WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Erkebispegården

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Erkebispegaarden i 2014.Foto: Jan Habberstad
Erkebispegaard mot domkirken 2014.Foto: Jan Habberstad
Erkebispegaarden mot vest 2014.Foto: Jan Habberstad
Erkebispegården 1500.Rekonstruksjon
Kongsgården 1640.Rekonstruksjon
Erkebispegården. Foto: E.Olsen
Erkebispegården. Foto: E.Olsen
Erkebiskopens arbeidsrom.
Erkebiskopens myntverksted
Erkebispegården, Arkitekt Christies gate 1, påbegynt av Erkebiskop Øystein Erlendsson (1161-1188). I hans tid ble den store hallbygningen i nordfløyen reist. Den har to etasjer, med en stor hall over to hvelvrom i bakkenivå. En dobbel steintrapp førte opp til hallens hovedinngang der erkebiskopens gjester ble tatt imot.

Bygningen mot vest stod ferdig i 1250-årene og hadde to hvelvede boligrom for erkebiskopen i overetasjen og kjøkken i underetasjen.

Erkebispegården var omgitt av en ringmur med porter mot nord og syd. Langs muren lå det flere steinbygninger. Hjørnebygningen mot nordøst var muligens erkebiskopens private kapell. Langs ringmuren mot sydøst lå en annen hallbygning fra 1200 tallet.

Langs ringmuren mot vest, ligger en bevart hallbygning fra 1300-tallet som delvis var bygget av teglstein fra Bakklandet. Det var erkebikop Gaute Ivarsson (1475-1510) som befestet anlegget ytterligere.

Gården var hele tiden et administrasjonssentrum hvor store deler av erkebiskopens godseier- og tiendeinntekter ble innbetalt. I senmiddelalderen ble rollen ytterligere styrket da erkebiskopen også var lensherre og oppbar kronens inntekter. Skatte avgifter og tiender ble innbetalt i naturalia, og det krevdes store bygninger for å oppbevare disse.

1532 ble Erkebispegården brent av danskene under ledelse av høvedsmannen på Bergenhus, Eske Bille (1480-1522). Anlegget ble gjenoppbygd av erkebiskop Olav Engelbrektsson (1480-7.2.1538).

Ved Reformasjonen i 1537 ble erkesetet opphevet og alt jordegods som hadde tilhørt erkebiskopen, ble inndratt under kronen. Erkebispegården ble nå Kongens gård. Etter at Lensherren flyttet inn i Erkebispegården ble den kalt Trondhjems gård. Den første lensherre som residerte i Erkebispegården var Evert Bild (-1567).

Etter reformasjonen ble det bl.a.oppført en trebygning langs østre ringmur, Herrestuen, som var residens for lensherren. 1690 ble den gamle herrestuen revet og lensherre Oluf Parsberg reiste et herrehus med 3 store skorsteiner.

Omkring 1590 ble det bygd en annenetasje i tre på Vestfløyen, denne rommet bl.a. skrivestue og borgstue, men ble før 1650 erstattet med en overbygning i stein. Vestfløyen har i dag valmettak.

Søndre og østre magasinbygning ble ødelagt av brann i 1983. I disse bygninger var store deler av Nidaros Domkirkes stein- og kultursamling oppbevart sammen med en rekke andre kulturskatter.

Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser og flere viktige funn ble gjort. Her ble erkebiskopens myntverksted funnet. Nye bygg ble oppført fra 1995 (arkitekter Simon Christiansen og Nils Henrik Eggen). Kong Harald 5 la 18. januar 1996 ned grunnsteinen som stod ferdig til Trondheims 100-årsjubileum i 1997.

Den nye øst- og sørfløyen rommer lokaler for Biskopen i Nidaros, Nidaros Bispedømmeråd, møte- og konsertsalen Øysteinshallen, Museet i Erkebispegården og Nidaros Domkirkes stein- og skulptursamling.

Vestfløyen ble istandsatt til Kongehusets jubileum 2006. Her finnes Riksregaliene.

Salmaker- og bøssemakerverkstedet huser idag restauranten Grenaderen.


Se også

Kilde

  • Trondheim byleksikon
  • Wikipedia
  • Middelalderbyen Nidaros. Karl Fredrik Keller 2008
  • Ola Ryssdal 1942. Erkebispegården i Trondheim. Dens eldste bygningshistorie.