmann»
| (8 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Finn Radmann.png|thumb|Finn Radmann]] '''Finn Radmann''' (1938 i Narvik-) var i mange år en aktiv forretningsmann og gründer i Trondheim. | [[Bilde:Finn Radmann.png|thumb|Finn Radmann]] [[Bilde:Stål og stil.jpg|thumb|Finn Radmanns brygge i Fjordgaten 46]] | ||
[[Bilde:Radmannbygget-nedside.JPG|thumb|Radmannbygget. Foto: Jan Habberstad 2014]] | |||
'''Finn Radmann''' (5.1.1938 i Narvik- 5.8.2022 i Trondheim) var i mange år en aktiv forretningsmann og gründer i Trondheim. | |||
Etter at han fra slutten av 1960-tallet hadde bygget opp et stort omfang av virksomheter innen kontorutstyr, elektriske artikler, radio/TV, musikk og kafédrift, fikk Finn Radmann seg en skikkelig nedtur i 1979. Men gjennom akkord og gjeldssanering, nedleggelser og salg berget han seg den gang unna konkurs. Han var imidlertid tilbake til utgangspunktet - satt igjen med kontorutstyrsbutikken i [[Fjordgaten 46]] i Trondheim som han startet med ti år tidligere. | Etter at han fra slutten av 1960-tallet hadde bygget opp et stort omfang av virksomheter innen kontorutstyr, elektriske artikler, radio/TV, musikk og kafédrift, fikk Finn Radmann seg en skikkelig nedtur i 1979. Men gjennom akkord og gjeldssanering, nedleggelser og salg berget han seg den gang unna konkurs. Han var imidlertid tilbake til utgangspunktet - satt igjen med kontorutstyrsbutikken i [[Fjordgaten 46]] i Trondheim som han startet med ti år tidligere. | ||
| Linje 5: | Linje 8: | ||
Utover i 1980-årene vokste Radmann-imperiet igjen. Kronen på verket kom på plass da det prangende [[Radmannbygget]] på [[Leangen]] sto ferdig i 1988. Det hadde kostet 170 millioner kroner. Med Statoil som leietager skulle det ikke by på problemer å forsvare kapitalkostnadene. | Utover i 1980-årene vokste Radmann-imperiet igjen. Kronen på verket kom på plass da det prangende [[Radmannbygget]] på [[Leangen]] sto ferdig i 1988. Det hadde kostet 170 millioner kroner. Med Statoil som leietager skulle det ikke by på problemer å forsvare kapitalkostnadene. | ||
Men det gikk ikke mange årene før [[Statoil | Men det gikk ikke mange årene før [[Statoil Forskningssenter]] hadde sitt eget nye anlegg på Rotvoll klart. Oppbruddet fra Leangen skjedde etter Finn Radmanns mening tidligere enn avtalt, og han gikk til sak med krav om 155 millioner kroner i erstatning for tapt husleie. Selv om kravet etter hvert ble redusert til 130 millioner, tapte Radmann både i byrett og lagmannsrett. Han vant derimot rettstvisten om størrelsen på arealene Statoil hadde leid, og kunne i etterkant innkassere vel ti millioner erstatningskroner. | ||
Etter at Statoil flyttet ut i 1995, flyttet helse- og sosialfagstudentene ved [[Høgskolen i Sør-Trøndelag - HiST]] inn i Radmannbygget. I 1997 ble den ruvende bygningen solgt til KLP Eiendom. Året i forveien var Radmann-selskapet Leangen Eiendom gått konkurs, og i praksis var det Den norske Bank som eide bygget. | Etter at Statoil flyttet ut i 1995, flyttet helse- og sosialfagstudentene ved [[Høgskolen i Sør-Trøndelag - HiST]] inn i Radmannbygget. I 1997 ble den ruvende bygningen solgt til KLP Eiendom. Året i forveien var Radmann-selskapet Leangen Eiendom gått konkurs, og i praksis var det Den norske Bank som eide bygget. | ||
Konkurs opplevde Finn Radmann også med Nidaros Stålindustri (tidligere Norsk Ståltaugfabrik) på Lade i 1995. På den tiden hadde han vel så store virksomheter gående i Baltikum og Russland som i Norge. I øst gikk det i alt fra garn, strikking og bleier til ståltau og tømmer. | Konkurs opplevde Finn Radmann også med Nidaros Stålindustri (tidligere [[Staaltaugen|Norsk Ståltaugfabrik]]) på Lade i 1995. På den tiden hadde han vel så store virksomheter gående i Baltikum og Russland som i Norge. I øst gikk det i alt fra garn, strikking og bleier til ståltau og tømmer. | ||
På slutten av 1990-tallet fikk Radmann betydelig oppmerksomhet for sine planer om butikksatsing i stor stil på Storlien i Sverige. Disse planene er hittil ikke blitt til noe. Enda større oppsikt vakte den geskjeftige forretningsmannen da han | På slutten av 1990-tallet fikk Radmann betydelig oppmerksomhet for sine planer om butikksatsing i stor stil på Storlien i Sverige. Disse planene er hittil ikke blitt til noe. Enda større oppsikt vakte den geskjeftige forretningsmannen da han i 2001 fikk i gang import av sykepleiere fra Baltikum til Norge. | ||
Han eide brygge med elektroforretning og kontorinnredninger i [[Fjordgaten 46]], og fikk oppført [[Radmannbygget]] i Ranheimsveien 10. | Han eide brygge med elektroforretning og kontorinnredninger i [[Fjordgaten 46]], og fikk oppført [[Radmannbygget]] i Ranheimsveien 10. | ||
Adresseavisen hadde et intervju med Radmann i forbindelse med at han ble far som 70-åring. | Adresseavisen hadde et intervju med Radmann i forbindelse med at han ble far som 70-åring. | ||
== | ==Kilde== | ||
* | *Adresseavisen | ||
[[Kategori:Trondhjemsfolk]][[Kategori:Grossister og kjøpmenn]][[Kategori:personer fra Strinda]] | [[Kategori:Trondhjemsfolk]][[Kategori:Grossister og kjøpmenn]][[Kategori:personer fra Strinda]] | ||
{{DEFAULTSORT:Radmann, Finn}} | {{DEFAULTSORT:Radmann, Finn}} | ||
[[Kategori:Fødsler i 1938]] | [[Kategori:Fødsler i 1938]][[Kategori:dødsfall i 2022]] | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1297436.ece Adresseavisen 2009] | *[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1297436.ece Adresseavisen 2009] | ||
*[http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article481423.ece] | *[http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article481423.ece Adresseavisen 2005] | ||
Nåværende revisjon fra 11. aug. 2022 kl. 06:38
Finn Radmann (5.1.1938 i Narvik- 5.8.2022 i Trondheim) var i mange år en aktiv forretningsmann og gründer i Trondheim.
Etter at han fra slutten av 1960-tallet hadde bygget opp et stort omfang av virksomheter innen kontorutstyr, elektriske artikler, radio/TV, musikk og kafédrift, fikk Finn Radmann seg en skikkelig nedtur i 1979. Men gjennom akkord og gjeldssanering, nedleggelser og salg berget han seg den gang unna konkurs. Han var imidlertid tilbake til utgangspunktet - satt igjen med kontorutstyrsbutikken i Fjordgaten 46 i Trondheim som han startet med ti år tidligere.
Utover i 1980-årene vokste Radmann-imperiet igjen. Kronen på verket kom på plass da det prangende Radmannbygget på Leangen sto ferdig i 1988. Det hadde kostet 170 millioner kroner. Med Statoil som leietager skulle det ikke by på problemer å forsvare kapitalkostnadene.
Men det gikk ikke mange årene før Statoil Forskningssenter hadde sitt eget nye anlegg på Rotvoll klart. Oppbruddet fra Leangen skjedde etter Finn Radmanns mening tidligere enn avtalt, og han gikk til sak med krav om 155 millioner kroner i erstatning for tapt husleie. Selv om kravet etter hvert ble redusert til 130 millioner, tapte Radmann både i byrett og lagmannsrett. Han vant derimot rettstvisten om størrelsen på arealene Statoil hadde leid, og kunne i etterkant innkassere vel ti millioner erstatningskroner.
Etter at Statoil flyttet ut i 1995, flyttet helse- og sosialfagstudentene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag - HiST inn i Radmannbygget. I 1997 ble den ruvende bygningen solgt til KLP Eiendom. Året i forveien var Radmann-selskapet Leangen Eiendom gått konkurs, og i praksis var det Den norske Bank som eide bygget.
Konkurs opplevde Finn Radmann også med Nidaros Stålindustri (tidligere Norsk Ståltaugfabrik) på Lade i 1995. På den tiden hadde han vel så store virksomheter gående i Baltikum og Russland som i Norge. I øst gikk det i alt fra garn, strikking og bleier til ståltau og tømmer.
På slutten av 1990-tallet fikk Radmann betydelig oppmerksomhet for sine planer om butikksatsing i stor stil på Storlien i Sverige. Disse planene er hittil ikke blitt til noe. Enda større oppsikt vakte den geskjeftige forretningsmannen da han i 2001 fikk i gang import av sykepleiere fra Baltikum til Norge.
Han eide brygge med elektroforretning og kontorinnredninger i Fjordgaten 46, og fikk oppført Radmannbygget i Ranheimsveien 10.
Adresseavisen hadde et intervju med Radmann i forbindelse med at han ble far som 70-åring.
Kilde
- Adresseavisen