Føler De Dem truet?

Michael Thangstad

Revyen «Føler De Dem truet?» av Kal Stad & Co 1945

«Madam Landsvik og Madam Jøssing». Av Kal Stad & Co 1945

Revyen «Føler De Dem truet?» eller «Mot lysere tider» av Kal Stad & Co, fra 1945 ble oppført på Trondhjems Boxeklubs kabaret høsten 1945.

Revyen handler om krigs- og fredsidyll med viser i 1 akt. Revyforfatteren Michael Thangstad har gjennom sitt forfatterskap etterlatt seg en samling med hundrevis av sanger, viser, revyer, sketsjer og notater. Han benyttet navnet Kal Stad & Co som kunstnernavn, også skrevet som Ka´l Stad & Co

Også i denne revyen har han benyttet Anker Maalø til dekorsjoner. Edvin Wold har arrangert musikken.

Viser i revyen var:

• Åpningssang
  

«Hei og hå alle venner
ja nu møtes vi på ny.
Det er lenge siden siste
gang vi starta en revy.
Vi er blitt fem år ældre
men det har jo også De.
Heldig vi som levde over
for nu er vi frelst og fri.

Det var lange, mørke dage
men nu er det hele glemt.
Derfor er til fest og glæde
atter nu vår lyre stemt.
Kanskje "Føler De Dem truet"
av kritikkens skarpe klør,
De kan alle ta det kuli
her er bare godt humør  »

• Nazistenes inntogsmars

«Ja det var luft i luka den dagen det ble fred
æ ranga på meg smokingen og rusla fort avsted.
Der borte ved Olavsstøtta sto jøssingen og lo
a tok en støit av lerka og syntes den var god.
For det er rart med løsten, å den løsten,
intet er så underfult som den.
Naziherke måtte vi kverke
og no blir dem kverka smått om senn.
De kjørte flott i bil fra "Todt"
og frampå vogna satt`n Myrland som mascott.
For det er rart med løsten, å den løsten
intet er så underfuldt som den.

Vi så en bilsom ræsa forbi oss med en mann
vi skjønte at det var Vargdal og trodde det var brand.
Han var itj høg i hatten for det brandt inget steds
no får`n søl med vatt`n og da er han tilfreds.
For det er rart med løsten, å den løsten
intet er så underfuldt som den.
Brannchefstråler, Bankchefskåler
blir det lenge til han får igjen.
No alle små nazister må
i lag med cheinekvins den tunge vegen gå.
For det er rart med løsten, å den løsten
intet er så underfuldt som den.

Til slutt kom biskop Kvote med Fyllstad hakk i hæl
dæm ropa og dem hyla sæ mesta kvakk ihjel.
Wang Henriksen og Ristan i følge begge to
dem gråt så tåran trille og blødde naziblod.
For det er rart med løsten, å den løsten
intet er så underfuldt som den.
Alle erga`n bankchef Bergan
Selnes jompa inn som nr 1.
Og Aage Stein ver ikke sein
han presenterte ifra trappa hver og ein.
For det er rart med løsten, å den løsten
intet er så underfuldt som den. »

• Scheinekvinsen

«De kaller mig en scheinekvins i byen
fordi jeg er- populær- hos en og hver.
De synger sange om mig i revyen
det syn`s jeg er - lite fair- for mig især.
De roper: Klippe, klippe, tyskertøs,
nu er jeg uhelbredelig nervøs.
Og ramp og gateguttene de hyler: Scheinekvins, scheinekvins,scheinekvins.

Jeg ble jo fluksens hemmelig forlovet
først med Hans ved St.hans og så med Frants
og Kurt og Karl, men dem var litt for vovet
og liebe Hans sa sa uten stans en kyss til manns.
Jeg har en liten baby fått
derfor er jeg av folk nu misforstått.
Og hele natta skriker Hitlerongen
scheinekvins, scheinekvins, scheinekvins.

Nu har de fleste kvins reist til das grose
Waterland hand i hand med en mand
mens jeg må dra til Selbustrand og kose
mig med han, lillemann, så godt jeg kan.
Der er et pensjonat for scheinekvins,
det er det flotteste som fins.
Og da kan Kurth og Karl gå med de andre
scheinekvins, scheinekvins,scheinekvins.

Jeg er litt engstelig for eftertiden
som De forstår, hvis lykken rår, en mann jeg får.
Det kan jo bli så mange spørsmål siden
som forestår, om hvor og når, slikt foregår
at jeg som ugift frøken kan
ha fått en slik en liten sprellemann
som roper som en vaskekte jøssing:
Scheinekvins, scheinekvins,scheinekvins.  »

• Svartebørsbonden

«I fem år ha byfølke syta og klaga
å sagt at dem blei både pina og plaga.
Va matlaus å velaus, å lørvat å klelaus,
men det e da løgn, dæm hi hatt det det så godt.
Å stadig vekk kom dem te kort me rasjonan
men da va vi go nokk å ty te vi bonan.
Å vi va så velli, vi sælt ailt så belli,
men skamma og vondol te takk hi vi fått.

Har dem ei Polflask tar kjærringan risken
og da kjem de luran fram vara poin disken,
Mens vi stakkars bønder, vi Noriges sønner
vi får itj så mykje som bak på vår haind.
Å heller itj får vi for tia nå støna
så no må vi sæll både gjeita og høna.
Æ bli itjnå rikar, nei da e det likar
å haindel me ein tysker fra tyskerens laind.

Femti for fleske å tredve for eggan
de synes kjerringan e borti veggan.
Men æ som æg grisen, æ må no sett prisen
ska det no for tia bli teovers en slant.
Æ tenkt å kjøp mæ bil, ja, men no får det værra
for bøndernes penga i banken bli sperra,
mens byfølk æ høre, får ut kvart et øre,
så vi i fra lainde bli snauraka fant.  »

• Flagsang

«Det var natt over gamle mor Norge
hvor en myrdende horde drog frem,
Og det ble både redsel og sorge
og et nødrop fra tusinde hjem.
Og det feldtes så mangen en tåre
for en sønn eller broder som faldt.
Men på storhavets vuggende båre
kjempet mange når Norge det gjaldt.

Refreng;
Norge, Norge, mitt land
elsket av kvinne og mann.
For deg vil vi kjempe på sjø og på land
Norge, Norge, mitt land.

Og mens jernhelen trampet og knuste
og la øde hvert hus og hver tomt,
og mens flyene raste og suste
kjempet vi på vår utsatte front.
Vi med Norge i tanke og hjerte
krysset inn mellom holmer og skjær.
Og da først under kampen vi lærte
oss hvad fedrelandskjærlighet er.

Refreng Norge, Norge er fritt
Norge er mitt, det er ditt
Flagget nu vaier mot himmelen fritt,
flagget vårt rødt, blått og hvitt. »

• På luringa

At sprit og akkevit er roten
til mye vondt, ja det er vel så,
men nu er det blitt på moten
å drikke det vi kan få.
Vi drikker av flasker, kopper og fat
om dobbeltrensa pjolter går all vår prat.
Jeg bytta bort brendevinskvoten
i et heimbrennerapperat.

Refreng;
Et som jeg har på luringa
hysj, hysj, hysj, luringa
Et som jeg har på luring
luringa lell.

Hjemme hos meg er kona
ikke i noe særlig humør,
hun syn`s det er for små rasjona
av svinesteik og bondesmør.
Derfor må vi på alle slags vis
hamstre isammen det vi skal spis`
Jeg kjøpt for tusen kroner
en søt liten villagris. »

Refreng;
Et som jeg har på luringa
hysj, hysj, hysj, luringa
Et som jeg har på luring
luringa lell.

Slakter Hansen ner i veita
gikk her forleden sommer på vift.
Det er jo så rart med kjærligheita
det vet jo alle som er gift.
Der møtte han en jente så skjønn
og slakteren elsket pika i lønn,
men så kom uheldigheita
i form av en liten sønn.

Refreng;
Et som jeg har på luringa
hysj, hysj, hysj, luringa
Et som jeg har på luring
luringa lell.

Jeg kjenner ei lita frue
ei som er luta lei av ektestand
Hun lar seg ikke underkue
av svigermor og ektemann.
Hun svermer for hver en farende svenn
og nu har a b`yndt å sverme igjen.
Hun inviterer i sin stue
ofte en liten venn.

Refreng;
Et som jeg har på luringa
hysj, hysj, hysj, luringa
Et som jeg har på luring
luringa lell. »

• Brakkebaronene

Brkkestad;
«Jeg slutta med jobben som drosjesjåfør
og nu er jeg brakkebaron.
Starta på Værnes som entreprenør
med villa og luftvernkanon.

Byggland;
Jeg kjøpte en gamp, og drakk som en svamp
sammen med tysker og ramp.
Om vi tjente oss en kvart million eller så
for oss var det blåbær you know.

Brakkestad taler;
Ja det va da det, men idag ser det anderledes ut. Tenker vi kjøpe for siste kronan og søke nødsarbei.

Byggland; Ja, og da blir det Duet: Presis som før i tia.

Brakkestad;
Så ble vi da færdig med brakka en dag, »
vår business og jobb som forslo.
Nå pakker jeg inn både høv`l og sag
slår lag me`n Johannes Moe.

Byggland;
Han Johannes er - millionær
med tusen prosent i salær.
Men så gikk da formue og alt overstyr
slik endte et krigseventyr.

Taler;

Det var en gang. Slik begynner alle eventyr. Og eventyret slutter vel med
at`n bli gå-an rundt og bomme femtiøra.

Duet;
Presis som før i tia.

Brakkestad;
Den 8de mai var alle så skjønt
enig i vår politikk
Håpet om enighet var lysegrønt
med fedrelandssang og musikk.

Byggland;
Herr Tranmæl går an, men Furubotn kan
ei la vær å lukt på annenhver mann
om han ikke har drømt om en ørliten seir,
men det brendte i rosernes leir.

Taler;
Det så rigtig lovende ut med det politiske samarbeide, men hvordan tror du det går nu?

Duet;
Ja, det blir presis som før i tia.»