WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Den illegale pressevirksomheten i Trondheim

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Den illegale pressevirksomheten i Trondheim var ikke så omfattende som i andre store norske byer. Hovedgrunnen til dette var sannsynligvis at Trondheim var et av de farligste stedene i Norge å drive med slik virksomhet. Det notoriske nettverket til Henry Rinnan hadde infiltrert store deler av Trondheim by, og dette gjorde det i mange tilfeller svært vanskelig å gi ut illegale aviser uten å bli angitt til de tyske okkupasjonsmyndighetene.

Til tross for de vanskelige kårene blomstret illegale grupper blant kommunistene opp i Trondheim allerede sommeren 1940. Det var i den organiserte avholdsbevegelsen for ungdom – Norges Godtemplar Ungdomsarbeid (NGU) – at dette arbeidet for alvor skjøt fast. Carsten Wærdahl og tvillingbrødrene Tormod og Øistein Johnsen var viktige personer i denne bevegelsen. Wærdahl var leder for gruppen, og han startet sammen med Øisten Johnsen en av de første illegale avisene i Trondheim. Gjennom sin jobb i arkivet til den tyske bedriften Siemens hadde han blant annet tilgang til en stensilmaskin som kunne brukes til å stensilere opp illegale aviser. Denne avisen samt en annen avis ledet av Henry Thingstad, som også sprang ut fra kommunistene, var de to illegale avisene som dominerte den første tiden under okkupasjonen.

I det første året bestod den illegale avisen til Wærdahl og Johnsen kun av enkle A4-ark med nyheter skrevet ned fra radio. Først fra januar 1941 av kunne man snakke om en mer typisk avis bestående av flere sider med informasjon. Opplaget var sannsynligvis på rundt 1000. Avisen inneholdt nyhetsstoff og kommentarer til tyskernes propaganda. Behovet for informasjon økte imidlertid sterkt etter inndragning av radioapparater høsten 1941.

”Friheten” ”London-Nytt”.

Friheten 1943

Når det gjaldt selve arbeidsrutinene i Wærdahl og Johnsens avis var det Øistein Johnsen som skrev stoff, og Wærdahl mangfoldiggjorde stensilene. Johnsen fikk dem så tilbake igjen for distribusjon. Avisene kom ut sporadisk – av og til èn gang i uken, av og til kunne det ta litt lenger tid. Selve navnet på avisen forandret seg ofte – i en periode het avisen ”Friheten”; i en annen het den ”London-Nytt”. I avisens siste periode vet vi ikke hva den het. Årsaken til de hyppige forandringene var som regel at en annen hemmelig, større avis kom på banen med samme navn.

Både Wærdahl og Johnsens avis, samt Henry Thingstad sin, skulle imidlertid bli offer for angiveri. I februar-mars 1943 ble Thingstad sin avis infiltrert og rullet opp av Rinnan-banden, mens Wærdahl og Johnsens avis i oktober-november samme år ble infiltrert av en annen notorisk angiver – Karl Ludvik Adding. Begge opprullingene resulterte i mange arrestasjoner og henrettelser. Både Thingstad og Wærdahl måtte bøte med livet. Øistein Johnsen klarte å flykte til Åndalsnes, men i januar, 1944 ble han også arrestert. Johnsen slapp imidlertid unna med fengselsstraff, og ble i juni 1944 sluppet fri. Han valgte da å flykte til Sverige.

”Siste Nytt”

En annen illegal avis, som faktisk var den avisen som kom ut lengst i Trondheim, het ”Siste Nytt”. Avisen var basert på nyheter fra London og mannen bak avisen het Francis Bennett. Avisen kom ut hver eneste dag fra 1. januar 1943 til krigens slutt, bare med et fem dagers avbrekk. Selve arbeidet med å maskinskrive avisen fant sted i toppetasjen i Udbyes gate 5 hvor ekteparet Gunvor og Francis Bennett holdt til.

”I Krigstid”

I tillegg til ”Siste Nytt” var den illegale avisen ”I Krigstid” også en viktig kilde til informasjon. Avisen startet opp vinteren 1942/43. Den ble laget på museet i Erling Skakkes gate og kom ut med stensilerte nummer hver 14 dag. Redaktører var professor Arne Bergsgaard og konservator Ove Arbo Høeg. Avisen baserte sine nyheter på informasjon fra Oslo, svenske aviser, og London radio. I tillegg inneholdt avisen lokalt stoff. Avisen ble startet etter initiativ fra Hjemmefronten.

”Frihetens Forpost”

Sent i 1943 ble enda en ny avis startet av Kristian Skare og Egil Jørgensen. Skare jobbet på Reitgjerdet som pleier – her hørte han på radio og noterte nyheter fra London før han så tok med notatene til Jørgensen som var ansatt i Globusforlaget. I bok- og papirhandelen skrev de to av notatene på skrivemaskin og stensilerte de hemmelige nyhetene på en maskin som forretningen disponerte. Bok- og papirhandleren lå like ved Gestapos hovedkvarter i Kongens Gate. Pga av den farlige nærheten ble navnet på avisen ”Frihetens Forpost”. Avisen kom ut med en uke til 14 dagers mellomrom utover vinteren og våren 1944. Den inneholdt nesten utelukkende utenriksstoff og det gjorde det vanskelige å spore avisen. Mangelen på lokalstoff gjorde at avisen, for alt hva man visste, kunne ha sin opprinnelse i en hvilken som helst norsk by. Et interessant aspekt med denne avisen var at den ikke hadde kontakt med verken Hjemmefronten eller kommunistene. Avisen opererte derfor nærmest i et hermetisk lukket system – noe som faktisk var ganske uvanlig for illegale aviser under krigen.

Avisene ”I Krigstid” og ”Frihetens Forpost” måtte imidlertid legge ned virksomheten i løpet av 1944 fordi redaktørene i begge avisene følte at det begynte å ”brenne under føttene”. Allerede i pinsen 1944 ble virksomheten i ”Frihetens Forpost” lagt ned, og i desember 1944 ble ”I Krigstid” lagt ned da konservator Høeg måtte flykte til Sverige.

”For Friheten”

En siste illegal avis fra Trondheim som er verdt å nevne er ”For Friheten”. Utgivere var bokhandler Rolf Rydling og journalist Per Opøien som hadde bakgrunn fra Møre Dagblad og den nå nazikontrollerte Adresseavisen. Trykkesjef for avisen var Viggo Moholdt som var ansatt i firmaet A. Holbæk-Eriksen & Co A/S der han var reisende selger fra 1939 av. Hans ansettelse her medførte at han hadde rikelig tilgang til papir og utstyr. Normalt kom avisen ut i tre nummer i måneden. Avisen inneholdt både utenriksstoff og lokalt stoff. Den ble utgitt fra våren 1944 til krigens slutt. Mye av informasjonen avisen trykte kom fra London radio. Opøien hadde nemlig en hemmelig radio sydd inn i en puff i hjemmestuen. Dette skulle vise seg å være et ideelt hjemmested - selv under en tysk razzia av huset ble ikke radioen funnet. Også Moholdt hadde tilgang til radio som han lyttet jevnt og trutt på. Moholdt bodde vegg i vegg med et tysk bensinlager, men tyskerne fattet aldri mistanke.

”For Friheten” kom i gang på oppfordring fra Hjemmefronten, og den hadde mye og god kontakt med Milorg. Avisen hadde også kontakter i Sverige. Opplaget lå på ca. 1000 aviser og fordelingen skjedde via hjemmestyrkene. En god del av avisene ble faktisk distribuert ved at den ble gjemt i en barnevogn som tilhørte Rolf Rydling og kona hans. Fru Rydling kom innom første etasje hos Holbæk-Eriksen, som på dette tidspunktet var en bok- og papirhandel. Her fikk hun en innpakket bunke ferdigtrykte aviser som hun så gjemte under ungen sin før hun stille forlot butikken og startet distribusjonen. Avisen unngikk under hele krigen å komme i dramatiske situasjoner.

De avisene som hittil har vært omtalt utgjør de største, og slik sett, de viktigste illegale avisene som sirkulerte i Trondheim under okkupasjonen. Likevel finnes det flere eksempler på mindre aviser som gjerne kom ut i et begrenset tidsrom. I tillegg finnes det aviser som vi ikke vet særlig mye om utover det faktum at de faktisk eksisterte. ”Krigsoversikt”, ”Folkets Røst”, ”Norges-Posten”, ”Trøndelag”, ”Nytt fra Trøndelag” og ”Trøndelag under nazistyret” er eksempler på mindre aviser og illegale aviser som vi vet eksisterte, men som vi ikke har så mye informasjon om.

Oppsummert kan vi konkludere med at Trondheim hadde en lavere produksjon av illegale aviser enn de andre store byene i Norge. Sannsynligvis er dette, som nevnt innledningsvis, hovedsakelig et resultat av de sterke angivernettverkene i byen, som jo blant annet klarte å rulle opp de første kommunistkontrollerte illegale avisene som oppstod. Likevel dukket det til stadighet opp nye aviser produsert og distribuert av menn og kvinner som risikerte livene sine ved å spre informasjon til Trondheims innbyggere.

Se også


Kilde

  • Kristian Jensen (Prosjektmedarbeider ved Universitetet i Bergen - Institutt for Informasjons- og Medievitenskap). Basert på kapittel 9 i Hermann Hansen og Per Kristian Orset sin bok ”Mellom Linjene – Trondheimsavisene under krigen” (1985).


Eksterne lenker