WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Elias Anton Cappelen Smith

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Elias Anton Cappelen Smith

Elias Anton Cappelen Smith,(6.11.1873 i Trondheim- 25. juni 1949 i New York, USA) var sønn av konsul Elias Anton Smith (10.3.i Kristiania – 21.1.1912 i Trondheim ) og Ingeborg Anna Røvig (22.3.1846 i Inderøy– 6.1.1923 i Trondheim), hun datter av husmand Lorentz Larsen Røvigplads og hustru Margrethe Larsdatter.

Gift 1) 1.12.1898 i Anaconda, Montana, USA med Mary Ellen Condon (1.7.1877–27.4.1927), datter av Michael Condon (1850–98) og Cathrin Reardon (f. 1855);

Gift 2) 12.4.1928 i Viña del Mar, Chile med Carmen Muñoz Arlequi (10.2.1893–1.10.1950), datter av admiral Joacquim Muñoz og Therese Arlequi.

Elias Anton Cappelen Smith var kjemiingeniør og ytet viktige bidrag til modernisering av kobberindustrien i USA og Chile og salpeterindustrien i Chile.

Familien Smith drev i mange slektsledd stor handel i Drammen, Christiania og sist i Trondheim, hvor firmaet E. A. Smith fortsatt var en betydelig engrosbedrift i stålprodukter, jern- og byggevarer. Elias Anton vokste opp i Trondheim som eldste sønn blant 9 barn. Etter middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i byen begynte han knapt 15 år gammel på kjemilinjen ved Trondhjems tekniske læreanstalt. Etter eksamen 1893 drog han til verdensutstillingen i Chicago. Det førte til et langt livs virke i Amerika.

En tid arbeidet Smith som kjemiker ved et stort svineslakteri, før han gikk over til metallurgisk industri og arbeidet 1895–96 i Chicago Copper Refining Company, 1896–1900 i Anaconda Copper Mining Company og 1901–10 i Baltimore Copper Smelting and Rolling Company. I den siste perioden utviklet han den basiske fôringen til kobberkonverteren, som var oppfunnet av franskmannen Manhès i 1880-årene og bl.a. tatt i bruk på Røros og i Sulitjelma. Ved overgang fra sur til basisk fõring ble slitasjen redusert til nærmest null og smeltekostnadene senket; også konverterstørrelsen økte. Konverteren bærer navnet Peirce-Smith (Peirce var kompanjong i firmaet).

1912 ble Smith konsulent for Guggenheim Brothers, Chile Exploration Company og Braden Copper Company. Han fikk som oppgave å utvikle en metode for utvinning av kobberfattig malm med brochantitt (Cu4(SO4)(OH)6) i ørkenområdet ved Chuquicamata i Chile. Han valgte utluting i fortynnet svovelsyre, fjerning av uønsket klorid ved behandling med finfordelt kobber og elektrolyse av den rensede løsningen. 1920 mottok han American Institute of Mining and Metallurgys gullmedalje for dette arbeidet. Fra 1925 var han direktør og partner i Guggenheim Brothers.

Chilesalpeter hadde etter hvert fått en sterk konkurrent i syntetisk salpeter, bl.a. fra den norskutviklede Birkeland-Eyde-prosessen. Råstoffet caliche ble brutt som vanlig malm, knust og lutet ut i vann. Av den rene lutevæsken ble salpeter skilt ut ved avkjøling. Smith innførte rundt 1930 varmegjenvinning fra lutevæsken. Ved godt valg av temperatur for utluting og felling unngikk en forurensing av koksalt. Dermed kunne den chilenske industrien møte konkurransen fra syntetisk salpeter.

Smith var også aktiv på områder som utvinning av gull, tinn og vismut. Han tok i bruk nye metoder for rensing av kloakkvann, og det blir fortalt at han i forsamlinger viste hvor vellykket dette var ved å drikke produktet etter flere rensetrinn.

E. A. Cappelen Smith fikk amerikansk statsborgerskap allerede før 1900, men beholdt kontakten med Norge og nordmenn i USA gjennom hele livet. Han bidrog til finansieringen av orgelet i Nidarosdomen til Olavsjubileet 1930. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1926, og 1925 ble han utnevnt til kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var også kommandør av den chilenske Al Merito-ordenen og æresdoktor ved Drexel Institute of Technology.

Se også

Kilde

Eksterne lenker