WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Den tyske marines bilanlegg på Nidarø

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Tyske bygninger på Nidarø.Foto:Schrøder
Tyske bygninger på Nidarø.Foto:Schrøder
Tyske bygninger på Nidarø.Tegning fra Rustkammeret

Den tyske marines bilanlegg på Nidarø lå på Nidarø. Leiren ble bygget der Nidarø Sagbruk tilhørende til Thomas Angells Stiftelser og Trøndelagsutstillingen 1930 hadde ligget.

Anlegget ble overtatt av Militæret i 1945.

Fra enden av Klostergata kom man til et firkantet tun, med en mindre bygning for vaktstue. Tre større bygg rommet verksted og garasjer. På østsiden lå tre boligbrakker.

I 1947 ble anlegget frigjort til sivile formål og Bilmekanikerskolen på Nidarø flyttet inn i lokalene i 1947.

Rundt 1960 ble bygningene revet i forkant av byggingen av Nidarøhallen.

Frode Lindgjerdet forteller:

Under annen verdenskrig rekvirerte tyskerne Nidarø og bygde en leir for en Marine-Kraftfahr Kompanie, en avdeling som skjøttet kjøretøyene til den tyske marine i Trondheim. I arkivet til Forsvarsmuseet Rustkammeret ligger det to mapper på denne leiren. Mesteparten av dokumentene omhandler tilstand og løsøre i de ulike byggene. Her er det også to kart, et tysk kart datert 18. april 1941 og et norsk kart som ikke er datert fra tiden like etter annen verdenskrig. På det eldste tyske kartet ligger det tre store verkstedbygninger og garasjer, en kontorbrakke og tre mannskapsbrakker.

Det norske kartet må antas å høre sammen med kopi av et oversendelsesbrev til Artilleriregimentet, datert 8. august, 1946. Her har det kommet til flere bygninger, bl.a. en bensinpumpe, skilderhus, vaktrom med mer. I leiren holdt Distriktskommandoens tøymester da til på sørsiden. I samme bygg holdt også Trondheim kommunes yrkesskole til, avdelingen som lå på Nidarø var kjent som bilskolen. Her hadde de blant annet Bren Gun Carriers som de tenkte å leie ut til skogbruket. Enden av den ene garasjen er merket "Ambulansebil, Fru Bibbi Larsen". Bibbi Larsen var formann i Norsk lotteforening og en av ildsjelene i bevegelsen i etterkrigstida. Et sted på Nidarø lå det også en bunker, kjent fra at man i januar 1947 klagde over en vannlekkasje der. Den er ikke å finne igjen på kartet og dens eksakte plassering er ukjent.

Tyskerne forlot leiren 11. oktober 1945. Distriktskommando Trøndelag tok over bygningene, men grunnen leiren sto på, tilhørte fortsatt Thomas Angells stiftelse. 5. Bilkompani var en av de første norske avdelingene til å flytte inn. 14. desember, 1945, talte kompaniet 218 mann. Første sjef for bilkompaniet som nevnes i arkivet var løytnant K. Sand, deretter nevnes en fenrik Henrik Bjørnstad. Løytnant og motstandsmannen Rolf Leer fungerte som adm-off. Bygningene var ikke i den beste stand, spesielt klaget bilkompaniet over dårlig elektrisk anlegg hvor sikringene gikk til stadighet på grunn av overledning. Så seint som et stykke ut i 1946 var det tyske krigsfanger som jobbet med mindre byggearbeider i leiren. Bilkompaniet ble oppløst 15. desember 1946, mens DKTs tøymester fortsatt holdt til der. Personell som ble holdt tilbake for å foreta avviklingen, ble innlosjert i leiren.

I mars 1947 ble leiren overdratt til Trondheim kommune. Betingelsene var at DKT fortsatt skulle disponere "den største del av midtre avdeling av vestre garasje" for lagring av biler. I tillegg skulle DKT stab ha en lukket garasje for to biler. Yrkesskolen skulle også overta vaktholdet i leiren, og sjåfør Larsen med frue flyttet inn i vakthuset.

16. juli fattet bystyret i Trondheim at «Brakke 5» skulle innredes til firemannsbolig, samtidig skulle et av byggene innredes til internatbygning for Trondheim kokk- og stuertskole. 26. april 1946, brøt det ut brann i en av bygningene etter et uhell med et sveiseapparat. Tyveri av bensin fra Forsvarets lagre i leiren var også et problem. 29. januar 1948 sendte Arsenalet i Trøndelag et brev til Distriktsingeniøren hvor de bad om at det ble satt opp et nettinggjerde mot Yrkesskolens garasje. Fra før var det et skille av tre, men dette var tydeligvis ikke godt nok. Det ble også byttet hengelås på de to garasjedørene som tyvene hadde kommet seg igjennom. Men så enkelt var det ikke. Kaptein G.S. Pedersen ved Distriktsingeniøren svarte i brev av 6. februar at sikringstiltakene som Arsenalet hadde bedt om ikke var gjennomførbare. Bilgarasjen var ikke militæretatens eiendom og dermed hadde ikke Distriktsingeniøren anledning til å benytte Garnisonens bevilgning til å dekke utgiftene til nettinggjerdet. I stedet ba han Arsenalet om å henvende seg til eier av garasjen som var Trondheim kommune.

Når Forsvaret var helt ute av Nidarø er ikke kjent, men leiren ble revet i starten av 1960-årene i forbindelse med byggingen av Nidarøhallen.

Luftfotografi over leiren fra Trondheim byarkiv: https://www.flickr.com/.../24917811535/in/photostream/ Bilder: Fra leiren 1946-1945, foto: Rolf Leer.

Kilde: Nidarø leir, Boks 234, Mappe 1397. Forsvarsmuseet Rustkammerets dokumentarkiv Brattberg, Tore, «Trondheim byleksikon» [Oslo] Kunnspasforlaget 1996. Engebretsen, Bjørn & Torvik, Martinusen, «Forsyningsgruppen/5. divisjon/senere DKT 1947-1957, Forsyningsregiment nr. 5 1957-1995» [Trondheim] Sentrum offset 1995.

Kilde