WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Falstad fangeleir»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
(9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Falstad fangeleir''',  av tyske okkupasjonsmyndigheter kalt '''SS-Strafgefangenenlager Falstad''', var en fangeleir i Ekne i tidligere Skogn kommune utenfor Levanger i Nord-Trøndelag under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.  
[[Bilde:Falstadsentret.JPG|thumb|Falstadsenteret 2013. Foto: jan Habberstad]][[Bilde:Falstad under krigen.JPG|thumb|Falstadsenteret under krigen. ]][[Bilde:Betegnalse på fanger ved Falstad.JPG|thumb|Symbolikk på Fanger ved Falstad]] '''Falstad fangeleir''',  av tyske okkupasjonsmyndigheter kalt '''SS-Strafgefangenenlager Falstad''', var en fangeleir i Ekne i tidligere Skogn kommune utenfor Levanger i Nord-Trøndelag under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.  


Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for Falstad skolehjem, en statlig internatskole, men i august 1941 tok Schutzstaffel (SS) over hoveddelen av området. Om lag 4500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945. Etter krigen ble Falstad i noen år brukt som arbeidsleir for landssvikere, og senere som spesialskole. I dag er leiren et museum, Falstadsenteret.
Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for Falstad skolehjem, en statlig internatskole, der [[Tvangsoppdragelse]] av gutter foregikk. [[Claus Hjelte]] var arkitekt for hovedbygget ved Falstad skolehjem.
 
I august 1941 tok Schutzstaffel (SS) over hoveddelen av området. Om lag 4500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945. Etter krigen ble Falstad i noen år brukt som arbeidsleir for landssvikere, og senere som spesialskole. I dag er leiren et museum, Falstadsenteret.


Leiren ble drevet av Gestapo og ble mest brukt for politiske fanger fra de forskjellige okkuperte områdene, i alt var 13 forskjellige nasjonaliteter innesperret på Falstad. De største fangegruppene var fra Norge, Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen. Selv om noen av fangene ble i leiren over en lengre periode, ble de fleste sendt videre til leire i Tyskland, Polen eller til Grini fangeleir som var den største fangeleiren i det okkuperte Norge.
Leiren ble drevet av Gestapo og ble mest brukt for politiske fanger fra de forskjellige okkuperte områdene, i alt var 13 forskjellige nasjonaliteter innesperret på Falstad. De største fangegruppene var fra Norge, Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen. Selv om noen av fangene ble i leiren over en lengre periode, ble de fleste sendt videre til leire i Tyskland, Polen eller til Grini fangeleir som var den største fangeleiren i det okkuperte Norge.
Linje 10: Linje 12:


Leirledelsen brukte [[Falstadskogen]], som ligger en kilometer sør for Falstadbygningen, til utenomrettslige henrettelser av krigsfanger og skueprosesser mot politiske og jødiske fanger. De første drapene skjedde 7. mars 1942. 6. oktober samme år innførte okkupasjonsmakten unntakstilstand i deler av Midt-Norge og minst 170 utenlandske fanger og 34 norske fanger ble myrdet på retterstedet. Det nøyaktige antallet ofre totalt sett er ukjent, men over 200 fanger ble henrettet og lagt i massegraver i Falstadskogen i perioden 1942–1943.
Leirledelsen brukte [[Falstadskogen]], som ligger en kilometer sør for Falstadbygningen, til utenomrettslige henrettelser av krigsfanger og skueprosesser mot politiske og jødiske fanger. De første drapene skjedde 7. mars 1942. 6. oktober samme år innførte okkupasjonsmakten unntakstilstand i deler av Midt-Norge og minst 170 utenlandske fanger og 34 norske fanger ble myrdet på retterstedet. Det nøyaktige antallet ofre totalt sett er ukjent, men over 200 fanger ble henrettet og lagt i massegraver i Falstadskogen i perioden 1942–1943.
Etter frigjøringen ble Falstadbygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret under navnet Innherad tvangsarbeidsleir, før anlegget ble brukt som spesialskole fra 1951 til 1992.
Falstadsenteret er i dag et nasjonalt senter for krigens fangehistorie, og for menneskerettigheter. Forskning, dokumentasjon, undervisning og formidling er senterets kjerneoppgaver. Falstadsenteret huser i dag museum med permanente og temporære utstillinger, arkiv, bibliotek og kurs og konferansesenter.


==Kilder==
==Kilder==

Revisjonen fra 8. jul. 2015 kl. 07:11

Falstadsenteret 2013. Foto: jan Habberstad
Falstadsenteret under krigen.
Symbolikk på Fanger ved Falstad

Falstad fangeleir, av tyske okkupasjonsmyndigheter kalt SS-Strafgefangenenlager Falstad, var en fangeleir i Ekne i tidligere Skogn kommune utenfor Levanger i Nord-Trøndelag under okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.

Bygningene fra 1921 var opprinnelig beregnet for Falstad skolehjem, en statlig internatskole, der Tvangsoppdragelse av gutter foregikk. Claus Hjelte var arkitekt for hovedbygget ved Falstad skolehjem.

I august 1941 tok Schutzstaffel (SS) over hoveddelen av området. Om lag 4500 mennesker fra 13 nasjoner satt her i perioden 1941–45. Flertallet var norske politiske fanger. Fangene i leiren ble satt fri i mai 1945. Etter krigen ble Falstad i noen år brukt som arbeidsleir for landssvikere, og senere som spesialskole. I dag er leiren et museum, Falstadsenteret.

Leiren ble drevet av Gestapo og ble mest brukt for politiske fanger fra de forskjellige okkuperte områdene, i alt var 13 forskjellige nasjonaliteter innesperret på Falstad. De største fangegruppene var fra Norge, Sovjetunionen, Jugoslavia, Danmark og Polen. Selv om noen av fangene ble i leiren over en lengre periode, ble de fleste sendt videre til leire i Tyskland, Polen eller til Grini fangeleir som var den største fangeleiren i det okkuperte Norge.

Leiren ble i 1942 også brukt som transittleir for norske jøder som ble sendt til Polen og myrdet der. Minst åtte jøder ble myrdet på Falstad. Leiren var preget av hardt og meningsløst tvangsarbeid. Ydmykelser og overgrep var vanlig, spesielt under SS-Hauptscharführer Gogol og Hans Lambrecht, en tysk vakt kjent under tilnavnet «Gråbein».

Falstad var underlagt de sivile okkupasjonsmyndighetene under Reichskommissar Josef Terboven via Wilhelm Rediess, som var leder for alle tyske politistyrker i Norge, både SS og Gestapo, og Heinrich Fehlis, som var Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienst (forkortet BdS). Falstad var del av det tyske kriminalpolitiet ReichsKriminalpolizei (avdeling V i Reichssicherheitshauptamt). I praksis ble Falstad drevet av Gerhard Flesch, som var leder for den regionale Einsatzkommando V med tittelen KdS Drontheim. Mens Rediess og Fehlis begikk selvmord etter frigjøringa, ble Flesch dømt til døden og henrettet 1948.

Leirledelsen brukte Falstadskogen, som ligger en kilometer sør for Falstadbygningen, til utenomrettslige henrettelser av krigsfanger og skueprosesser mot politiske og jødiske fanger. De første drapene skjedde 7. mars 1942. 6. oktober samme år innførte okkupasjonsmakten unntakstilstand i deler av Midt-Norge og minst 170 utenlandske fanger og 34 norske fanger ble myrdet på retterstedet. Det nøyaktige antallet ofre totalt sett er ukjent, men over 200 fanger ble henrettet og lagt i massegraver i Falstadskogen i perioden 1942–1943.

Etter frigjøringen ble Falstadbygningen brukt som tvangsarbeidsleir og fengsel under landssvikoppgjøret under navnet Innherad tvangsarbeidsleir, før anlegget ble brukt som spesialskole fra 1951 til 1992.

Falstadsenteret er i dag et nasjonalt senter for krigens fangehistorie, og for menneskerettigheter. Forskning, dokumentasjon, undervisning og formidling er senterets kjerneoppgaver. Falstadsenteret huser i dag museum med permanente og temporære utstillinger, arkiv, bibliotek og kurs og konferansesenter.

Kilder

  • Wikipedia
  • Notater ved Strinda historielags besøk ved Falstad 2014 og 2015

Eksterne lenker