WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Carl Fredrik Motzfeldt

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Stiftamtmand C. Motzfeldt
Carl Frederik Motzfeldt, født 3. april 1808, fødested Fredskjær i Rygge, Østfold, død 24. juni 1902, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag. Embetsmann og politiker. Foreldre: Generalmajor Carl Motzfeldt (1740–1816) og Frederikke Elisabeth Wessel (1779–1857). Gift 24.2.1842 med Marie Erneste Birch (24.10.1815–1.4.1889), datter av generalmajor Paul Hansen Birch (1788–1863; se NBL1, bd. 1) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Fetter av Peter Motzfeldt (1777–1854); svoger av Christian Birch-Reichenwald (1814–91).

Carl Motzfeldt tilhørte en gammel embetsmannsslekt, men han viste stor evne til å tilpasse seg en ny tid. Han satt som stiftamtmann i Trondheim i 37 år, og spesielt viktig var hans arbeid for bedrede kommunikasjoner i det nordafjelske Norge.

Motzfeldts farsslekt var bærer av sterke militære tradisjoner, som han brøt. Etter examen artium 1827 valgte han jusstudiet og ble cand.jur. 1838. Mens han var student, ble han 1834 ansatt som kopist i Revisjonsdepartementet, og 1843–54 var han kongelig fullmektig. I departementet var han medlem av redaksjonen for Storthings-Efterretninger 1845–51 og 1847–54 av redaksjonen for Departements-Tidende. 1839 var han sekretær i den første unionskomité og 1852 i komiteen om Christiania bys utvidelse. Han var medredaktør av Den Constitutionelle 1841–42 og skrev der en rekke artikler om unionssaken.

1854 ble Motzfeldt utnevnt til stiftamtmann i Tromsø og amtmann i Finnmark, og 1857–94 var han stiftamtmann i Trondheim og amtmann i Søndre Trondhjems Amt. Han var stortingsmann 1857, 1858 og 1868–76 og var formann i en rekke komiteer, som konstitusjons-, bank- og veikomiteen. Motzfeldt var en konservativ politiker, men gikk på Stortinget inn for at statsrådene skulle ha adgang til tinget. Frederik Stang karakteriserte i den forbindelse den omkring 70 år gamle stiftamtmann som “en Bængel af en Gutunge, der aldrig kommer ud over Slyngelaarene”. 1878–93 var han medlem av representantskapet i Norges Bank.

Motzfeldt var preget av en en utrettelig virketrang og viste stort engasjement i en mengde saker. Han var opptatt av kommunikasjoner og arbeidet bl.a. for utbygging av kystrutefarten. Viktigst var hans arbeid med jernbanesaken, hvor han forsvarte trønderske interesser med stor intensitet. Dette resulterte i at Størenbanen åpnet 1864. Motzfeldt ønsket å forlenge banen og agiterte på Stortinget 1872 for Røroslinjen, da denne var av vital betydning for Trondheims næringsdrivende, som eide Røros kobberverk. Dessuten arbeidet han for å bygge en mellomriksbane, og det ble nedsatt en komité for å arbeide med saken. Motzfeldt var komiteens formann, og hans synspunkter vant frem. Stortinget vedtok 1872 å bygge både Rørosbanen (åpnet 1877) og mellomriksbanen over Meråker (åpnet 1882).

Trondhjems tekniske læreanstalt, som kom i drift 1870, ble til på Motzfeldts initiativ, og hans sønn Arthur ble elev. 1876 startet Motzfeldt arbeidet med å opprette et brennevinssamlag i Trondheim. Ellers mente han at det var nødvendig med tidsmessige forbedringer i næringslivet, og han uttalte at de gamle handelspatrisierne ikke utnyttet de mulighetene som en ny tid gav. Hans interesse for næringslivet medførte at han ble æresmedlem av Søndre Trondhjems Amts Landbrugsselskab, Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme og Trondhjems Handelsstands Forening.

Motzfeldt ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1860 og til kommandør av 1. klasse 1873. Samme år bar han dronningens kroningskåpe ved Oscar 2s og dronnings Sofies kroning i Nidarosdomen. Han var også kommandør av den svenske Nordstjärneorden.

Carl Motzfeldt var preget av en lys fremgangstro, som han forente med seig arbeidskraft og fremragende praktiske evner. Allerede i levende live var den patriarkalske stiftamtmannen sterkt myteomspunnet.

Han var stiftamtmann i Søndre Trondhjems amt 1857 - 1894.



Fylkesmenn i Sør-Trøndelag

Omfatter også stiftamtmenn i Trondhjems stiftamt (1662-1918),
amtmenn i Trondhjems amt (1687-1804)
og amtmenn i Søndre Trondhjems amt (1804-1918
).

Claus von Ahlefeldt - Ove Bjelke - Joachim Frederik Vind - Hans Kaas - Iver von Ahnen - Christian Reitzer - Jacob Benzon - Ulrik Christian von Nissen - Christian de Stockfleth d.y. - Frederik Rantzau - Diderik Otto von Granbow - Georg Christian Oeder - Johan Vibe von der Osten - Wilhelm Frimann Koren - Thorkel Jonsen Fjeldstad - Gebhard Moltke - Frederik Adeler - Erik Must Angell - Hilmar Krohg -Frederik Christopher Trampe - Fredrik Riis - Karelius August Arntzen - Carl Fredrik Motzfeldt - Lars Otto Roll Grundt - Harald Bothner - Odd Sverressøn Klingenberg - Johan Cappelen - Ivar Skjånes - Thor Skrindo - Nils Lysø - Einar Moxnes - Reidar Due - Roald Eriksen - Aage Rundberget - Kåre Gjønnes - Jørn Aksel Krog - Brit Skjelbred




Kilde

  • Terje Bratberg- Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker