WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Devlehavn - Lysholmsminde

Fra WikiStrinda
Revisjon per 14. okt. 2015 kl. 21:08 av Jan (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Devlehavn/ Lysholmsminde. Kjøpmennene Johan Henrik Meincke, Andreas Erlandsen og Nicolai Lysholm bygde i 1792 et trankokeri i Devlehavn. Anlegget ble senere ombygget til såpekokeri. I 1800 kjøpte brødrene Nicolai Lysholm og Johan Mølmann Lysholm 150 melinger av Devle og dessuten hadde de festeseddel på havnen hvor såpekokeriet lå.

1800-1803 bygde de en fabrikk som produserte såpe, pottaske, fargestoffer, alkalisk salt, tangaske og salpeter. Salpeter ble blant annet brukt som råstoff for fargestoffet Berlinerblått, Fabrikken hadde 40 større og mindre bygninger og kunne produsere 750 tønner såpe årlig. Etter 1828 ble bare såpefabrikken opprettholdt og noen av bygningene ble ominnredet til landsteder, men det meste ble revet.

Utsnitt fra kart 1793

Her er utsnitt fra et gammelt veikart fra 1793 som viser navnet Devlehavn.

Jørgen Bernhoft Lysholms (1796-1843) far, Nicolai Lysholm, var stadthauptmann og justisråd. Han startet sammen med sin bror et såpekokeri på eiendommen Lysholmsminde på Fagerheim. Interessen for kjemisk-industriell produksjon smittet over på sønnen, og han utdannet seg etter hvert innen kjemisk teknologi i Berlin.

Hjemme igjen overtok Jørgen fabrikken, og i 1821 startet han brenneri og destillasjonsfabrikk på eiendommen. I 1816 var det blitt lovlig med slik produksjon i Norge, og Jørgen B. Lysholm var en av de første som satset stort på å lage brennevin her i landet. Det ble etablert mange brennerier i 1820- og 1830-årene, men bare Lysholms overlevde. Han ble Linjeakevittens far.


Lysholmsminde ble brukt som familien Lysholms lystgård. Eiendommen ble senere kjøpt av Anton Mathias Jenssen, som døpte om stedet til Fagerheim. I 1900 besto husholdet av to mannlige og to kvinnelige gårdsarbeidere, foruten budeie.


Fagerheim på kart fra 1934

Her ser vi Fagerheim plassert på kartet Trondheim og omegn.


Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Strinda bygdebok 2. bind
  • 3. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia.Ringve Museums skrifter VIII. Redaktør Sissel Guttormsen.
  • 4. Ingrid J. Brissach, artikkel om Jørgen B Lysholm

Interne lenker


Eksterne lenker