WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Det Nordenfjeldske Dampskibselskap»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 149: Linje 149:


== Eksterne nettsider ==
== Eksterne nettsider ==
*[]
*[http://hurtigrutemuseet.no/ Hurtigrutemuseet]




  [[Kategori:Båter og sjøfart]]
  [[Kategori:Båter og sjøfart]]

Revisjonen fra 23. apr. 2009 kl. 18:05

Nordenfjeldske Dampskibsselskab blev stiftet på Trondhjems børs den 28. januar 1857.

Trondhjem er Nordenfjeldske Darnpskibsselskabs residensstad, alle trøndere kjenner Nordenfjeldske, som med sine konger og jarler i 78 år har knyttet Trondhjem i forbindelse med hundreder av havner og byer på den norske kyst og i de fremmede land. I 50-60-årene grunnla byens ledende menn mange foretagender som gjennem årene har skutt sterk vekst og på mange områder øvet stor innflydelse på byens utvikling. Det viktigste og verdifulleste og det som fikk den største betydning både for byen og landet var Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, da det først og fremst var stabile forbindelser med de forskjellige landsdeler og utlandet som måtte til for å fremme den utvikling som brøt sig frem utover siste halvdel av det 19. århundre.

Som omskrevet, startet dampskibet «Nideivens redere rute på Hamburg i 1855, og det var en nødvendig utvidelse av denne allerede startede Hamburgerrute som ga støtet til at Sjøgatens seilskibsredere og byens handelsmenn tok initiativet til å få oprettet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab.

De menn som blev innvalgt i selskapets første direksjon og hvis opgave skulde være å foreta det grunnleggende arbeide, var konsul H. P. Jenssen (1), konsul Helmer Lundgreen og konsul Fr. Kristian Lorch.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab begynte sin start med to skib. Som tidligere omskrevet overtok selskapet dampskibet «Nidelven» og innkjøpte fra England en damper på 350 tonn dw. De gamle kongenavn blev straks innført og skibet blev kalt «Haakon Jarl» (den gamle).

Dampskibet «Nidelven»s fører, kaptein Carl Baumann, blev ansatt som fører av det nye skib og skibsmegler W. Brown, som tidligere hadde ekspedert «Nidelven», fortsatte også som ekspeditør for Nordenfjeldske.

De utgående varer som ekspedertes levertes på Jenssen & Co.sitt pakkhus i Sjøgaten og fraktedes derfra med lektere til skibene som lå ved Langbrua i Sanden.

Den 15. august 1857 gikk «Haakon Jarl» til Hamburg. Nordenfjeldske var dermed kommeti fart, men neppe tenkte mennene som satte dette foretagende igang, at de skulde bli grunnleggere av en storbedrift av de dimensjoner som selskapet har utvikletsig til.

Umiddelbart efter at Nordenfjeldske var kommet igang, blev det innledet underhandlinger mellem Bergenske og Nordenfjeldske om samarbeide. Underhandlingene ledet også til et tilfredsstillende resultat, da det opnåddes enighet om å benytte samme fraktsatser og delvis samme ekspeditører samt å disponere rutene således at ruteturene utførtes vekselvis av nordenfjells- og bergensskib. Ved denne overenskomst var grunnleggelsen også gjort til B. & N-linjene som gjennem årene har hatt en så stor betydning for hele den norske kyst. Når begge selskaper forholdsvis hurtig utviklet sig til store rederier, så kom det meget av, at direksjonene bådei Trondhjem og Bergen utviste den store klokskap straks å gå til samarbeide.

I 1865 fikk Nordenfjeldske Dampskibsselskab bygget to nye skib i England; de blev kalt «Trondhjem» og «Nordland». Kaptein C. Baumann rykket op til fører av «Trondhjem» og kaptein D. Lysholm blev ansatt som kaptein på «Nordland».

I 1865 fikk Bergenske Dampskibsselskab også et nytt skib, «Finmarken », og samme år blevHamburgerruten (l-ruten) utvidet til å gå 14-daglig helt til Hammerfest.

Efter mange og lange forhandlinger mellem statsmaktene og selskapene blev statens postruter på Nordland overtatt av Nordenfjeldske og Bergenske mot stats- og postbi drag, og i slutten av 1865 sluttet statens darnpskib farten på Nordland. «Nordland» avgikk første tur på Nordlandsferd 14. juli, og «Trondhjem» startet første tur i samme rute 9. august. De nye dampskib blev mottatt med stor begeistring i Nordland og var ansett som noen svære og komfortable skib, som den gang var like så populære som selveste «Dronning Mauds i våre dager.

På en Nordlandstur i 90-årene kom jeg tilfeldigvis til å reise sammen med en gammel handelsmann fra Nordland, og under en samtale med mannen om dampskihsfarten på Nordland i gamle dager, uttalte handelsmannen i rent beveget tone: «De kan tro det var stor jubel i Nordland i 1865, da Hamburgerruten kom, jeg glemmer aldri den gang da Nordenfjeldskes dampskib «Nordland» kom første rutetur til Tromsø. Det var først efter at Hamburgerruten kom at det blev levelige forhold i Nordland, Disse prektige ruteskib gikk også inn i fjordene og skapte helt nye forhold. Før var vi jo avhengig av jektene, og D/Sse fartøier var meget uberegnelige, Hamburgerruten var en stor løftestang for Nordland», sa mannen til slutt.

I 1868 forøket Nordenfjeldske Dampskibsselskab sin flåte med et nytt skib; som fikk navnet «Tordenskjold» (kaptein J. Kjelland) . Samme år anskaffet Bergenske «Kong Karl» (kaptein Jens Hopstoch).

Da disse skib kom i fart blev Hamburgerruten (1-ruten)utvidet til 8-daglig på hele strekningen Hamburg-Hammerfest, og i 1871 blev ruten utvidet til Vadsø.

Kaptein C. Baumann sluttet som skibsfører i Nordenfjeldske i 1865 og blev samme år ansatt som selskapets ekspeditør i Trondhjem. Baumann var en fremragende skibsfører, som alltid førte sine skib med stort hell. En av de første turer Baumann gjorde til Hamburg med gamle «Haakon Jarl» blev han utsatt for en kinkig situasjon. Da han kom til Elbens munning med sitt skib møtte han flere utgående dampere med røde og grønne sidelanterner. Den erfarne Trondhjemskaptein skjønte straks, at nu var noe nytt innført på signalsystemets område og forstod, at han ikke kunde fortsette før han hadde fått kulørte sidelanterner. Plutselig husket Baumann, at flere av hans kvinnelige førsteplasspassasjerer hadde opholdt sig på dekketi både røde og grønne slør, og den snarrådige kaptein avsløret øieblikkelig damene med disse farver, innhyllet sine sidelan sidelanterner med damenes slør og kom til Hamburg med nyreglementertekulører. C. Baumann var selskapets ekspeditør i 25 år, ognedla også som sådan et verdifullt arbeide i selskapets tjeneste.

I 1871 anskaffet Nordenfjeldske Dampskibsselskab ytterligere tonye dampskib, «Harald Haarfagre» (kaptein J.. Trampe) og «Kong Eystein» (kaptein D. Bech). I 1872 innkjøptes «Nor» (kaptein Brostrup). Samtlige D/Sse tre skib var bygget i Trondhjem av fabrikken ved Nidelven. De to førstnevnte skib var anskaffet til kyst- og Hamburgerrutene. «Nor» overtok den av statens skib før trafikerte lokalpostrute i Finnmark.

«Harald Haarfagre» var det største dampskib som var bygget av Nidelvens fabrikk inntil den tid, og omtales som et meget smukt skib, blev derfor også benyttet til å ilandsette kong Oscar Il og dronning Sofie med følge fra korvetten ·«St. Olaf» til Bratørkaien i kroningsåret 1873.

I september 1871 forliste en engelsk kislastet damper «Consort» i nærheten av Beian. Straks efter grunnstøtningen brakk skibet tvers av, så forskibet blev hengende nedover den ene side av skjæret. «Consort» blev solgt til Nordenfjeldske Dampskibsselskab i den forfatning skib og last befant sig på havets bunn. Dampskibet «Consort» var et ganske nytt skib, som målte ca.1400 registertonn, og var den gang betraktet som en veldig koloss.

Selskapets daværende maskininspektør, ingeniør Sofus Weidemann, påtok sig det vanskelige hverv å forsøke å få skib og last berget, og til tross for at skibet lå i to deler lykkedes det Weidemann å få skibet optattog slept til Trondhjem, Dette arbeide var i den tid betraktet som et stort teknisk mesterverk.

«Consort» blev reparert av Fabrikken ved Nidelven, og da skibet var ferdig besluttet Nordenfjeldske Dumpskibsselskabs direksjonat selskapets største skib skulde bære byens grunnleggers navn: «Olaf Trygvessøn». Da skibet var for stort til rutefart i hjemlige farvann blev det disponert i langfart. Kaptein Kjelland var skibets første fører. «Olaf Trygvessøn» (1) var den første Trondhjemsdamper som trafikerte i fraktfart på Amerika.

Bergenske Dampskibsselskab forøket også sin flåte med 3 nye skib 1870-75, nemlig «Thor» (kaptein Wiese), «Lofoten» (kaptein Gloppestad) og «Orion» (kaptein Ibsen). Fra 1865 til 81 var skibsmegler Thorvald M. Moe ekspeditør for Bergenske i Trondhjem, ,

Bergenske og Nordenfjeldske var i de første 15 driftsår hovedsageig optatt med å trafikere l-ruten, da denne lange rute Hamburg-Vadsø (400 mil) krevet mange skib efterat ruten blev 8-daglig helt til Vadsø. Dessuten påtok selskapene sig omkring 1870 å trafikere statens tidligere lokalruter i Lofoten, Vesterålen og Finnmark.

I 60-70-årene hadde rutefarten forøvrig en rik utvikling, da det i disse år var mange utenbys og utenlandske rederier som også startet ruter på Trondhjem, og da de forskjellige fremmede dampere som seilte på Trondhjem i gamle dager skapte betydelig trafikk, satte sitt preg på byens sjøfartsliv Og hadde sin betydning for eksport, handel og fiskeri, bør disse også i all korthet nevnes i forbindelse med rutefartens grunnleggelse.

Det første utenlandske rederi som startet rute på Trondhjem var det danske firma Fr. Th. Adolphs enke. Det satte 1865 igang en rute med dampskibene «Axelhus» og «Bergenhus» Trondhjem-Kjøbenhavn-Stettin. I 1872 blev dette rederis skib solgt til de av C. F. Tietgen i 1866 oprettede Forenede Dampskibsselskab i Kjøbenhavn som også overtok Trondhjemsruten og har siden som bekjent uavbrutt trafikert denne rute. Skibsmegler Thorvald M. Moe var rutens første ekspeditør i Trondhjem.

I 1860-årene foregikk en betydelig kiseksport fra Ytterøens kobberverk og Løkkens verk. Kisen blev ofte avhentet av engelske dampskib som i forening med kistransporten optok ruter på Trondhjem i sommertiden. De første engelske ruter kom igang efter initiativ av grosserer M.Thams, der i 1867 som første foregangsmann begynte å eksportere fersk laks til England. De første engelske dampskib som i 1867 begynte sin fart på Trondhjem, var «The Queen» og «Tyne Queen». I 1869 kom dampskibet «Damaskus», 1870 «Norway» og «Sweden». Samtlige disse skib var ekspedert av C. Lorch Knudtzon.

Men den stabile Englandsrute blev Wilsonlinjen som i 1869 startet en 14-daglig rute i Trondhjem-Hull med «Scandinavia». Allerede i 1870 kom rederiet med den fra emigrasjonstiden i 7080- årene bekjente «Tasso» (1). Få år senere blev ruten ifølge overenskomst med M. Thams utvidet til 8-daglig. For å få ruten 8-daglig måtte Thams garantere rederiet et visst kvantum last (laks eller trelast) hver tur. Ellermann Wilson trafikerer fremdeles ruten. Bachke & Co. har hele tiden vært Wilsonlinjens representanter i Trondhjem.

I tidsrummet 1868-73 trafikerte dampskibene «Arcturus», «Uto» og «Fly» med flere regelmessige ruter Trondhjem-Gøteborg-Stettin og Kjøbenhavn (Bachke & Co.). Den første private dampskibsrute Trondhjem-Oslo blev startet av Det Søndenfjeldske Dampskibsselskab i 1866. Dette selskap var stiftet i 1853 av forretningsmenn i Kristiansand S og Oslo. Selskapet trafikerte Trondhjemsruten med «Ganger Rolf og «Kong Sverre». I 1878 sluttet Søndenfjeldske sin rutefart på Trondhjem. Selskapet var ekspedert av Thorvald M. Moe.

Foruten Søndenfjeldske Dampskibsselskabs skib var det flere sørlandsbåter som trafikerte i rutefart Trondhjem-Oslo. Den første av D/Sse var «Farmanden» som gikk i ruten fra 1866 til 69. Fra 1866 til 69 trafikerte også «Dalerne», som tilhørte Soggendals Dampskibsselskab, Dalerne i Rogaland. Fra 1868 til 74 trafikerte. Mandalsdamperen «Olaf Kyrre» i samme rute. D/Sse tre skib trafikerte ruten i forening og var ekspedert i Trondhjem av M.Smeby. I 1874 kom Mandalsdamperen «Bravo» (kaptein Gerh. Rude) i stedet for «Olaf Kyrre». I 1874 kom Soggendals damper «Fiskeren» i stedet for «Dalerne».

I 1871 kom Flekkefjords Dampskibsselskab i Trondhjem-Osloruten med d/s «Bjørgvin» og i 1884 med «Henrik Wergeland». Disse to skib samt «Fiskeren» var fra 1877 ekspedert i Trondhjem av Gerh. Rude. «Flekkefjord» og Soggendals dampskibsselskaper sluttet sin fart på Trondhjem i 1886.

I 1871 var det et rederi i Bergen som startet rute Bergen-Trondhjem- Nordland med «Michal Krohn»; C. A. Gundersen var kontorchef for denne damper i Bergen og M. Smeby var skibets ekspeditør i Trondhjem. I 1872 kom «John Schønning» (rederi

Arent Schønnings Sønner, Grøtte) i samme rute; denne damper blev ekspedert av Bachke & Co., Trondhjem, I 1874 kom «Præsident Christie» og i 1875 kom «Jonas Lie» i samme rute.Disse fire dampskib blev i 1877 sammensluttet til Det Bergensk-Nordlandske Dampskibsselskab. I 1882 anskaffet selskapet «Ole Bull». Det Bergensk-Nordlandske trafikerte i rutefart Oslo-Vadsø til 1884. E. Hjortdahl var selskapets ekspeditør i Trondhjem fra 1878 til 81, Gerh. Rude fra 1881. til 84.

I korte perioder trafikerte ytterligere følgende dampskib i kystrutefart på Trondhjem i 70-80-årene: «Anna & Caroline» fra 1868 til omkring 1890; dette skib eiedes av kjøbmann Erasmus B. K. Zahl, Kjeringøy, som hovedreder og ekspedertes i Trondhjem av Bachke & Co. fra 1868 til 86, efter 1886 av Gerh. Rude.

Fra 1870 til 73 trafikerte P. G. Halvorsens damper «Søndmøre» i rute Trondhjem-Bergen og ekspedertes av B. Iversen. Fra 1872 til 78 «Vidar» i rute Oslo-Trondhjem-Tromsø (Thorvald M. Moe), fra 1873 til 79 «Nicolay Knudtzon» i rute Oslo-Trondhjem- Vadsø (Bachke & Co.) og fra 1886 til omkring 1893 trafikerte Oslo-rederiet Jens Meinich & Co. rute Oslo-Vadsø (Joh.Krogh).

Nordenfjeldske Dampskibsselskab fikk i 1873 «Haakon Ada1stein» (kaptein T. Mathisen). Da denne damper kom i fart, var selskapetsflåte vokset til 10 skib. «Haakon Ada1stein» blev bygget i England og var for 62 år siden en av landets største og mest komfortable rutedampere. Samme år solgte selskapet forannevnte «Olaf Trygvessøn» (<<Consort») til England og fikk bygget et nytt ruteskib istedet med samme navn (kaptein O. A. Berg). Den nye «Olaf Trygvessøn» kom i fart 1874.

I 1874 utvidet Nordenfjeldske og Bergenske sin fart betydelig, idet selskapene startet en 8-daglig rute (2-ruten) Oslo-Tromsø. Den første turistfart til Nordkapp blev også startet i forbindelse med 2-ruten, idet skibene i sommertiden fortsatte fra Tromsø direkte til Nordkapp med turister.

I 1878 kom Nordenfjeldske ytterligere med en ny damper, «Kong Halfdan» (kaptein Holtfod). En gammel sjømann som var med «Halfdan» i den første tid forteller, at skibet i begynnelsen stadig var overfylt av passasjerer, da alle vilde reise med denne hurtigdamper. «Halfdan» gjorde 12 mil, og det var en svær fart i den tid. I 1888 var «Halfdan» nær ved å ende sine dager ved Jomfruland, da skibet blev innesperret i drivisen, men i siste øieblikk kom en kraftig isbryter fra Porsgrunn og reddet det til Larvik. Isbryterens reder var selv ombord og deltok i redningen, han het Gunnar Knudsen, sa sjømannen.

Omtrent samtidig med «Kong Halfdan» fikk selskapet den nye «Haakon Jarl» (kaptein O. A. Berg) i stedet for den gamle damper av samme navn som forliste ved Kjøy 1876.Den nye «Haakon Jarl» var bygget ved Lindholmens mek. verksted, Gøteborg. I 1884 utførte denne damper en lysttur med den daværende norske kronprins Gustav og gemalinne til Nordland og Finnmarken.

I 1882 hadde Nordenfjeldske Dampskibsselskab bestått i 25 år, og som jubileumsdamper blev anskaffet «Sverre Sigurdssøn» som var selskapets 12. skib, «Sverre Sigurdssøn» var betydelig større enn selskapets tidligere anskaffede ruteskib og var i særlig grad elegant utstyrt.

Fra 1875 til 82 blev Bergenske Dampskibsselskabs flåte forøket med «Uranus», «Mars», «Pallas» og «Nordstjernen» (den nye). I 1883 kjøpte Bergenske og Nordenfjeldske forannevnte Bergenske- Nordlandske Dampskibsselskabs fire skib «John Schønning» (Juno), «Jonas Lie», «Præsident Christie» og «Ole Bull». Det blev avgjort ved loddtrekning hvilke skib hvert selskap skulde overta, og merkelig nok fikk Nordenfjeldske begge skibene med de kjente bergensmenn «Præsident Christies og «Ole Bull».

Efter denne forøkelse av selskapenes flåter startet B. & N. i 1885 en 8-daglig rute Oslo-Vadsø (3-ruten).

I 1885 kjøpte Nordenfjeldske Dampskibsselskab de tidligere omskrevne Flekkefjordsskib «Bjørgvin» og «Henrik Wergeland» og dermed var selskapets flåte vokset til 16 skib.

Den av Flekkefjordselskapet tidligere trafikerte rute Trondhjem -Oslo (7-ruten) blev fortsatt av Nordenfjeldske og Bergenske. Gerh. Rude vedblev fremdeles i en rekke av år å ekspedere denne rute også efter at B. & N.overtok den.

Bergenske og Nordenfjeldske Dampskibsselskapers første utviklingsperiode var fullbragt i 1886. De mange landsdeler som før hadde ligget isolert var ved selskapenes 30 rutedampere knyttet sammen til ett rike. De dårlige tider der lå som en mare over landet i 50-60-årene var overvunnet, da de stabile dampskibsruter hadde banet vei for mange nye næringsgrener og utviklet en livlig handelsomsetning med utlandet og mellem Norges byer og bygder på hele den norske kyst.

lste januar 1935 eiet Nordenfjeldske Dampskibsselskab 30 dampere 50,000 tonn D.w. med samlet verdi av 12 millioner kroner.


Kilde

  • 1. O.J.Johansen. Trondhjem-den tusenårige by ved Nidelven. Aktietrykkeriet 1936.


Eksterne nettsider