WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


De Nødlidendes Venner

Fra WikiStrinda
Revisjon per 31. des. 2021 kl. 12:38 av Sture (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
De nødlidende venners lover

Selskapet De Nødlidendes Venner ble stiftet av fremtredende borgere og embetsmenn i Trondhjem på et møte i Stiftsgården 8. november 1827. Selskapet er kjent som grunnlegger av Norges første barneasyl (fristed for barn, direkte oversatt).

Ideen oppstod blant medlemmene i klubbselskapene «De borgerlige» og «Harmonien». General Paul Hansen Birch og grosserer og skipsreder Fredrik Bing var to sentrale personer i arbeidet for De Nødlidendes Venner. Ved siden av å være byens kommandant var Birch engasjert i fattige barns velferd og i utviklingen av almueskolen. Han regnes som initiativtager til selskapet og var selskapets første formann.

Da Birch ble utnevnt til generalkommisær og flyttet til Christiania i 1831, overtok Fredrik Bing formannsvervet. Han var kjent som en av byens store velgjørere og arbeidet utrettelig for asylene og barnas velferd og trivsel helt til han gikk av som formann for «Byens Asyl» i 1851, 84 år gammel.

I selskapets første lovtekst står det: «Dets formaal er at afhjælpe Trang og udbrede Arbeidsomhed». Midlene for å nå disse målene er å gi «Penge-Undertøttelse til værdige Trængende», å skaffe arbeid, gi dem pleie og legemidler og «Ved flittig Skolegang at afholde Børn fra Betlerie». Videre står det i lovteksten at direksjonen skal bestå av tolv personer, seks av hvert kjønn. Hvilket var både sjeldent og radikalt på den tiden. Etter hvert som fattigkommisjonen fikk større bevilgninger for å avhjelpe den rene nød, valgte selskapet å prioritere formål som offentligheten ikke maktet å ta seg av. På generalforsamlingen i 1831 ble selskapets første prioritet å sørge for «Fattige Skolebørns Beklædning». På den tiden var fattige barns klær og sko ofte av en slik forfatning at det hindret skolegang i dårlig vær og på vinterstid.

De første årene bestod inntektene av medlemskontingenter og tilfeldige bidrag. Et større bidrag fra kong Carl Johan i 1834 og årlige bidrag fra kongen fra 1836 og fram til 1882 gjorde selskapet i stand til å utvide virksomheten. Birchs vennskap med Carl Johan har trolig hatt betydning for kongens bidrag. Kongens støtte ga selskapet økt status og medvirket til økende engasjement fra byens embetsstand.

Tellefsengården, Dronningens gate 48

I 1837 besluttet selskapet å opprette et asyl eller pleieskole for førskolebarn av fattige foreldre i Trondheim etter ide og erfaringer med barneasyl i København. Barneasylet første lokaler var i Tellefsengården, Dronningens gate 48, hvor de fikk gratis leie av Carl Johans arbeidsstiftelse.

I 1840 tok De Nødlidendes Venner initiativ til å etablere barneasyl i forstedene Ihlen og på Bakklandet. Selskapets dominerende oppgave ble nå å følge opp barneasylene. I 1849 ble loven fra 1827 tilpasset den nye virksomheten. Formålsparagrafen ble endret til: «Formålet er at afhjælpe Trang, navnlig ved at befordre Asylvæsenets hænsigtsmessige fremme». Dette skulle gjøres ved å understøtte «de Asyler der ere eller vorde opprettes hersted» og som ville slutte seg til Selskapet. Opptakene til barneasylene skulle ta hensyn til sosiale «indikasjoner» og omfattet barn fra 2 år til skolepliktig alder.

Selskapet skiftet navn til Trondhjems Asylselskap i 1858. I 1938 ble aktiviteten i barneasylene tilpasset moderne barnehagevirksomhet.

Presteskapet og de lokale menighetene fikk stadig større innflytelse i selskapet etter at barneasylene ble etablert og lovene ble endret i 1849. Fra 1862 var Nidaros biskop øverste leder, mens prestene engasjerte seg i styret av barneasylene i sine menigheter. Dette gav en fast tilknytning til kirken.

I følge vedtektene (revidert i 2016) er formålet til Trondhjems Asylselskapet å eie og drive barnehager som bygger på kristen tradisjon og kristent verdigrunnlag. Selskapet driver i dag syv barnehager.

Se også

Kilder

  • Arild Thomassen
  • Sverre Sletvold. Trondhjems Asylselskap - De nødlidendes venner 1827 - 1977
  • De Nødlidende Venners lover
  • Nettsiden til Trondhjems Asylselskap