WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Forskjell mellom versjoner av «Erling Wisth»

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
 
Linje 1: Linje 1:
 
[[Bilde:Erling wisth edited-1.jpg|thumb|Erling Wisth]][[Bilde:Wisthdokument.jpg|thumb|Merknad i karakterbok fra Lademoen skole skrevet av Erling Wisth]] '''Erling Wisth''' (24.10. 1891 i Trondheim- 1970) var sønn av skolestyrer O.E.Wisth og Karen Marie Quam. Gift med lærerinne [[Aslaug Wisth|Aslaug Johanne Herstad]]. 1 sønn.
 
[[Bilde:Erling wisth edited-1.jpg|thumb|Erling Wisth]][[Bilde:Wisthdokument.jpg|thumb|Merknad i karakterbok fra Lademoen skole skrevet av Erling Wisth]] '''Erling Wisth''' (24.10. 1891 i Trondheim- 1970) var sønn av skolestyrer O.E.Wisth og Karen Marie Quam. Gift med lærerinne [[Aslaug Wisth|Aslaug Johanne Herstad]]. 1 sønn.
  
Erling Wisth tok eksamen artium 1912. Eksamen ved Elverum lærerskole 1913. Statens sangkurs 1918. Lærer ved [[Lademoen skole]]. Viseformann i Norske Musikklæreres landsforbund, flere år formann i Trondheim Musikklærerforening. Akkompagnatør for norske og utenlandske kunstnere ved deres besøk i Trondheim. Solist i Symfoniorkestret 1933. Musikkmedarbeider i adresseavisen. Æresmedlem av Norske Musikklærereres Landsforbund.
+
Erling Wisth tok eksamen artium 1912. Eksamen ved Elverum lærerskole 1913. Statens sangkurs 1918. Lærer ved [[Lademoen skole]]. Viseformann i Norske Musikklæreres Landsforbund, flere år formann i Trondheim Musikklærerforening. Akkompagnatør for norske og utenlandske kunstnere ved deres besøk i Trondheim. Solist i Symfoniorkestret 1933. Musikkmedarbeider i [[Adresseavisen]]. Æresmedlem av Norske Musikklærereres Landsforbund.
  
 
I 1941 prøvde tyskerne å nazifisere den norske skolen. Fikk mye motstand fra den norske lærerstanden.
 
I 1941 prøvde tyskerne å nazifisere den norske skolen. Fikk mye motstand fra den norske lærerstanden.
Erling Wist ble arrestert av tyskerne i januar 1942 og sent til Falstad fangeleir. Der satt han i 3 mnd.
+
Erling Wisth ble arrestert av tyskerne i januar 1942 og sent til Falstad fangeleir. Der satt han i 3 mnd.
 
29. april i 1942 ble han og 600 andre lærere sendt med hurtigruta Skjærstad som ble brukt av tyskerne som fangeskip. De ble sendt til en fangeleir i Kirkenes der de satt i 6 mnd.
 
29. april i 1942 ble han og 600 andre lærere sendt med hurtigruta Skjærstad som ble brukt av tyskerne som fangeskip. De ble sendt til en fangeleir i Kirkenes der de satt i 6 mnd.
 
På høsten 1942 ga tyskerne opp forsøket på nazifisering av den norske skolen og fangene ble satt fri.<ref>Øyvind Kvamme</ref>
 
På høsten 1942 ga tyskerne opp forsøket på nazifisering av den norske skolen og fangene ble satt fri.<ref>Øyvind Kvamme</ref>

Nåværende revisjon fra 29. jun. 2020 kl. 13:35

Erling Wisth
Merknad i karakterbok fra Lademoen skole skrevet av Erling Wisth
Erling Wisth (24.10. 1891 i Trondheim- 1970) var sønn av skolestyrer O.E.Wisth og Karen Marie Quam. Gift med lærerinne Aslaug Johanne Herstad. 1 sønn.

Erling Wisth tok eksamen artium 1912. Eksamen ved Elverum lærerskole 1913. Statens sangkurs 1918. Lærer ved Lademoen skole. Viseformann i Norske Musikklæreres Landsforbund, flere år formann i Trondheim Musikklærerforening. Akkompagnatør for norske og utenlandske kunstnere ved deres besøk i Trondheim. Solist i Symfoniorkestret 1933. Musikkmedarbeider i Adresseavisen. Æresmedlem av Norske Musikklærereres Landsforbund.

I 1941 prøvde tyskerne å nazifisere den norske skolen. Fikk mye motstand fra den norske lærerstanden. Erling Wisth ble arrestert av tyskerne i januar 1942 og sent til Falstad fangeleir. Der satt han i 3 mnd. 29. april i 1942 ble han og 600 andre lærere sendt med hurtigruta Skjærstad som ble brukt av tyskerne som fangeskip. De ble sendt til en fangeleir i Kirkenes der de satt i 6 mnd. På høsten 1942 ga tyskerne opp forsøket på nazifisering av den norske skolen og fangene ble satt fri.[1]

Kilde

  • Norske skolefolk. Karl Bakke. Dreyer forlag 1952.

Referanser

  1. Øyvind Kvamme